Sniktitt

Reisebrev del 3

Gamer.no har i år sendt Erling Ellingsen og Kjetil Aakvik Gogstad til Los Angeles for å dekke E3. Som en ekstra bonus vil de prøve å skrive daglige reisebrev om selve turen. Her er det tredje brevet, noe forsinket på grunn av PC-problemer hos forfatter. Kjetil har blant annet møtt sin store Gud, Tony Hawk, siden sist.

Gamer.no har i år sendt de to medarbeiderne Erling Ellingsen og Kjetil Aakvik Gogstad til Los Angeles for å dekke den store spillmessen E3. I løpet av uken de er i USA vil de holde oss oppdatert med det nyeste av nye fra spillverdenen. Gamer.no har fått ordnet mange spennende avtaler og vil gi dere lesere en mengde saftige artikler i ukene som kommer. Som en liten ekstra bonus vil de prøve å skrive daglige reisebrev om selve turen og spe litt på med nyheter de ikke får plass til i andre artikler. Både Erling og Kjetil skriver disse reisebrevene, selv om bare en av dem går frem som forfatter.

Nå er det sent på kvelden onsdag og vi har såvidt overlevd første dag på messa. Etter en rask frokost, nei forresten, atter en gang hoppet vi glatt over frokost. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å være adskillig kilo lettere når jeg sitter mine slitne ben på norsk jord igjen. Det blir lite mat, mye gåing og lange kvelder. I alle fall, messa begynte tidlige på onsdag morgen. Vi satte oss i den fete bilen og cruiset ned mot LA Convention Center. Så klart bommet vi litt på noen veier og endte som vanlig opp i noen mindre heldige nabolag. Det skulle være vest lang Wilshire, ned Figueroa, inn på Pico og inn i parkeringshuset. Det kartet unlot å fortelle var at Figueroa Street var enveiskjørt, i feil retning.

Vel, da gikk det som det gikk og vi endte opp i et nabolag bebodd av uteliggere og fattigfolk. Begge to var raske til å smelle ned dørlåsene og det var på tide å se hva bilen var god for. Heldigvis ligger de fine og de slitne nabolagene tett på hverandre i LA. Vips var vi ute av "slummen" og framme ved messa. Vi hadde allerede sett bittelitt av messa på mandag når vi dro for å registrere oss hos pressekontoret. Nå derimot var det the real thing. Det var drøssevis med folk over alt og halvnakne damer sto på hvert et hjørne. Ikke var de av den slitne typen vi har sett på hjørnene og rekende gatelangs på Sunset Boulevard heller. Dette var de velkjente booth-babes. Mer om dem i en senere artikkel. Etter å ha blitt registrert inn stilte vi oss i kø for å komme inn i den ene av hallene, E3 går over flere gigantiske haller. For de av dere som husker dekningen vår av ECTS i fjor høst kan jeg si at bare lobbyen alene på E3 er større enn hele hallen ECTS lå i. Med andre ord ganske så enormt. Messen er en orgie i lys, lyd, folk i kostymer og som tidligere nevnt; lettkledde damer med struttende silikonpupper.

Vi hadde en del avtaler i løpet av dagen og valgte raskt å gå hver vår vei. Jeg hadde ikke noen avtaler før jeg skulle møte TDK for å kikke på en del av deres spill. Etter jeg hadde vært hos TDK tok jeg turen til Activision sin heftige bås. Her viste de frem en rekke urkule spill. Mine to favoritter så lang er de kommende spillene True Crime: Streets of LA og Tony Hawk Underground. Jeg fikk prøve True Crime, et spill som kan skryte av 160 kvadrat-miles med riktig modellerte LA-gater. Det var ganske heftig å kunne kjøre rundt i de sammen gatene i spillet som jeg har kjørt i hver dag mens vi har vært i L.A. Forskjellen var så klart at jeg kunne rappe biler og kjøre så fort jeg ville. At jeg kunne slenge en pistol ut vinduet hjalp på det også. Det er ikke noe jeg personlig ville gjort i det virkelige liv, men det skjer hver dag her i L.A.

Vi har sett en del på lokale nyheter på kveldstid her borte. Det er grymme saker de forteller der. Forrige kvelden var fem personer blitt skutt i en drive-by shooting, resultatet var to døde og to hardt skadde. Samme dag ble en politimann
slått til døde av en gal 24 åring, med sin egen politikølle. Alt ble presentert i korte oppsummeringer på TV. I det hele tatt et sykt, sykt sted. Vi tror spillene bare er fantasi, men i deler av L.A. er virkeligheten hvor folk lever i hver dag.

Videre til noe litt hyggeligere. Det kommende Tony Hawk-spillet er helt ulikt de forrige. Her kan du kjøre biler, rullebrett eller hva enn du måtte finne rundt omkring i byen. Det hele ser meget lovende ut, og mye røffere enn de tidlgere spillene. Ok, nå orker jeg ikke holde meg lenger. Spillet blir fett, men ingen ting er fetere enn det som skjedde ca. halv fem den dagen Tony Hawk selv var der for å skrive autografer. Gjett hvem som gladelig sto i 45 minutter kø for å møte den levende legenden. That's right: Me! Jeg skal ikke bli for fjortiss her nå, men jeg må innrømme at Tony er den største helten i livet mitt. Han er guden av skating og en helt rå type. Jeg har sett opp til karen i over 15 år, og endelig skulle jeg få møte han i levende livet. Jeg kan trygt si at jeg hadde gelé i knærne.

Når jeg endelig kom fram til typen som satt der ved et bord og signerte ante jeg nesten ikke hva jeg skulle ta meg til. Dette var større enn å møte Elvis, Gud og Kong Harald på en og samme gang. Når han spurte hvordan det sto til med meg kunne jeg ikke annet enn å innrømme at jeg var litt satt ut. Jeg fikk tatt bilde av meg og Tony som dere ser og fikk tre plakater signert. En til meg selv, en til min kjære bror Andreas (også en stor fan av Tony) og en til Kristoffer, beste kompisen min som om mulig digger Tony enda mer enn meg. Ingenting som kan skje senere på E3 kan i det hele tatt kommer opp mot det her. Rett og slett sykt! Det skjedde fint lite denne kvelden, Erling skrev en hel haug med artikler mens jeg lå og så på TV. Laptopen min er fortsatt helt dau. Jeg blir bare mer og mer oppgitt for hver dag som går. Det her har jeg sittet i presseloungen og skrevet, på en flott gammal maskin med Windows 98 og amerikansk tastatur (uten norske tegn, til stor ergelse for redaktøren - red. anm.). Vel, jeg fikk nå i alle fall skrevet det til dere. Enjoy!

Kommentarer?Diskuter artikkelen i forumet eller på vår IRC-kanal

Relaterte artikler:

Relaterte linker:

Siste fra forsiden