Sniktitt

inFamous: Second Son

Superkrefter i svart/hvitt og sjokkrosa

Vi har lekt oss med røyk og neon i det neste store PlayStation 4-spillet.

Run and gun.
SCEE

OSLO (Gamer.no): Den nye spillgenerasjonen har stått på trappene en god stund nå, men likevel har aktive spillere kunnet se langt etter store eksklusive opplevelser på Sonys PlayStation 4. Killzone: Shadow Fall og Knack var blant de mest profilerte spillene ved konsollens lansering, men ingen av de gjorde det spesielt godt i anmeldelsene her på Gamer. Siden den gang har det vært juleferie, med et par små og store indieopplevelser, men lite som virkelig roper eksklusivt på samme måte som Uncharted og God of War.

Ingen by er fullstendig uten en skikkelig monorail.

Denne spilltørken ønsker de renommerte utviklerne i Sucker Punch å gjøre noe med, og fra skaperne av Sly Cooper får vi nok en gang innta skoene til en mutert kar med superkrefter.

Pokémon i Seattle

Seattle er stedet, Delsin Rowe er hovedpersonen og superkreftene er røyk- og neonbaserte. Der de to første inFamous-spillene var sentrert rundt den elektriske protagonisten Cole MacGrath får vi denne gangen prøve noe helt nytt. Delsin er en ung kar som, i likhet med Cole, har pådratt seg et leit tilfelle av superkrefter. Da vi fikk se spillet i aksjon for første gang var det flammeaktig røyk som stod i fokus, men siden nå har vi også fått en smakebit på hovedpersonens neonkrefter.

Nøyaktig hvordan han får disse kreftene er uvisst, men vi skal ikke se bort ifra at han vil kunne absorbere enda flere underveis i spillet, og ved å peke på Delsin som inFamous-universets Peter Petrelli har Sucker Punch latt mange dører stå åpne. Vann, gress, ild, stål, jord, is – det er rene Pokémon, og mulighetene er så godt som uendelige.

Spillverdenen er nemlig fylt av spesielle mennesker med unike evner, et faktum som ikke har gått upåaktet hen blant myndighetene og det heksejaktaktige departementet DUP. Midt oppi alt dette står Delsin, broren hans og en rebelsk ung jente ved det fengende kallenavnet Fetch. Dette er de tre nøkkelpersonene vi har blitt kjent med så langt, men hvilke roller de forskjellige figurene vil tre inn i gjenstår å se. I demonstrasjonssekvensen vi fikk spille gjennom tidlig i februar var fokuset rettet mot Delsins interaksjon med den punkete piken Fetch og hennes neonegenskaper.

Minner litt om Castlevania, faktisk.

Svart og hvitt

Demonstrasjonen begynner med en liten filmsnutt, hvor Delsin og broren krangler om hva de skal gjøre med Fetch. Spillet ser fabelaktig ut, med livstro ansiktsanimasjoner, god fargebruk og stilrent design. Delsin er et perfekt eksempel på dette, hvor hans klassiske kombinasjon av rød lue og blå olajakke passer som hånd i hanske; Fetchs rosa hår formelig gløder i den mørke lagerbygningen, og når vi beveger oss omkring i spillets åpne utgave av Seattle skimrer neonskilt og spesialeffekter i herlig symbiose i den regntunge natten.

Men først må vi ta et valg: Skal vi være en grei kar og befri Fetch slik at vi kan sammen kan ta knekken på de lokale doplangerne, eller skal vi true broren vår til å la henne gå, slik at vi kan løpe rundt i byen for å drepe en rekke aktivister. Begge valgene lyser på skjermen, og det er meget tydelig hva de ulike konsekvensene vil bli.

Rosa er helt klart din farge.

Second Son viderefører med andre ord karmasystemet fra originalspillene, hvor man får se ulike deler av spillet basert på hvilke veivalg man tar – på samme måte som tidligere er det meget svart/hvitt, eller rødt/blått om du vil. Man kan velge mellom å være nabolagets superhelt eller byens største mareritt, og noen gyllen middelvei finnes egentlig ikke. De samme valgene forfølger deg ut i den åpne verdenen, hvor man belønnes og straffes for ulike handlinger, hvor dreping av sivile er en skikkelig uting, mens det å fange en skurk i live er svært positivt.

Blått og rødt er forkjemperne for de ulike sidene av duellen, og dette går igjen overalt: Sikter man på en fiende markeres hodene deres med blinkende rødt for å signalisere at det er slemt å skyte de i hodet (for å drepe de), mens et blått lys rundt benregionen forteller at det er hyggelig av deg å sette de ut av spill på en mindre brutal måte. Det høres kanskje tåpelig og svært polaroid ut, men min spillestil ble raskt formet rundt disse lysene – jeg følte en slags forpliktelse til den veien jeg hadde valgt, og kom jeg til å drepe en sivil ved et uhell stakk det litt i meg.

Les også
Anmeldelse: inFamous: Second Son

Karmasystemet dukker også opp andre steder i spillet, og hvor grei eller slem man er vil påvirke alt fra fargen på angrepene dine, til hvilke oppdrag du får bryne deg på.

Hvis Sucker Punch klarer å gi dine veivalg betydning gjennom hele spillet, og ikke bare i enkeltoppdrag og to separate avslutninger, kan dette bli riktig så bra

Dette fikk vi oppleve på nært hold i løpet av demoen, hvor vi på den ene siden av snillhetsspekteret fikk besøke en båthavn på jakt etter doplangere, og på den andre siden fikk lov til å rave rundt i byen på leting etter de nevnte aktivistene. Forskjellene var kanskje ikke store, men så absolutt merkbare, og hvis Sucker Punch klarer å gi dine veivalg betydning gjennom hele spillet, og ikke bare i enkeltoppdrag og to separate avslutninger, kan dette bli riktig så bra.

Og fire kvister deler seg

De ulike egenskapene vi fikk prøve oss på var også ganske ulike. Man kan kun ha én spesialevne om gangen, og disse må man manuelt bytte ved å oppsøke neonskilt og piper omkring i Seattle, for så å absorbere den aktuelle kraften. I røykform kan Delsin kaste røykgranater, slå fra seg med en barsk kjetting og sveve til toppen av hustak ved å forvandle seg til en røyksky og hoppe inn i bygningenes lufteanlegg. Som neonutgaven av Delsin får man tilgang på et kult lasersverd, en snikskytteregenskap og muligheten til å løpe rett opp husvegger.

Effekter!

Parkour er fortsatt en viktig del av inFamous: Second Son, og Delsin kan også klatre på det meste man finner i den urbane storbyen. Innføringen av egenskaper som tar deg direkte til hustaket vil muligens gjøre klatringen noe overflødig, men det gjenstår å se hvordan Sucker Punch har valgt å løse dette. Veien gjennom byen flyter uansett meget bra, og det er kiler litt i magen når man spurter mot kanten av et hustak, spretter til værs og lander i gaten under med et skikkelig brak.

Dette er også en brukbar teknikk når man skal hanskes med fiender. Det kryr nemlig av potensielle motstandere i byen, og disse kan man ikke behandle med silkehansker. I likhet med originalspillene er det nesten litt for mange fiender til tider, og i begynnelsen av demonstrasjonen ble jeg rett og slett overveldet av antallet eklinger sammen med den litt uvante styringen.

Med tiden skjønte jeg derimot mer og mer av hvordan spillet fungerte, og da kunne jeg med ett bruke Delsins krefter og smidighet til min fordel. Hopping og spretting rundt fiendegruppene viste seg å være den beste løsningen, for den tredjepersons-aktige skytingen ble fort en slitsom affære, takket være klønete sikting og motstandere som tålte litt for mange skudd.

Mot slutten av spilløkten hadde jeg virkelig begynt å like hvordan neonutgaven av Delsin fungerte – røykformen hadde jeg ikke fullt så mye til overs for, men jeg tror likevel det blir artig å få leke meg som superhelt, eller –skurk, utpå våren en gang.

Jeg vet ikke om jeg liker Fetch noe særlig - hun virket litt for sosipatisk for min del.

Konklusjon

inFamous: Second Son fortsetter der de første inFamous-spillene slapp, men forsøker å fornye opplevelsen ved å la deg spille som en ny hovedperson, i en ny by, med nye krefter og nye fiender. Og det ser ut til å funke utmerket. Etter en skarve time i skoene til jyplingen Delsin hadde jeg begynt å finne meg til rette i rollen som Seattles helt.

Jeg likte nemlig heltedelen av demonstrasjonen aller best, og der jeg som «ond» truet med å knekke nesa til broren min og drepte aktivister på fritiden, kunne jeg svimeslå doplangere med god samvittighet som den snille utgaven av Delsin. Valgene man får vises fram med stor ståhei, og til tross for hvor svart/hvitt det hele legges fram, hadde det en positiv innvirkning på måten jeg spilte: Jeg ble mer bevisst mine handlinger.

Ikke bare det, men jeg fikk også se to nokså forskjellige deler av demoen, med to ulike oppdrag, unike egenskapsvariasjoner og et relativt annerledes fargespekter. Hvis utviklerne lykkes med å skape to fundamentalt forskjellige utgaver av spillet lover dette veldig godt for inFamous: Second Son. Hvis ikke er det fremdeles ganske morsomt å leke seg med superkrefter, samme hvor snill eller slem man måtte ønske å være.

inFamous: Second Son lanseres eksklusivt til PlayStation den 21. mars. I mellomtiden er både inFamous og inFamous 2 solide spillopplevelser du kan bryne deg på.

Siste fra forsiden