Sniktitt

Return to Castle Wolfenstein

Det originale Wolfenstein 3D spillet kom ut mai 1992. Vi skal ikke gå dypere inn på historien bak dette spillet, men det definitivt starten på en ny era innen førsteperson skytespill.

Side 1
Side 2

AI er en svært viktig brikke
Det å plaffe ned menneskelige fiender, så vel som zombier og andre vesener er i og for seg ikke noe nytt. Og disse zombiene er ikke akkurat kjent for å være spesielt intelligente, hvilket betyr en dårlig AI. Så hvorfor skulle denne oppfølgeren få en slik stjernestatus som enkelte hevder? Endel av denne overbevisningen stammer fra E3 messen i Los Angeles tidligere i år.

For nettopp på den messen viste Jeremy Lupyies fra Activision fram litt fra spillet. En av de første punktene han var innom under fremvisningen, var den fenomenale AI-en. Dens intelligens har allerede blitt overhalt to ganger, og resultatet er grensesprengende. Nå snakker vi ikke lenger om zombier, men om de mer menneskelige fiendene vi skal bekjempe. De gjenkjenner skudd, og de er ikke blinde som på mange andre spill. Hvis det ligger en død person på bakken ønsker de å finne ut hvorfor. Likeledes om det hviner en kule forbi hodet dems for så å treffe veggen bak. De stiller spørsmål til alt som skjer rundt dem, og tar avgjørelser på bakgrunn av det.

Tidligere denne måneden så jeg en filmsnutt på Gamespot UK, jeg tror den var fra ECTS i London. Også der ble resultatet av lang tid med AI programmering vist fram for pressen. Spesielt kunne en legge merke til hvordan fiendene trakk seg tilbake da de merket at vi hadde et betydelig kraftigere våpen. De forstod altså at de ikke hadde noen sjanse, og løp hver sin vei for å forberede seg på et samlet motangrep. Når fienden går tom for ammunisjon forsøker den så fort som mulig å komme i dekning for å lade våpenet. Når han er ferdig med det kommer han straks tilbake for å drepe deg.

Superintelligente motstandere
Det var også meget interessant å se hvordan AI-en oppførte seg da den ble møtt en mot en i et middels stort rom. Den veltet et bord over på skakke, slik at det kunne brukes som et skjold, og kastet seg bak det for å komme seg i dekning for deretter og spy ut flammer fra flamme kasteren sin slik at det ble umulig å komme til. Det var utrolig stilig å se på, og det samme kan du som spiller også gjøre med en rekke møbler og andre ting du finner i spillet.

Du bør også unngå å bruke samme taktikk hele veien, i og med at dine motstandere faktisk tar lærdom av deg. Over tid lærer de deg å kjenne slik at lett kan overmanne deg. Det kan være en tabbe å legge seg i skjul et sted for å leke snikskytter, før du vet ordet av det har de omringet deg og er klare til motangrep. Det er dette som skal gjøre Return to Castle Wolfenstein til en spennende, og meget underholdende single player opplevelse.

At Gray Matters har brukt så mye energi på å gjøre AI-en er virkelig godt nytt. Er det noe slike spill trenger så er det nettopp det, og det er antageligvis det viktigste med et FPS spill nå om dagen, med mindre du kun spiller på nett mot folk som deg selv. Skal en skape noe nytt og spennende må en legge lista enda litt høyere, slik at tittelen ikke drukner blant andre utgivelser i denne sjangeren. Det er nettopp bedre AI vi trenger nå.

Konklusjon
Det er ingen som vet når Return of Castle Wolfenstein er å finne i hyllene, men det er egenting like greit. Id Software er ikke blant de som forhaster seg med datoer, de gir ut spillet når det er ferdig, og det er rett og det liker vi. Dette spillet kommer til å bli en suksess fra dag 1. En skikkelig storyline, meget god AI og detaljert grafikk er 3 gode grunner.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden