ANMELDELSE: Rock Band: The Beatles
Anmeldelse

Rock Band: The Beatles

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Om du ikke har hørt om The Beatles har du antakeligvis heller ikke hørt om slike ting som telefon, sjokolade, genser eller leverpostei. Verdens mestselgende band gjennom tidene slo gjennom på starten av 60-tallet og regjerte hitlister verden over, helt til de brøt opp i 1970. Fenomenet som var The Beatles tok verden med storm og nå har de dukket opp i konsollversjon for å gjøre det igjen. Kom igjen Beatles, don’t let me down!

Magical Mystery Tour

Det første man blir servert når man starter spillet er en introduksjonsvideo som det kommer til å gå gjetord om i lang tid. Her får man servert en animasjonssekvens som på to og et halvt minutt tar deg gjennom en rekke viktige øyeblikk i bandets karriere, ispedd surrealistiske animasjoner og en herlig medley av Beatles-låter. Denne lille sekvensen skaper uventet mye entusiasme, ståpels og frysninger.

Skal bare lade opp blitsen...
Skal bare lade opp blitsen...

Om man ikke ønsker å tråkke i gang med karrieren umiddelbart, kan man øve seg på enkeltsanger eller varme opp i treningsmodusen. Karrieremodusen er dog spillets hoveddel og her starter man slik The Beatles gjorde, med gjennombruddskonserten i The Cavern i Liverpool, 1963. Her starter man med å rocke fletta av et overbegeistret publikum, før man flyr over dammen for å opptre i The Ed Sullivan Show i USA og sveipe hele landet av føttene.

Gjør deg klar for fullsatte stadioner, fistelhylende kvinnefans og potteklipper av en annen verden, med spillfigurer som både ser ut som og beveger seg som originalene. I karrieremodusen får du videre anledning til å bli med inn i studio i innspillingen av plata Abbey Road. Det hele avsluttes med den helt spesielle avslutningskonserten som fant sted på toppen av Apple Corps-bygningen i London. Musikken og stemningen vekkes til live og det funker, funker, funker!

For hver nye bane får man se spillelisten for hvilke sanger som skal spilles. For hver sang vises vanskelighetsgraden på den enkelte sangen, både for bandet som helhet, men også for hvert individuelle bandmedlem. Historiemodusen er ikke låst til én spesifikk vanskelighetsgrad og dermed står man fritt til å velge å velge ferdighetsnivå for hver enkelt sang. Mellom konsertene og opptredende vil du bli servert animerte introduksjonsvideoer som på kronologisk vis tar for seg gruppas fantastiske karriere, selvsagt akkompagnert av herlige toner fra John, Paul, George og Ringo.

You say you want a revolution?

Hver opptreden man gjør er forskjellig fra den forrige og gjør at karrieremodusen fremstår som variert og spennende, med alt fra hylende fans i en fullstappet Shea Stadium, til en helt folketom opptaksseanse i platestudioet.

En av mange herlige musikkvideoer
En av mange herlige musikkvideoer

Uansett hvor man setter sin fot får man anledningen til å berike verden med et variert låtutvalg fra det som med rette kan kalles tidenes beste band. Ingen referanser nevnt, kun subjektiv ytring.

Spillet gir en slags innsikt i hva for et mangesidet band The Beatles var. Fra deres sukkersøte begynnelse med naive sanger om kjærlighet, til det mer surrealistiske, psykedeliske som de etter hvert eksperimenterte med. Denne utviklingen kommer godt frem i spillet, gjennom eskaleringen i historiemodusen og fantastiske videosekvenser mellom brettene. Her har noen virkelig tatt seg bryet med å skape en helhetlig pakke fremfor bare et musikkspill. Når man fullfører en sang blir man tildelt en til fem stjerner basert på fremførelsen og for både for tre og fem-stjerners prestasjoner låses det opp ekte arkivbilder av bandbesetningen. Med disse bildene kommer det også lite kjent informasjon tilknyttet den respektive sangen. Når man har samlet nok slike bilder vil man låse opp ytterligere bonusmateriale, slik som en særdeles sjelden og uoffisiell lydinnspilling med julehilsener og tullete småprat fra gutta i bandet.

Siden spillet er tro til virkeligheten finnes det ingen ekstraordinære hendelser, slik som bosskamper mot djevelen eller lignende, bare ekte, god gammeldags rockemusikk uten tilsatt sukker. I opptaksstudioet for Abbey Road får man virkelig en smak av gruppas mer eksentriske side. Prøv bare ”Within or without you / Tomorrow never knows”, så får du se. Ikke bare er gitarlyden byttet ut med indiske klimpreinstrumenter og merkelige syntheffekter, men også videoen som vises mens sangen foregår, antyder at dette var en periode der bandet krydret hverdagen med mer enn bare oregano.

The Killers?
The Killers?

Så du koser deg med spillet og søker etter flere utfordringer? Vel, plukk opp telefonen og come together! Aldri før har det nemlig vært artigere å spille sammen med en gjeng kamerater, for aldri tidligere har man kunnet samle flere til spillkveld. Intet mindre enn seks stykker kan spille sammen på enkelte av sangene, der man kan bryne seg på trestemt vokal. Dette skaper en opplevelse, som når man får det til å sitte, virkelig fenger!

For the benefit of Mr. Kite

Låtutvalget er som tidligere nevnt variert og representativt for den vidstrakte katalogen av Beatleslåter, men det kunne gjerne være mange flere sanger her. Med 45 sanger i posen spiller man seg raskt gjennom spillet og man blir etterlatt sulten etter mer. Tilfeldigvis vil det i tiden som kommer bli mulig å kjøpe og laste ned flere sanger gjennom musikkbutikken. Dette får meg til å undres om dette er et resultat av småsleip pengemelking eller… Jo, det føles vel som det.

Selv om The Beatles er et fantastisk, tidløst band, så finner jeg det litt vanskelig å la meg rive helt med når man står der og popper ut med en gammel ringrevsgruppe. Fra før jeg prøvde spillet har jeg anet at man ikke finner samme innlevelsen her som når man rocker løs til beinhard, blodsmetall. Dette mistenker jeg at utviklerne har vært klar over, for de har virkelig gjort en god jobb med å bruke originalt arkivmateriale, historie og grafikk for å skape en helhetlig Beatles-pakke som ser forbi kun musikken.

Say no to drugs...
Say no to drugs...

Det beste eksempelet på dette ser man i rundt halvparten av sangene der det dukker opp såkalte Dreamscapes, som er videosekvenser helt utenom det vanlige. Her har man flesket til ved å lage vanvittige musikkvideoer og disse sekvensene er utvilsomt en hver designers våte drøm.

Med så mye arbeid lagt i å skape en helhetlig opplevelse kan jeg ikke annet enn å sette spørsmålstegn ved de manglende videoklippene. Det må da finnes minst 973 lagerrom brimfulle av gamle videoruller med Beatles-filmklipp, så hvorfor finner man ikke et eneste av disse her? Hvis noen gang, så må jo dette være tidspunktet å få dem opp og vekk fra støvete kjellere? Jeg mistenker at dette skyldes litt for mange gjerrige rettighetshavere som heller brenner inne med hele avlingen.

Honey don’t

Et annet aspekt som sakser vekk litt av innlevelsesfaktoren er at man til en viss grad får en begrensning på hvor mye man selv får påvirke sangene man spiller. I andre spill vil man ha gode muligheter til å vrenge på tonene, men i dette spillet vil det ha forsvinnende liten betydning for lydbildet. Man får heller ingen mulighet til å lire av seg trommesoloer eller annen improvisasjon. Man har visse solopartier, der man får ekstrapoeng for å treffe notene, men soloen består dessverre kun av gitte noter. Det er litt uklart om dette grunner i rettighetsproblematikk eller om utviklerne rett og slett bare fant det for hjerteskjærende å tukle med klassikerne. I andre spill vil det å bomme på notene resultere i en skikkelig bulk i lydbildet, mens man her har glattet over denne effekten og vil i verste fall forårsake en liten ripe i lakken.

Rock n roll, fiskeboll!
Rock n roll, fiskeboll!

Dette at man kun får gripe inn i sangen med silkehansker ser også ut til å bli regulert ved at man har justert ned vanskelighetsgraden i spillet. Det er blant annet mye mindre bruk for hammering og pull-off teknikker enn i andre slike spill. Mulig jeg banner i kirka her, men mye av Beatles-musikken er jo ikke like teknisk krevende som mye annen rockemusikk, kanskje er det også derfor sangene ikke er like vanskelige å spille. Å plinke seg gjennom en gjennomsnittlig Beatles-låt, vil aldri være i nærheten av så krevende som å ta fatt på f.eks Metallicas ”Battery”. Derfor vil man nok også føle litt mindre engasjement overfor Beatles-sangene enn litt tyngre rockelåter, rett og slett fordi man i dette spillet må jobbe mye mindre for å få saltet maten.

Konklusjon

Rock Band: The Beatles kan skilte med en kronologisk karrieremodus som vil få deg til å føle deg som en del av bandet. Dette er en musikalsk rundtur av de sjeldne og fungerer utmerket som raskt sammendrag av hele karrieren deres. Mye originalt kildemateriell, nytenkende og forseggjorte animasjonssekvenser og et skarpt lydbilde gjør dette til en fryd for sansene. Jeg kunne ønsket meg langt fyldigere utvalg av låter i kombinasjon med litt mer slagkraftige nyvinninger for å forlenge spillbarheten. Alt i alt er dette et frydefullt spill som byr på god musikk og mange herlige øyeblikk, men mye er blitt holdt igjen. Med flere sanger, videosnutter og større mulighet til å påvirke sangene ville spillet, som bandet, banket seg rett inn i historiebøkene. Du må for all del løpe og kjøpe, men husk å holde igjen en krone eller to til de mange sangene som vil bli lagt ut for nedlasting.

Kommentarer (10)

Forsiden akkurat nå

Til toppen