Sniktitt

Klang

Har man først prøvd Klang er det vanskelig å legge det fra seg

Rytmebasert action møter lekker plattformdesign.

Tinimations

MELBOURNE (Gamer.no): – Musikkspill er ikke min greie.

Det var den umiddelbare tanken som slo meg da jeg først fikk høre om Klang, et rytmebasert spill som utvikles av norske Tom-Ivar Arntzen. Kanskje er det fordi jeg ikke har et spesielt godt øre for musikk eller fordi jeg ikke takler den febrilske knappetrykkingen som virker å utgjøre en stor del av de fleste rytmespill, men sjangeren har aldri appellert til meg.

Da jeg møtte Arntzen – eller Tinimations, som han kaller enmannsstudioet sitt – på PAX Australia-messen i Melbourne var jeg derfor litt skeptisk til hva han hadde å vise frem. Fem minutter ut i spillet var imidlertid all skepsisen glemt, og hadde det ikke vært folk i kø bak meg kunne jeg godt ha spilt i flere timer.

Forsvar deg

I Klang møter vi en spenstig liten krabat som er på rømmen fra en mystisk, Zevs-lignende skikkelse ved navn Sonus. Spillet henter mye inspirasjon fra gresk mytologi, men Arntzen påpeker at spillere står fritt til å gjøre sine egne tolkninger av alt de ser og opplever. Ut ifra det jeg fikk prøve var det vanskelig å si mye om spillets historie, men det er ganske tydelig at Sonus er innstilt på å gjøre livet surt for deg.

Bevæpnet med to stemmegafler er du klar til å forsvare deg mot fiender.

Mens du prøver å flykte blir du stadig vekk angrepet av gjengen hans, men i stedet for å sette hardt mot hardt får du bare lov til å forsvare deg selv. Lykkes du blir fiendene like fullt beseiret, men det betyr at du hele tiden må følge med på deres bevegelser, og det er her musikken og rytmen kommer inn.

Bevæpnet med to sverd formet som stemmegafler må du parere innkommende angrep ved å svinge sverdene i den retningen angrepene kommer fra. Alle angrepene kommer i takt med musikken, og jo raskere du klarer å finne rytmen jo større sjanse har du for å overleve.

Klang er ikke fritt for febrilsk knappetrykking, men det skiller seg fra mange rytmespill jeg har prøvd tidligere ved å by på en langt mer variert spillopplevelse. Spillet blander nemlig inn en rekke plattformsekvenser, der det å finne rytmen fortsatt står klart i fokus.

Hopp til musikken

Plattformsekvensene byr på et hav av farer du må hoppe over, skli under eller snike deg forbi, med musikken som en konstant følgesvenn som guider deg trygt gjennom brettene. Det kan være fristende å ta rennafart og bare rase gjennom, men når plattformene du hopper mellom har en tendens til å flytte seg i takt med musikken ender den strategien ofte i tårer. Det tok et flaut antall fall fra den samme plattformen før jeg til slutt kom til den konklusjonen.

Her åpner spillet også for litt utforskning, med flere hemmeligheter og bonusbrett som venter på å bli funnet av nysgjerrige spillere.

Plattformer og kamp kombineres.

Etter hvert kombineres plattformer og kamper, og du blir nødt til å hoppe fra plattform til plattform samtidig som du parerer angrep fra alle kanter. Det hele er omtrent like hektisk som det høres ut som, men øvelse gjør så absolutt mester og blir du sittende fast er det bare å prøve igjen og igjen.

Les også
Anmeldelse: Klang
Figurene i Klang ser veldig imponerende ut.

Med taktisk plasserte sjekkpunkter underveis driver spillet deg hele tiden fremover, og for hvert krevende hinder du kommer deg gjennom blir det vanskeligere å legge fra deg kontrolleren. Jeg skal ikke late som om jeg aldri ble frustrert, men det gjorde seieren desto søtere når jeg endelig lykkes.

Spillets presise kontroller gjør det stort sett enkelt å styre den lille protagonisten, men å skifte retning føles tungt og langsomt – noe som virker rart med tanke på smidigheten figuren din ellers viser. Dette kan bli irriterende de gangene du raskt må hoppe mellom plattformer som dukker opp vekselvis til høyre og venstre, men så lenge du er presis i bevegelsene vil det ikke utgjøre et stort problem.

Snille kontroller

De elektroniske låtene i Klang har et stadig skiftende tempo og tilpasser seg ofte etter handlingene du utfører. Beseirer du en bestemt fiende kan musikken for eksempel belønne deg med en kort pause, mens andre handlinger kan få den til å skru opp tempoet et par hakk.

Kanskje skyldes det min manglende erfaring med rytmespill, men når låtene gikk fra null til hundre på et brøkdels sekund var det ganske vanskelig å henge med i begynnelsen – uansett hvor mange ganger Arntzen fortalte meg at lærekurven er slak og hyggelig.

Er det her det er fest?

Heldigvis for meg er kontrollene er ganske snille, og selv når jeg var hakket for tidlig eller for sent ute godtok spillet likevel pareringene mine. Jeg fikk riktignok bare prøve kampanjemodusen, og ifølge Arntzen vil det ferdige spillet ha flere moduser der perfekt timing er langt viktigere.

Klang kan spilles med enten kontroller eller tastatur, og mens tastaturet absolutt er et verdig alternativ var kontrolleren det naturlige valget for meg. Angrep kan komme fra åtte forskjellige retninger rundt deg, noe den høyre spaken på en kontroller er bedre tilpasset for å hamle opp med enn det piltastene på et tastatur er.

Med alt som foregår er det dessverre lett å overse at Klang også ser helt fantastisk ut. Det er tydelig at Arntzen har lagt mye arbeid i spillets utseende, som med selvlysende neonfarger og sci-fi-elementer bærer tydelig preg av den elektroniske musikken spillet er bygd rundt.

Spesielt ser figurene veldig imponerende ut, og jeg gleder meg til å se mer av hovedpersonen, den mystiske Sonus og resten av spillfigurene når Klang lanseres i begynnelsen av neste år.

Trailer for spillet.

Konklusjon

Sjangerhybrider kan enten oppnå stor suksess fordi de appellerer til et bredere publikum, eller de kan slaktes fordi de oppfattes som utvannede varianter av sjangrene de låner fra. For meg faller Klang enkelt under den førstnevnte gruppen, og kombinasjonen av klassiske elementer fra rytmespill med spennende plattformsekvenser byr på god og variert underholdning.

Den elektroniske musikken passer ypperlig, uansett om du hopper fra plattform til plattform eller beseirer fiender med stemmegaffelsverdene dine, og når du kommer inn i rytmen er det vanskelig å ikke bli revet med av de fengende låtene. At spillet ser fantastisk ut skader heller ikke.

Med flere moduser og over 30 låter planlagt for spillets endelige utgivelse neste år gleder jeg meg til å se mer av hva Klang har på lager.

Er det rytmespill du er ute etter kan vi anbefale både Rock Band 4 og Guitar Hero Live.

Siste fra forsiden