Anmeldelse

Sherlock Holmes: The Silver Earring

Armert med forstørrelsesglass, målebånd og din muspeker, må Sherlock Holmes løse nok en mordgåte. Tradisjonen tro er løsningen langt fra så enkel som det ser ut til ved første øyekast.

Side 1
Side 2

Det høres kanskje mer artig ut enn det er, for i dette Sherlock Holmes-spillet får man unødig mye hjelp fra hovedpersonen. Klikker man på en av gjenstandene man har med seg, sier for eksempel Sherlock at "dette bør jeg ta en nærmere titt på i mikroskopet", eller "la oss varme opp denne subtansen for å se hvordan den reagerer". I det hele tatt er det ganske mye hjelp å få - man får aldri reist fra et åsted før man har fått med se alle ledetrådene, og det er som regel bare ett annet sted på kartet man kan reise til en hver tid.

På noen av åstedene er det også litt hjernetrim som må løses for å komme noen vei. For eksempel må man for å åpne en safe finne det neste tallet i ei rekke man har funnet på et stykke papir, og tro meg når jeg sier at det ikke er spesielt lett. En annen nøtt går ut på å plassere tall på et sjakkbrett slik at summen blir lik i alle retninger, eller å sende dyr inn i Noas ark i en bestemt rekkefølge. Det er også nøtter av den gode gamle sorten - dra i snabelen på en elefantskulptur og finn en liten brikke du setter på plass i en modell, slik at det faller ned en nøkkel du åpne en skuff med. Likevel er det ikke allverden med utfordringer hjernen får, hvilket er litt dumt når det tross alt er Sherlock Holmes vi snakker om.

Pixeljakt
Hovedingrediensen derimot, er å bruke øynene for å finne alle spor - de er ofte svært godt gjemt, og man blir ofte sittende med muspekeren over alle kroker og kriker i tilfelle den endrer seg til et håndikon. En positiv ting med spillet er at spillskaperne har klart å "gjemme" objektene man kan gjøre noe med, slik at de glir i ett med bakgrunnen (visse eventyrspill har tidligere hatt en tendens til først å tegne bakgrunnen for så å sette objektene på til slutt, slik at det kommer tydelig frem hva man kan gjøre noe med). Overraskende nok er det også litt action her og der. I en scene må man snike seg fra A til B inne på et fabrikkområde og unngå nattevakten og hunden hans, mens man med tidspress må løpe i en skog mot slutten av spillet. Du bør lagre spillet en gang i blant, ettersom du faktisk kan dø. Det er det lenge siden jeg kan huske å ha gjort i et eventyrspill.

Grafikken er svært delikat. Høytoppløselige teksturer og et godt øye til detaljer gir et autentisk inntrykk av 1800-tallets London, mens animasjon og ansiktsuttrykk ser veldig bra ut - dessverre er ikke de som snakker leppesynkronisert med lyden; noe som ville gitt et enda sterkere inntrykk. Det skal også sies at selv om selve animasjonen ser bra ut, er den også noe knotete utført - Sherlock beveger seg for eksempel bare i fire retninger og bruker derfor bare nittigraderssvinger. Det hender også at han har problemer med å komme seg fra A til B, slik at man må klikke et sted på halvveien. Når han bøyer seg ned for å plukke opp en gjenstand er det også ofte han bøyer seg "feil", slik at det ser ut som han plukker opp en gjenstand en halv meter ved siden av. Småpirk, selvsagt, men likevel ting som trekker ned på totalinntrykket.

Lydsporet inneholder verker fra en rekke kjente komponister (blant annet Grieg og Tsjaikovski) og passer naturligvis utmerket i en setting fra det nittende århundret. Dramatisk når spillet er på sitt skumleste (det er vel ingen overraskelse at det dukker opp flere lik underveis) og lett og lystig når man er i tryggere miljøer. Stemmegivningen til spillets karakterer gir også et troverdig inntrykk, der alle replikker også er tekstet for de som foretrekker det. For den utålmodige er det også mulig å trykke seg igjennom samtalene, selv om man da mister litt av historien og dermed også får et dårligere utgangspunkt til quizen.

Konklusjon
The Adventures of Sherlock Holmes er et helt ok eventyrspill. Det det mangler er rett og slett noe som gjør at det hever seg over det gjennomsnittlige eventyrspillet, i tillegg til at jeg gjerne ville hatt litt mer utfordring. Man får alt for mye hjelp underveis, og problemet med det er at jeg ikke føler at det er jeg som har løst mysteriet når spillet er ferdig. Jeg har heller følelsen av å ha pekt litt for Sherlock, og så har han løst resten. Kombinert med at spillet er ganske kort og at det ikke er noen vits å spille det igjennom en gang til, blir det dårlig med en anbefaling denne gangen. Med mindre du er veldig fan av Sherlock Holmes og setter pris på et rolig og ikke alt for krevende eventyrspill. Som en bonus får du faktisk med en Sherlock Holmes-film på DVD også. Ikke verst bare det.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden