Anmeldelse

Söldner: Secret Wars

Året er 2010. USA og Russland har lært at det kan straffe seg å leke internasjonalt politi, og har bestemt seg for å holde seg til seg og sitt. Indirekte fører dette til en ny type krigføring, hvor mindre militærmakter utkjemper kamper med små, innleide spesialstyrker, såkalte "söldners".

Side 1
Side 2
Side 3

Kulene spruter rundt dere fra maskingeværposten på haugen der borte. Du ligger musestille bak en veltet trestamme og venter på at ildgivningen skal opphøre. En lagkamerat forsøkte en fremrykning, men ble sendt i bakken av en velplassert kule fra en snikskytter. Som om situasjonen ikke var vanskelig nok fra før, kommer det rapporter om at fienden er i ferd med å angripe fra høyre flanke. Det ser mørkt ut for kontrollpunktet. I det dere gjør klar røykgranatene for å sikre tilbaketrekningen, hører dere en kjent lyd. Over trekronene bak dere stiger et kamphelikopter, og i løpet av tre sekunder har fiendens maskingeværstilling blitt forvandlet til et rykende krater. Samtidig har befalet lokalisert snikskytteren, og gitt deg ordre om å tilintetgjøre ham. Forsiktig legger du ned røykgranaten og tar frem en AG3. Etter å ha ålt deg noen meter til siden, får du øye på ham i en åsside. En fulltreffer fra det kraftige automatgeværet sender ham til de evige jaktmarker. Velkommen til Söldner.

Hard konkurranse
Konkurransen begynner å bli rimelig hard når det gjelder flerspillerbaserte krigsspill. Det er ikke enkelt å bryne seg på Battlefield Vietnam, og også nylig lanserte Joint Operations er en tøff motstander. Selv om de tre spillene har mye til felles, er det en rekke forskjeller som gjør at målgruppene er ulike. Kort sagt er Söldner vesentlig mer realistisk enn Battlefield Vietnam, mens Joint Operations plasserer seg et sted midt mellom disse. En krigssimulator kan Söldner likevel ikke kalle seg. Til det er fysikkmotoren rett og slett alt for svak.

Joint Operations tilbyr enorme brett med god synsrekkevidde, men det gjør sannelig Söldner også. Totalt sett skal du faktisk kunne boltre deg på vanvittige 6500 x 3500 kilometer. Det er over 738 mil diagonalt, en lengderetning som tilsvarer en kjøretur på nærmere 92 timer i 80 km/h, og da er ikke mat- og tissepauser inkludert. Unektelig ganske overveldende, men kamper foregår rundt nøkkelpunkter, og det er ikke snakk om å virre rundt i ødemarken uten mål og mening. Du har også tilgang på en radar som viser lagkameratenes bevegelser, noe som gjør det lettere å se hvor din innsats trengs mest. Kampene foregår i området rundt Beringstredet (av alle landområder i verden å kjempe om). Det er med andre ord Sibir og Alaska som er de belastede områdene.

Spreng hus og kjør ned trær
Foruten arealet er det to andre elementer som utmerker seg når det gjelder brettene. Synsrekkevidden er meget god, slik at det faktisk er mulig å følge med på fiendens troppeforflytning på avstand. Det mest spektakulære er likevel at så godt som alt kan ødelegges. Bygninger kan sprenges i småbiter og kratere preger bakken etter granatnedslag. Å kjøre ned eller sprenge trær er heller ikke noe problem. Dette er ikke bare lagd for å tilfredsstille de destruktive av oss, det kan faktisk spille en viktig rolle i spillet. Felte trær kan gi god kamuflasje og store hull i bakken kan by på problemer for stridsvogner. Har du problemer med å ta ut en snikskytter som skjuler seg i et hus? Intet problem. Løsningen er selvsagt å jevne hele bygningen med jorden.

Ødeleggelse gjøres best med favorittvåpenet ditt, og det skal mye til for at du ikke finner det i spillets enorme arsenal. Godt over femtitallet av både kjøretøy og håndvåpen faktisk. Som om ikke det var nok, blir nye fremkomstmidler og våpen lagt til i patcher og oppgraderinger. Det er unektelig litt tøft å ha muligheten til å ustyre et helt geværlag med norsklignende uniformer og våre egne våpen. Glock, AG3 og MG3 er alle på den lange våpenlisten. Kjøretøyene spenner fra en Lada og en traktor til avanserte jagerfly og kamphelikoptre.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden