Anmeldelse

Silent Storm

Silent Storm er et 3D, turbasert strategispill hvor handlingen er satt til andre verdenskrig. Før du gjesper og hopper over til neste omtale, les de tre neste ordene nøye: Fullstendig ødeleggbart spillmiljø. Og bare så det er sagt, i Silent Storm gjøres det ordentlig.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Dypt gameplay
Gameplayet i Silent Storm er, som du sikkert skjønner, ganske dypt, og du får dermed stor valgfrihet i forhold til hvordan du vil løse oppdragene. Takket være stort sett solid kunstig intelligens er vanskelighetsgraden ganske høy, og du blir derfor nødt til å tenke deg om foran hvert trekk. Den minste tabben kan få fatale konsekvenser for soldatene dine, og det skal ikke mer til enn en velplassert granat eller en større salve fra et tungt maskingevær før en av dem ligger blodig igjen på bakken, og du enten må leve med tapet eller laste inn igjen siste lagrede spill.

Dette fører til at spillopplevelsen preges av dyp konsentrasjon, noe som gjør det å spille Silent Storm til en ganske tung (men herlig tilfredsstillende) opplevelse. Det kan derfor være vanskelig å spille Silent Storm i lange perioder i strekk - du blir rett og slett sliten av det. Hvordan du takler spillets dybde avhenger naturligvis av hva slags spill du liker, og om du til vanlig koser deg med spill som Airborne Assault, Korhun Pocket og Combat Mission, så er nok ikke Silent Storm annet enn avslappende. Er du imidlertid en typisk sanntidsstrategispiller kan spillet være ganske tungt, men du bør ikke la det skremme deg bort.

Alt er imidlertid ikke positivt. Brukergrensesnittet kan være litt kranglete av og til, selv om det stort sett fungerer godt. Et mer alvorlig problem var at det jeg en gang maktet å drepe en viktig karakter i et stort oppdrag uten å få beskjed om at jeg hadde gjort det (og dermed ødelagt vinnersjansene mine). Dette resulterte i at jeg kastet bort flere timer på å gjennomsøke hver krok av kartet i et håpløst forsøk på å finne fyren, bare for å returnere til basen og få beskjed om at spillet var over fordi han var død. Et siste negativt moment er at spillet ikke støtter noen form for flerspiller.

Konklusjon
Silent Storm kom, sammen med UFO: Aftermath, som et friskt pust inn i en sjanger som lenge har vært så godt som død. Silent Storm viser at slike spill enda kan underholde og innovere, og det er uten tvil det beste turbaserte strategispillet på veldig, veldig lenge. Likte du UFO: Aftermath bør du absolutt kjøpe Silent Storm, da det er klart overlegent på nesten alle områder. Hvis du ble skuffet over mangelen på taktiske muligheter i UFO:A, eller at UFO:A forenklet gameplaymekanismene i forhold til X-Com-serien, så kommer du garantert til å like Silent Storm. Ellers kommer spillet til å appellere til alle som liker taktiske lagbaserte krigsspill, som Commandos. At gameplayet her er turbasert bør ikke være noen hindring. Du bør likevel være klar over at spillet krever mye konsentrasjon, og det er ikke et spill du kan spille i ti minutter av gangen.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden