Kriging er slitsomt arbeid. Men i Chivalry 2 er det gøy!
Sniktitt
Kriging er slitsomt arbeid. Men i Chivalry 2 er det gøy! (Foto: Deep Silver)

Chivalry 2

Brutal, vakker og komisk middelalderslåssing

Med oppdatert grafikk og gode kontroller fremstår Chivalry 2 som morsomt og lett tilgjengelig.

Det er gode tider for tilhengere av nærkampsspill som foregår i middelalderen. Kanskje var det Ubisofts For Honor som for alvor gjorde sjangeren «mainstream», men Chivalry-serien har holdt på siden 2012, og så sent som i 2019 kom utfordrer Mordhau på banen. Da har vi ikke engang nevnt Mount and Blade-serien, som er en slags hybrid av kamper og et større rollespill. Nå er altså Chivalry 2 klart til å gjøre sitt inntog med oppdaterte mekanismer og en helt ny grafikkmotor. Vi har spilt den lukkede betaen, og er nokså imponert over hvor gøy det fortsatt er å denge løs på andre riddere.

Vakker middelalderhåndgemeng

Regn med å dø på vei opp her! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det kan jo sies først: Chivalry 2 er vakkert. Uansett om det er snakk om solfylte strender fylt til randen av invasjonsskip, et nedbeleiret og sølete ingenmannsland eller en praktfull borggård med høye murer og vaiende vimpler, er det lite som ikke imponerer ved første og andre øyekast.

Den oppdaterte grafikkmotoren gjør mye for å gi Chivalry en ny giv, spesielt fordi konkurransen har gjort det samme. Om det er skinn i rustninger, flotte tronesaler eller store beleiringstårn som beveger seg mot slottsmuren, fremstår Chivalry 2 umiddelbart som et stort byks frem i tid.

En garde!

Man trenger bueskyttere også. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Chivalry 2 er naturligvis mye mer enn bare det visuelle. Det virkelig morsomme kommer av å møte motstandere en mot en, selv om man av og til blir overløpt av grupper på tre og får hodet adskilt fra kroppen i rekordfart. Heldigvis er fundamentet bak spillets fektekunster nokså enkelt å lære, selv om det i kampens hete kan bli litt hytt-og-pine-klikking – spesielt i begynnelsen.

Man tre måter å slå fra seg på: et kutt fra siden, et kutt ovenfra, og et hugg fra midjen. I tillegg forsvarer du deg med en siste knapp, og disse kan kombineres for å skape en variert fektestil som kommer seg forbi fiendens forsvar. Du kan til og med blokkere et slag, se hvordan fienden angriper, og så klikke den samme angrepsknappen rett før hugget faller for å begynne en kjapp ripost som har større sjanse for å sette motstanderen ut av spill. Chivalry 2 tilbyr heldigvis en god introduksjon til kampsystemet, så her går man ikke nødvendigvis inn i døden uten opplæring.

Angrep og forsvar > lagdødskamp

Det kan være gøy å ikke tenke på noe annet enn å denge løs i den enkle «team deathmatch»-modusen, men i lengden har jeg det alltid mest gøy med Chivalry 2s beleiringskamper der lagene må samarbeide om å enten forsvare et slott eller innta det. Her gjelder det for angriperne å passe på sine beleiringstårn eller rambukker, og forsvarerne må løpe ut for å holde fiendene borte fra disse maskinene. 

Det er spesielt morsomt hvordan landskapet endrer seg etter hvert som disse kampene utvikler seg. Så lenge angriperne kommer seg videre, går man fra yttersiden av store slott til borggårder, utsmykkede rom og smale broer som er rene kjøttkverner. 

Massivt og tøft som pokker. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Som strategispill-fan skulle jeg likevel ønsket meg at det ble lagt til rette for noe mer taktikk i disse kampene. Det hadde for eksempel vært stilig hvis det var mer fokus på at forsvarerne faktisk stod oppe og regnet piler ned på angriperne. Ja, det er mulig å spille som bueskytter, men ytterst få gjør dette, i det minste har det vært min erfaring. Det er ikke heller alltid at man får de kule enkeltduellene man ønsker seg når alle løper mot hverandre – selvfølgelig er det en del av slik kriging, så her er det mye smak og behag og hvor mye du orker å bli drept av vennlige slag, fiendtlige gjenger, eller å selv treffe venner som står i veien for en fiende du hadde peilet deg inn på.

Konklusjon

Pass på så du ikke treffer vennene dine! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Chivalry 2 er brutalt, men tar seg ikke seriøst, og det er nesten like gøy å komme seirende ut av en fektekamp som det er å rope og skrike med sine lagkamerater mens man venter på at beleiringstårnet skal møte veggen. Spillets brett er så langt varierte og storslagne rent visuelt sett, og det er ekstra gøy hvis utvikler klarer å eksperimentere enda litt mer med brettene i fremtiden. Likevel er det mye å finne på, som å bruke ballista eller plukke opp våpen underveis.

Det beste med Chivalry 2 er at det er lett tilgjengelig. Jeg kunne spille relativt kompetent rett etter å ha blitt sluppet løs fra introduksjonsområdet, selv om det var et tydelig skille mellom de nye og de aller beste. Samtidig kan man spille på lagkameratene sine, slik at man sjelden opplever å dø umiddelbart etter man har kommet tilbake til slagmarken. Det oppfordrer til mestring, som lover godt for spillets fremtid.

For denne gang gjenstår det å se om Chivalry 2 kommer til å bli selve spillet for middelalderslag, men enn så lenge er det bare å glede seg til å ta sverdet, buen og spydet fatt. Det gjør i alle fall vi.  

Chivalry 2 slippes til PC, PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, og Xbox Series X/S 8. juni. Man skal kunne spille på tvers av plattformene. 

Kommentarer (11)

Forsiden akkurat nå

Til toppen