Anmeldelse

Runaway: The Dream of the Turtle

Ferietur blir redningsaksjon

Et par skjønnhetsfeil til tross – Brian Basco gjør en solid opptreden på DS.

Håndholdte konverteringer av PC- og konsollspill har kanskje ikke det beste ryktet på seg. Stadig lar jeg meg skuffe av korte og puslete spill, som ofte ikke bærer stort flere likheter med titlene de er basert på, enn navn på figurer og våpen. Noen ganger får kanskje utviklerne av disse «mindre viktige» prosjektene minimalt med informasjon om hvordan «storebror» på PC og konsoll vil fungere, andre ganger er problemet antakeligvis latskap.

Brian «låner» både det ene og andre i løpet av spillets gang.

Jeg skal ikke legge skjul på at gleden derfor var stor da franske Cyanides utviklerdagbok avslørte at DS-utgaven av eventyrspillet Runaway 2: The Dream of The Turtle ville bli en håndholdt utgave av fjorårets PC-eventyr, og ikke bare en blek etterligning med samme navn. Den håndholdte versjonen er nå å finne i butikkhyllene, og beviser en gang for alle at veien fra PC til Nintendo DS ikke alltid er like ufremkommelig som det mange kanskje tror den er.

Uheldig start på ferien

Brian Basco er navnet på hovedpersonen i The Dream of The Turtle. Denne karen minner aller mest om en smådum og likegyldig playboy, men har fortid som lovende fysikkstudent på Berkeley-universitetet. Sammen med kjæresten Gina, drar Brian på stillehavsferie, og blir straks tvunget med på oppdagelsesferd i jungelen. Turen kompliseres nevneverdig når flyet turtelduene har leid går tom for drivstoff, og det går opp for dem at det ikke finnes mer enn én fallskjerm om bord. Gina hopper ut i fallskjerm, mens heltemodige Brian blir igjen med håp om å nødlande flyet.

Flyet blir selvsagt slått sønder og sammen i møte med bakken, men Brian overlever, og bestemmer seg nå for å finkjemme jungelen i søken etter sin forelskede. Det går ikke lenge før Brian befinner seg midt i en militærleir voktet av tungt bevæpnede soldater, som alle hevder de ikke har sett snurten av den fallskjermhoppende jenta som etter all sannsynlighet har landet like i nærheten. Brian fatter mistanke, og bestemmer seg for å undersøke leiren og dens omegn nærmere.

Uten prat og drikke, duger helten ikke. Men hva nå med den bortkomne kjæresten?

Helt fra begynnelsen gir spillet deg tilgang på en rekke forskjellige områder, hvor du både sanker informasjon fra de beboende, og «låner» med deg de gjenstandene du kommer over. Verken såpestykker eller tøybamser er trygge når Brian er i nærheten; du må alltid plukke med deg selv de merkeligste ting fra de merkeliste steder, for alt kommer til nytte før eller siden.

Nedskalert med varierende hell

Detaljfokuset i The Dream of The Turtle er en god del høyere enn i de fleste andre spill på DS; store deler av spillet går ut på å oppspore ørsmå gjenstander gjemt bort på utenkelige steder. Denne typen detektivarbeid er ofte utfordrende selv når man sitter fremfor PC-skjermen, og det sier seg selv at dette har vært en av de viktigste problemstillingene for teamet bak DS-utgaven. Løsningen Cyanide har kommet frem til er slettes ikke dårlig, og fungerer slik at man når som helst kan aktivere en hjelpefunksjon som legger skarpe farger over interessepunktene på skjermen.

I tillegg har du hele tiden mulighet for å zoome inn på hvilket som helst punkt på skjermen, noe som gjøres ved å dra stylus-pennen over stedet man vil zoome inn på. Når du løfter pennen vekk fra skjermen, zoomes kameraet ut igjen. Hjelpefunksjonene gjør spillet lettere å komme seg igjennom, men den som ikke er kjent med Brian Bascos strabaser fra før av, ville nok ikke klart seg uten; da måtte skjermene eventyret finner sted på, vært flere ganger større.

Imponerende grafikk på DS.

Et område det derimot ikke har gått like bra med under overgangen til DS, er samtalene som er med på å gi oss handlingen i spillet. Siden all form for tale er tatt vekk fra DS-versjonen, er samtalene mellom personene i spillet tekstet. Dette ville ikke vært noe problem hvis alt fungerte på riktig måte, men det gjør det uheldigvis ikke.

Problemet – som man skulle tro erfarne spillutviklere burde ha kunnet unngå – går ut på at teksten til stadighet forsvinner fra skjermen, like raskt som den dukker opp. Mye av informasjonen man aller helst skulle fått med seg blir derfor nærmest utilgjengeliggjort, og man lurer ofte på hva personen man nettopp snakket med, egentlig mente. Den menneskesky teksten holder ikke bare verdifull informasjon unna spilleren; den ødelegger også for spillerens oppfatning av figurene i spillet, og gjør det vanskelig å få med seg mange av vitsene The Dream of The Turtle er fullastet med.

Det er spesielt synd å bli snytt for mye av innholdet i spillet, når feilen trolig kunne vært unngått med en liten finjustering.

Pent og oversiktlig

Sett vekk fra tekstproblemet, er The Dream of The Turtle morsomt å spille, kanskje aller mest fordi det omfatter mer enn de fleste av de håndholdte konkurrentene i sjangeren, og ser særdeles bra ut. Livlige todimensjonale bakgrunner blandes med tredimensjonale gjenstander og figurer på en aldeles utmerket måte, og man sitter igjen med et spill hvis grafiske stil skiller seg kraftig fra de enkle pikselløsningene vi finner i veldig mange spill på Nintendos håndholdte.

Fra Hawaii til Alaska – omgivelsene er godt varierte.

Spillet inneholder også rundt en time med videosnutter, som viser hva Brian og kompani driver med, når det ikke er gåteløsning på gang. For å få plass på en DS-kassett har snuttene måttet tåle kraftig komprimering, noe som har ført til at de kan fremstå som mørke og grovkornede. Likevel komplimenterer videomaterialet resten av eventyret på en god måte, og passer bra som avbrekk fra leting og gåteløsning.

Det skal for øvrig påpekes at The Dream of The Turtle ikke er et spill for utålmodige sjeler, da du veldig ofte må snakke med de samme personene flere ganger, og i flere tilfeller gåtene i spillet feiles, før du kan løse dem. Brian Basco må altså være klar over at én måte ikke fungerer, før du kan gå i gang med den riktige løsningen, som du kanskje har tenkt ut lenge i forveien. Slik står det til fra første øyeblikk; man kan ytterst sjelden se seg ferdig med et område før man har besøkt og finkjemt det flere ganger. Heldigvis har utviklerne gitt oss muligheten til å lagre spillet når og hvor som helst – man blir aldri tvunget til å spille et minutt mer enn ønsket.

Konklusjon

Den håndholdte utgaven av Runaway: The Dream of The Turtle er slettes ikke mislykket. Den er veldig preget av problemet med forsvinnende tekst, og kommer ikke med levende tale, men er ellers tro mot originalen. Spillet er stort og det blir lagt mye fokus på detaljer, men med spesialtilpassede menyer og godt kontrollsystem, blir dette aldri noe problem. Med den noe dumme og småegoistiske Brian Basco som protagonist, kan handlingen i spillet til tider virke i overkant lettsindig, men morsomt er det i alle fall.

The Dream of The Turtle er et avslappet og underholdende pek-og-klikk-spill, som med litt finpuss raskt hadde klatret en karakter på skalaen. Hvis tålmodigheten er på plass og man ikke forventer perfeksjonisme, kan man avgjort ha det veldig gøy med DS-utgaven.

Siste fra forsiden