Anmeldelse

Republic: The Revolution

Konseptet bak Republic: The Revolution (heretter bare Republic) er like genialt som det er uvanlig i dagens spillmarked. Etter Sovjetunionens fall ble det som de fleste vet dannet en hel rekke "nye" stater, og svært mange av disse har hatt problemer med korrupsjon, fattigdom og til og med halvdiktatoriske ledere.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Ensformig gameplay
Alt dreier seg nemlig om oppslutning, og for å vinne en bydel går du stort sett gjennom en ganske enkel og ensformig prosedyre. Du begynner med å kapre all nøytral oppslutning ved å bruke en eller to "gain support" handlinger. Så gjør du motstanderens oppslutning om til nøytral oppslutning ved å bruke en svertende handling. Etter det bruker du en "gain support" igjen. Dette gjør du med hver fraksjon som er representert, inntil du har all oppslutningen. Noen ganger prøver de å gjøre det samme med deg, men da setter du bare i gang en "gain support" handling, og du får oppslutningen tilbake med en gang. Av og til må du sverte dem litt først (hvis de knabber alle de nøytrale stemmene før du får gjort det).

Spillet har også en forstyrrende "kampanje". Du har hele tiden et eller annet oppdrag, og selv om disse kan virke ganske interessante (f.eks. ta spennende bilder av byens borgermester sammen med prostituerte), så løses de stort sett ved å gjøre akkurat det samme som du gjør resten av spillet, bare innenfor bestemte rammer. Stort sett blir derfor disse oppdragene ingenting mer enn en distraksjon som hindrer deg i å gjøre det du faktisk vil. Dessuten kan slike skriptede hendelser av og til påvirke spillet kraftig, noe som kan føles litt urettferdig.

Forferdelig førsteinntrykk
Mitt første møte med Republic var ikke akkurat optimalt - spillet virket faktisk ikke. To sekunder etter at jeg hadde dobbeltklikket på spillikonet kom den fryktede blåskjermen og fortalte meg at ting absolutt ikke var som de skulle. Jeg stresset og stresset, men uansett hva jeg gjorde skjedde akkurat det samme. Republic ville ikke kjøre. Det som skulle vise seg å bli redningen var en no-cd crack som jeg lastet ned fra et av Internetts mer lugubre hjørner. Det var med andre ord spillets kopibeskyttelse som ikke taklet maskinen min. Dette er uakseptabelt. Når folk kjøper svindyre spill i butikken forventer de å slippe å måtte få hjelp av en gjeng med pirater for å få spillet til å kjøre.

Republic har blitt forsinket flere ganger, og den siste forsinkelsen skyldtes i følge Eidos at det ble laget et opplæringsmodus. Det slår meg som ganske underlig at dette ikke hadde blitt laget før, da Republic er et komplisert spill som tar lang tid å komme inn i. Hadde skaperne tenkt på dette tidligere, hadde dessuten opplæringsmodusen antakelig vært langt bedre enn det den er (for den er faktisk rimelig dårlig). Hvis du i det hele tatt vil få noe nytelse ut av spillet må du vie det mye tid, for sjansene er nemlig store for at du famler i blinde de første timene du spiller. Heldigvis er den medfølgende fargemanualen ganske god.

Spillet har imidlertid en del positive sider også. Motstandernes intelligens er svært høy, noe som gjør det ganske fornøyelig når du vinner over dem. Et annet positivt element er at selv om gameplayet er svært lineært kan du flere ganger velge hvilken vei du vil gå for å komme til makten. Dessuten er spillets grunnidé ganske god. Det er gøy å ta over makten i byene, men dessverre er det ikke like gøy andre og tredje gangen som første gangen. Spillet foregår i tre byer, og du må gjennom de samme fasene i hver av disse.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden