Anmeldelse

Richard Burns Rally

Har du lagt merke til at Petter Solberg har en stygg tendens til å se litt åndssvak ut når han kjører rally? Hvis du lurer på hvorfor kan du lære mye av Richard Burns Rally. Her har du nemlig ikke tid til å bry deg om hvordan du ser ut mens du spiller.

Side 1
Side 2
Side 3

Rom for forberdinger
Richard Burns Rally bærer et visst preg av å være første spill i en ny serie. Det kunne godt ha kommet med mer innhold, som flere biler og baner. Det er litt trist at spillets eneste asfaltrally er så fullt av hårnålssvinger at du aldri egentlig får opp farten, og det er også litt leit at det ikke finnes flere raske grusrally i stil med USA-ralliet (som jeg personlig synes er det morsomste i spillet). Spillet kommer med åtte biler og mangler enkelte viktige rallybiler (som Ford Focus og Skoda Octavia). Det kunne dessuten vært morsomt med enkelte eldre bonusmodeller, slik vi ofte får i andre spill i samme sjanger. Mesterskapsmoduset er også litt fantasiløst - det hadde vært artig om du måtte starte i det små og fikk tilbud fra større og viktigere lag etter som du gjorde det bedre. Jeg føler også kartleseren kunne vært litt mer konsistent - slik det er nå er det til tider vanskelig å stole hundre prosent på det han sier.

Spillet kommer med mulighet for at opp til fire spillere kan kjempe mot hverandre på samme PS2. Det finnes ingen muligheter for delt skjerm, og det er heller ikke mulig å spille på Internett. Da det stort sett tar ganske lang tid for en spiller å kjøre en fartsetappe kan det bli litt mye venting, og det er derfor ikke like morsomt å spille dette sammen med andre som det kunne ha vært, hvis spillet for eksempel hadde kommet med delt skjerm eller mulighet for å kjøre mot spøkelsesbiler på nettet. Brukergrensesnittet er stort sett greit og enkelt å bruke, men det blir mange lastepauser, og en del av de mange menyene kunne virkelig ha vært tjent med et "tilbake til hovedmenyen"-valg. Litt irriterende er det også at du kun kan lagre spillet akkurat etter at en etappe er fullført. Når du er ferdig med et rally må du lagre etter siste etappe, noe som vil si at hver gang du laster denne posisjonen igjen må du gjennom en rekke skjermer (og lastepauser) før du får kjøre den første etappen i det neste rallyet.

Troverdige omgivelser
Grafikken har et svært naturlig preg over seg, og omgivelsene føles som virkelige landskaper og ikke bare kulissene til et bilspill. Det meste av spillet foregår i skoger og andre øde områder, og omgivelsene er aldri iøynefallende, men de virker alltid autentiske. Dessuten er de rimelig varierte, og de fleste rallyene kommer med flere svært ulike typer omgivelser. Når du ikke spiller, men rett og slett bare sitter og studerer det som skjer på skjermen, legger du merke til en rekke svakheter med grafikken som forsvinner fullstendig når du kjører. Trærne kunne vært bedre, tilskuerne kunne vært i 3D, bilene kunne vært mer detaljerte (og kunne tatt langt mer synlige skader i kollisjoner) og så videre, men faktum er at så lenge du konsentrerer deg om selve spillingen virker det som du kjører på ekte veier, og dette er en følelse Richard Burns Rally er et av få spill som klarer å tilby.

Lyden av bilene blir generert i sanntid basert på det motoren driver med, og skader du enkelte deler av bilen vil du kunne høre det på lyden. Dette er tydeligvis noe utviklerne er svært stolte av, men for at du skal legge merke til kvaliteten er du helt nødt til å se handlingen fra støtfangeren eller innenfra bilen. Det er forresten svært vanskelig å høre forskjell på de ulike bilene i spillet, de høres rett og slett veldig like ut alle sammen. Lyden av underlaget er svært godt utført, og det å kjøre på en vei med grov grus høres for eksempel svært annerledes ut enn det å kjøre på en mer sandaktig overflate. Kollisjonene er lydsidens svakeste ledd, og høres langt fra tilfredsstillende ut. Tittelmelodien fengende og godt laget, og det samme gjelder musikken som spiller i depotet, men det som presenteres sammen med repriser av løpene er rimelig middelmådig. Det er ingen musikk under selve spillingen.

Konklusjon
Det ville være lett å gi dette spillet dårligere karakter på grunn av den høye vanskelighetsgraden, men det ville også være fullstendig meningsløst. Richard Burns Rally er ikke ment for de som tror at det å kjøre rallybil er noe en klarer etter fem minutters øvelse, og spillet kommer helt klart ikke til å falle i smak hos alle. Men for de av dere som ønsker dere en ekte rallysimulator, er Richard Burns Rally det dere har ventet på - rallyspillenes svar på Grand Prix Legends. Ja, det har en del svakheter i forhold til etablerte titler, men alt dette glemmes når du sitter med munnen åpen som Petter Solberg og føler det som om du er ett med bilen der den suser gjennom skogene.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden