Shenmue II

En god blanding av sjangre
Å sette Shenmue-spillene i en bås kan være litt vanskelig. Når det første spillet kom i 2000 skapte det på en måte sin egen sjanger. Spillet inneholder elementer fra rolle-, adventure-, slåss- og actionspill. Du løper rundt i Hong Kong og snakker med menneskene, leter etter ledetråder og driver generelt med mye detektivarbeid for å finne din fars morder. Når spillet kom var friheten i spillet grensesprengene. Hele Hong Kong, dog i en forminsket utgave, ligger her til din disposisjon. Du kan spasere helt fritt rundt om i byen og bare utforske og titte seg rundt, spasere inn i en bakgate og oppdage steder du ikke har sett før. Et hett tips før du går inn i et nytt område er å kjøpe et kart som du kan kjøpe i små automater rett før et nytt område begynner. Uten noe kart er det lett å gå seg vill, og du har ikke alltid oversikt på hvor du er (eller hvor du skal). Kartet vil du kunne se i 3D nede i venstre hjørnet hele tiden og ved å trykke på den venstre trigger brer kartet seg over hele skjermen. Er det noen spesielle steder du finner som du gjerne vil oppsøke igjen kan du lett krysse av stedene på kartet. Hver bydel har plass til tre avkrysninger.

Tidens tann har uten tvil begynt å sette sine merker på Shenmue II. Den engang så imponerende grafikken overbeviser ikke lenger, og kontrollene er til tider frustrerende. Friheten du finner i spillet er heller ikke banebrytende lenger etter at spill som GTA3 har tatt verden med storm. Xbox er såpass kraftig at de kunne fikset på veldig mange irriterende småting. Det er gjort veldig lite med grafikken siden spillet ble slupper på Dreamcast. Den har gjennomgått litt småpuss slik at blant annet kantene ser litt glattere ut, men det er ikke mye. De positive tingene er her: Bakgrunnene er godt lagd og spillet er til tider veldig detaljerte. Det er en del gode lyseffekter i spillet og spillet har god stemning. Mange ansikter bra lagd, men ofte ser det mer ut som rynker og hår er limt på, og ikke en del av personene.

Ryo ser bedre ut denne gangen, men litt mer arbeid på klærne hans kunne helt klart vært en fordel. Når du kommer nærme folk og gjenstander, og da særlig menneskers klær, blir det ofte veldig uklart. På avstand gjør derimot grafikkmotoren arbeidet sitt. Det er ikke bare at det er litt kjedeligere å se på innimellom, men det skaper også problemer. På markedet er f.eks. synsavstanden ekstremt kort, og hvis du løper (som du ofte gjør da gåing tar lang tid) setter du deg rett som det er fast i boder og lignende. Andre ting som helt klart burde vært fikset på er animasjonene. Når Ryo går, eller spesielt løper, ser han mer ut som en robot enn et menneske, han trenger i hvert fall litt uttøyning av de stive musklene sine. Et skrekkeksempel på dårlige animasjoner er han som bryter håndbak nede ved havnen. Mannen bør snarest mulig besøke en fastlegen sin, da han har noen seriøse problemer med leddene i skulderene.

Synsvinkelen i spillet er som oftest tredjeperson, men det bytter også noen ganger over til førsteperson. Du styrer med den høyre spaken på joypad-en. Vanligvis går Ryo veldig tregt og du vil nok holde inn den høyre triggeren meste parten av tiden. Da løper han. Nede i høyre hjørne kan du se hva de 4 hovedknappene vil gjøre akkurat nå. Det kan være å åpne notisblokken, snakke med en person eller andre ting. En gang i blant, f.eks. når du skal slåss, endrer kontrollene seg drastisk. Ryo er en dreven mann i Kung Fu og mange situasjoner blir løst ved en aldri så liten slåsskamp. Shenmue II har sannsynligvis det mest avanserte slåsssystemet noensinne i et spill som ikke dreier seg om slåssing. Hele slossingen er basert på motoren i de kjente Virtua Fighter-spillene. Det er med andre ord veldig godt gjennomført. Det er ikke like bra som et rendyrket slossespill men absolutt godkjent.

Forferdlig dubbing
Når Shenmue kom ut i Europa og USA ble spillet lovprist, men spillet fikk litt pepper for den dårlige dubbingen. Når Shenmue II kom ut i Europa (kom aldri ut i USA) hadde Sega droppet dubbingen, og i steden får vi japansk tale med engelsk tekst. Veldig mange, deriblant undertegnede, foretrakk dette framfor dårlig engelsk dubbing. Dessverre har Sega valgt det samme firmaet for Xbox-utgaven av Shenmue II som ved Shenmue, og resultatet er en katastofe. Synkronisering mellom stemmen og leppene er så å si ikke eksisterende. Innlevelsen i dialogene er også under enhver kritikk.

En del av Ryo Hazaki sin personlighet er at han er en man av få ord, han sier aldri 4 ord når 3 holder. Han fokuserer hele tiden på oppgaven han har påtatt seg, men i Shenmue II han ganske likegyldig og sløv. Ofte virker det nesten som han ikke følger med på det som skjer og heller tenker på noe helt annet. De andre stemmene er heller ikke noe å skryte av. Enten høres de utrolig sløve ut uten noe variasjon i stemmen, eller så er den en voldsom variasjon i tonene og du hører at de har brukt samme tonefall som den japanske stemmen hadde. Størrelsen på vokabularet til Ryo er heller ikke så mye å skryte av. Det blir mye av det samme som blir sagt hele tiden. Musikken er på den andre siden er mye bedre. De gjør en god jobb med å sette en riktig stemning og lage god atmosfære, dessverre blir den fullstendig overkjørt av den skandaløst dårlige voice-actingen.

At Shenmue II er et kvalitetsspill er det ikke veldig stor tvil om. Lengden på spillet er utvilsomt et av spillets sterkeste kort. Hvor lang tid det faktisk tar å spille gjennom hele spillet er veldig variabelt fordi du velger selv i veldig stor grad hva du skal gjøre og hvor fort du skal løse oppgavene. En dreven spiller vil nok klare seg gjennom spillet på en 25 timer, mens en som liker å utforske og ta det med ro vil bruke betydelig lengre tid. Faktumet at du hele tiden selv kan velge hva du kan gjøre er også et pluss. Allikevel er det alt for mange irriterende elementer, og ting som kunne vært gjort bedre her. Den dårlige dubbingen irriterer grenseløst, og ødelegger store deler av spillegleden.

Forsiden akkurat nå

Til toppen