Anmeldelse

S.W.I.N.E.

S.W.I.N.E. tar ikke seg selv så dønn seriøst som mange andre RTS-titler, noe som for så vidt kan være veldig bra. Det er bare å se på spillet Worms for å skjønne hvordan dette kan fungere. S.W.I.N.E. prøver å være et Worms-lignende spill i RTS-sjangeren med dyr som har kjappe kommentarer, og litt "attitude".

Side 1
Side 2
Side 3

Spesielle evner
I begynnelsen av spillet virker det som det er veldig tynt med units å velge mellom. På første oppdrag har du bare en liten tank, en kommandobil og en scout, men etter hvert kommer det flere nye og spennende uniter. Du kan kjøpe rakettbatteribil, tank ødeleggere, artilleri, rullende fort og mye mer. Hver unit har også sin egen spesialevne. Tankene kan grave seg nedi bakken for å forsvare seg bedre, scoutbilene kan kjøre over vann, kommandobilen kan beordre air-strike og artilleriene må grave seg ned for å avfyre. Det er nok av uniter å velge mellom for å legge opp et godt taktisk angrep på motstanderen. Jeg savner de gode gamle infanteriene som må vike unna for mer moderne våpen, men spillet bærer ikke et sterkt preg av dette.

Spillets AI er derimot ikke noe å hoppe i taket over. Hvis du er tålmodig nok, noe som de færreste er, kan du klare de fleste oppdragene med et artilleri, en kommandobil og en tanks, som ved hjelp av en kikkert kan se ekstra langt. Da ser du fienden før de ser deg og du kan først beordre et air-strike før du gjør artilleriet klar til kamp og forsvarer den med tanksen. Dine egne units er heller ikke alltid så veldig smarte. De har store problemer med å finne veien til målet og tar ofte store omveier, og noen ganger stopper de rett og slett bare opp.

Når du klikker på folkene dine og ber de utføre ordrer har de over 6000 måter å svare på. De reagerer i tillegg på ting som foregår rundt dem og kommer med kjappe vittige kommentarer, men etter hvert blir du å bli ganske lei av kommentarene dems. Dyrene snakker med en til dels sjarmerende aksenter. Grisene snakker engelsk med tysk aksent og kaninene engelsk med fransk aksent, men etter hvert blir nok dette mer irriterende enn sjarmerende og morsomt. Musikken på menyene er helt grei, og de andre lydeffektene i spillet, for eksempel rennende vann og lignende er også bra nok. Verken musikken eller lydeffektene er noe spesielt, men det er det som trengs.

Vent på fienden
Oppdragene er ikke spillets sterkeste side. Noen er ganske morsomme og utfordrende, som for eksempel et oppdrag der man skal sprenge en demning for deretter å oversvømme en dal der hvor det befinner deg en hel grisebataljon. Dessverre for spillets del finnes det også noen oppdrag der man skal forsvare noe i opptil 30 minutter. Da må du stå og vente på at fienden angriper i heller små grupper i en hel halvtime, noe som blir direkte kjedelig. Å spille oppdragene på dette spillet om igjen etter du har rundet det gir ikke den helt store opplevelsen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden