Anmeldelse

Sam & Max 203: Night of the Raving Dead

Frilanspolitiet på ellevill vampyrjakt

Night of the Raving Dead er en av de beste Sam & Max-episodene til nå.

Mens jeg ærlig innrømmer at jeg har kost meg med sesongens to første Sam & Max-episoder, har det likevel vært noe rutinepreget over dem. Verken Ice Station Santa eller Moai Better Blues leverte noen store overraskelser eller sekvenser hvor jeg virkelig følte genialiteten jeg opplevde i episoder som Abe Lincoln Must Die og Reality 2.0. Den friske følelsen fra deler av den første sesongen har rett og slett ikke vært til stede.

Velkommen til Stuttgart

Vis større

Video: Sam & Max 203: Night of the Raving Dead

Stikkord:
  • eventyr
  • spill
  • pc
  • sam & max
  • night of the raving dead


Da jeg fikk omtalekopien av Night of the Raving Dead hadde jeg derfor ingen store forhåpninger – jeg forventet nok et godt eventyrspill, men heller ikke mer. Derfor ble dette spillet en ekstra hyggelig overraskelse. Night of the Raving Dead er nemlig et fabelaktig eventyr fra start til mål.

Zombier er også mennesker

Det hele begynner med et zombieangrep, og det blir etter hvert klart at det er en tysk vampyr som står bak problemene. Denne vandøde slemmingen holder hus i et slott utenfor Stuttgart, som han har omgjort til et stort diskotek for vampyrer, zombier og andre levende døde. Vampyren viser seg snart å være en skikkelig emo, som komponerer dårlige diskolåter om hvor blekt og trist «livet» er og har en egen evne til å se ned på alt og alle, på tross av at han selv er en rimelig patetisk figur. Selvsagt må han dø, og frilanspolitiet tar mer enn gjerne oppdraget.

Rent gameplaymessig, er Night of the Raving Dead akkurat som de forrige spillene i serien. Det er et pek-og-klikk-eventyr hvor du må bruke hodet for å løse den ene surrealistiske situasjonen etter den andre. Du kontrollerer den dresskledde hunden Sam, og har hele tiden selskap av psyko-kaninen Max (på tross av at han egentlig burde være opptatt med andre ting, etter som han også er den folkevalgte presidenten i USA).

Emo-vampyren må dø!

Jeg må også nevne at denne episoden etter hvert tar en uventet og svært morsom vending. Av frykt for å bli rullet i tjære og fjær av «spoilerpolitiet» kan jeg selvsagt ikke røpe noen detaljer her (selv om jeg har veldig lyst), men jeg lover deg at du vil elske den, og at den gir spillet en ny og morsom dimensjon, litt i stil med den virtuelle verdenen i Reality 2.0. Slikt vil jeg gjerne ha mer av, og jeg håper Telltale Games følger opp.

Bosco er borte!

I anmeldelsen av Moai Better Blues ymtet jeg frempå om at det hadde vært kult om Telltale lanserte en Sam & Max-episode uten en eller flere av de faste bifigurene. Og vips: I Night of the Raving Dead er butikkeier Bosco forsvunnet. Dette høres ut som en liten og ubetydelig ting, og det er det kanskje også, men Bosco har representert et av seriens absolutt mest rutinepregede elementer, og det merkes at han har blitt erstattet av noe annet.

Som vanlig treffer vi også noen nye figurer i løpet av episoden, og stjernen er selvfølgelig den patetiske vampyren Juergen. Zombiene hans er også litt mer snakkesalige enn de først gir uttrykk for, og i tillegg har han en annen undersått som du vil stifte bekjentskap med senere i spillet. Denne figuren vil jeg ikke si for mye om, annet enn at det definitivt er en av seriens mer vellykkede bifigurer, som jeg håper vi får se mer til i fremtiden.

Sybil er tilbake på kontoret sitt.

Night of the Raving Dead har også en struktur som bryter litt med tidligere episoder. Som vanlig begynner spillet i gaten til Sam og Max, før vi litt senere får tilgang på et nytt miljø (slottet til den «skumle» vampyren). Men i tillegg får vi også etter hvert gjensyn med et miljø fra en tidligere episode, hvor historien tar et artig lite sidespor. Relativt små ting som dette gjør at Night of the Raving Dead blir vesentlig friskere og mer spennende, i tillegg til at det selvsagt blir mer variert, enn tidligere episoder har vært.

Apropos miljøene, jeg liker også veldig godt hvordan Telltale gradvis har lagt inn forandringer i kontoret og gaten til Sam og Max. Skrot fra tidligere episoder blir liggende, og fører til at selv de vante omgivelsene aldri er helt de samme som de var tidligere. Dette er en stor forbedring fra den første sesongen, hvor disse miljøene var så godt som helt statiske og ble rimelig kjedelige etter hvert.

Minispill på fire hjul

Som vanlig må vi også kjøre litt bil før eventyret er over, men også her har utviklerne forandret litt på oppskriften. I stedet for det vanlige bilspillet har vi fått et Paperboy-aktig minispill der vi ser bilen fra siden, og må kaste CD-er på intetanende zombier. Telltale fortjener ros for å prøve noe nytt, men egentlig hadde jeg ikke gjort noe av om de hadde droppet hele greia. Bilspillet føles unødvendig, og det er verken utfordrende eller spesielt underholdende. Heldigvis er det over ganske raskt.

Det nye bilspillet.

Night of the Raving Dead er ikke et veldig langt spill, men takket være litt mer variasjon, samt flere områder og individuelle gåtesegmenter enn tidligere episoder, føles det som et «skikkelig» eventyrspill. Det tok meg cirka to kvelder med spilling å komme gjennom det hele, og selv om det utvilsomt tar kortere tid om du ikke er så dum som det jeg er (og setter deg fast hele tiden), synes jeg ikke man skal klage på varigheten. Night of the Raving Dead er en del av en større helhet, og det er jo tross alt bare en måned til den neste episoden dukker opp.

Flere spennende gåter, takk

Gåtene er, som vanlig, helt greie. Alle tilbyr en viss intellektuell utfordring, uten at de byr på uoverkommelige hindringer. Takket være måten humoren er integrert i gåtedesignet, er de alle underholdende å løse. Få av gåtene er spesielt minneverdige, men du har det moro med dem – selv om du kanskje ikke skjønner logikken før etter at du har funnet løsningen. Det må forresten nevnes at de innebygde hintene er omtrent like ubrukelige som før. Jeg opplevde i alle fall aldri at de gav noen reell hjelp.

Om du ikke har spilt noen tidligere Sam & Max-episoder, er egentlig ikke denne et spesielt godt sted å begynne. Den er full av internhumor og sekvenser der det lønner seg med kunnskap fra tidligere spill i serien. Slikt er nok ikke til å unngå, og for faste spillere er det nok bare moro, men det kan virke som Telltale tar mindre og mindre hensyn til nye spillere for hver episode som går. Jeg vil ikke la dette påvirke karakteren, men det er verd å nevne, da det for mange kan legge en høyst reell demper på noe av moroa.

Hånden til Jesse James skaper trøbbel.

Jeg bruker vanligvis ikke mye tid på å snakke om presentasjonen i mine omtaler av disse episodene, men denne gangen vil jeg gjøre et unntak. De nye miljøene er svært godt laget, og det er tydelig at Telltale har lagt mye arbeid i dem. I tillegg er det på høy tid jeg gir Jared Emerson-Johnson en ekstra klapp på skulderen for den fabelaktige musikken han stadig skaper for Telltale Games. Han har nok en gang gjort en glimrende jobb, og Night of the Raving Dead er en fryd for øret.

Konklusjon

Det er lenge siden jeg har kost meg så mye i selskap med Sam og Max. Night of the Raving Dead er den mest fantasirike Sam & Max-episoden på lenge, og dessuten føles den både lengre og mer innholdsrik enn tidligere episoder. Dette er kvalitetskomedie fra ende til annen, og du skylder deg selv å oppleve eventyret. Den eneste ulempen er at utviklerne tydeligvis har gått ut i fra at du har spilt en del av de tidligere episodene, og hvis ikke dette er tilfellet kan du nok regne med å falle litt av lasset underveis.

Merk: Night of the Raving Dead er ikke tilgjengelig i butikkene, men kan kjøpes direkte fra Telltale Games for 8,95 dollar (rett i underkant av 50 kroner med dagens kurs). Du kan også kjøpe hele sesong 2, inkludert denne episoden, for 34,95 dollar (nesten 200 kroner).

Siste fra forsiden