SNIKTITT: Shadow of the Tomb Raider

Sniktitt Shadow of the Tomb Raider

(Bilde: Square Enix)

Et spill for Tomb Raider-fansen

Shadow of the Tomb Raider byr på spennende nyvinninger, men vil nok ikke bringe nye tilhengere til serien.

LOS ANGELES (Gamer.no): Prisen for dårligst skjulte hemmelighet i spillbransjen gikk i år til Square Enix, for arbeidet med det tredje og siste innslaget i utgiverens Tomb Raider-trilogi.

Da Shadow of the Tomb Raider offisielt ble avduket i mars visste vi allerede navnet, lanseringsdatoen og hva det skulle handle om. Selv den første traileren fant veien ut på nettet noen timer før Square hadde planlagt å vise den frem.

Jeg forventet derfor ingen overraskelser idet jeg satt meg ned for å prøve spillet på E3, noe jeg gjorde klokt i. Shadow of the Tomb Raider introduserer noen spennende nyvinninger, men i det store og hele er opplevelsen akkurat den samme som i trilogiens to foregående titler. 

Likte du dem vil du trolig sette pris på hva Square og utvikler Crystal Dynamics har kokt ihop her. Om du derimot ikke var en fan er det lite som vil overbevise deg om å gi dette spillet en sjanse.

En mer sutrete Lara

I Shadow of the Tomb Raider får Laras handlinger alvorlige konsekvenser. Bilde: Square Enix

Eventyret begynner som bare Tomb Raider kan, med overnaturlige temaer, dommedag og elendighet. Denne gangen har Lara Croft forvillet seg inn i et kappløp med den ondsinnede organisasjonen Trinity, om en hellig artefakt fra Mayariket. 

I håp om å stoppe kjeltringene bestemmer Lara seg for å «redde» artefakten fra tempelet der den oppbevares. Dette utløser en urgammel dommedagsforbannelse, og i sin desperasjon etter å få ryddet opp i alt rotet begyner protagonisten en svært så dramatisk ferd mot forløsning.

Bildet Square tegner av Lara Croft i trailerne og markedsføringen for Shadow of the Tomb Raider er av en angrende synder som vil gjøre alt for å oppnå tilgivelse. Basert på det jeg har sett av spillet er realiteten imidlertid en ganske annen.

Som de beste sutrepavene i både reell og oppdiktet historie velger Lara å synes synd på seg selv og å isolere seg fra sine nærmeste. Bare hun kan ordne opp i ting, og da spiller det ingen rolle at andre tilbyr seg å hjelpe til. Det er mildt sagt frustrerende å se noen av valgene hun tar til å begynne med, og jeg kan bare håpe at hun faktisk vil endre holdning utover i spillet.

Hakket for enkelt

Tomb Raider-spillenes styrke har riktignok aldri ligget i historien, og jeg retter derfor fokuset raskt over mot selve spillingen. Som tidligere i serien leverer Crystal Dynamics en solid helhetsopplevelse, med klatring, gåteløsing, skyting og sniking. 

Igjen er det de to førstnevnte som står i fokus, mens de mer actionfylte skytesekvensene er ispedd i både tide og utide. Lara må hele tiden klatre, hoppe og falle – jeg har aldri møtt noen som har så vanskelig for å holde seg på bena – for å ta seg gjennom verdenen, og det fungerer for det meste greit.

Det er riktignok ikke noen særlig utfordring å spore her. Gåtene løses ganske greit, og dersom du mot formodning skulle sette deg fast kan du alltids bruke Survival Instinct-evnen for å lyse opp hint og mulige fremgangsmåter. Klatringen er også litt intetsigende, og består for det meste av å peke stikka i en retning og av og til trykke på en knapp for ikke å miste taket.

Klatringen blir litt for enkel. Bilde: Square Enix

Man trenger ikke engang god timing for å hoppe over spillets mange avgrunner, for så lenge det er noe å ta tak i på andre siden blir Lara plutselig verdensmester i å hoppe lengde. Et hopp på ti meter uten tilløp? Null problem!

Det skal sies at Square har introdusert muligheten for å fjerne hvitmalingen som markerer steder der du kan klatre. Dette vil tilsynelatende gjøre det hakket vanskeligere å finne ut hvor Lara skal, men så snart hun finner begynnelsen på stien er alt det samme som før.

Spillere som søker skikkelige utfordringer må ta turen utenfor allfarvei, til såkalte Challenge Tombs. Her stiger plutselig vanskelighetsgraden flere hakk, og sjansen for at Lara lider grusomme skjebner igjen og igjen øker drastisk. Jeg fikk ikke spille gjennom noen av disse valgfrie prøvelsene selv, men fikk en liten kikk på én som absolutt så krevende ut.

Solid action

Med manglende utfordring i klatresekvensene er det befriende når en bunke Trinity-soldater plutselig kommer brasende fra alle kanter. Skytingen sitter godt, og spillet byr på et greit utvalg med våpen. Som i de tidligere spillene er det mest moro å bruke Laras bue, og det å plante en pil i panna på en fremadstormende fiende er svært så tilfredsstillende. 

Både buen og resten av Laras utstyr kan som vanlig oppgraderes med ressurser du finner i villmarken. Med et nytt spill introduserer Crystal Dynamics selvfølgelig også nye verktøy, og et jeg likte spesielt godt er pilen som kalles Fear Arrow.

Som navnet tilsier gjør denne at fiendene du skyter får panikk og begynner å skyte vilt rundt seg. Dette resulterer ofte i at minst et par andre skurker får seg en kule eller to, men det funker også perfekt som avledningsmanøver.

Det er alltid gøy å bruke buen. Bilde: Square Enix

Distrahering av motstandere kommer nemlig godt med, da kamper mot større styrker kan bli krevende. Fiendene er flinke til å bevege seg rundt for å omringe Lara, og de benytter seg titt og ofte av eksplosiver for å tvinge spillere ut fra godt forskansede posisjoner. Dermed er det alltid en god idé å bruke sniking for å tynne ut flokken, og nettopp denne biten av spillet har fått et kjærkomment løft.

Bedre sniking

Verdenen i Shadow of the Tomb Raider byr på mange naturlige gjemmesteder, som busker og nye overgrodde vegger. Dette gjør det selvfølgelig lettere å komme seg usett rundt, men takket være en annen ny funksjon blir det også lettere å bruke snikingen til sin fordel. 

Kommer fiender nærme nok kan Lara nemlig sprette lydløst frem for å ta livet av dem, for så å gå automatisk tilbake til skjulestedet. Det er en mekanikk som har eksistert i mange andre spill i lang tid, og det er flott at Crystal Dynamics endelig har fulgt etter. 

Det jeg liker aller best med snikingen i dette spillet er imidlertid muligheten til å kamuflere seg. Finner du en sølepytt kan Lara smøre inn ansikt og armer med søle, som gjør henne enda vanskeligere å oppdage. I spillets dunkle omgivelser går man i ett med bakgrunnen, og får snike seg enda tettere innpå fiender uten at de har sjansen til å se at du er der.

Generelt sett er verdenen i Shadow of the Tomb Raider veldig mørk og innesluttet, som passer bra for både sniking og for spillets tittel. Ifølge utvikleren skal alt være litt skumlere og litt mørkere denne gangen, for å reflektere Laras indre kamp med seg selv. 

Troverdig setting

Heldigvis finnes det unntak, og en landsby jeg fikk se under demonstrasjonen av spillet virket som et hyggelig avbrekk fra det ellers så dystre temaet. Det er først i dagslys at man virkelig får sette pris på den visuelle kvaliteten og de detaljrike omgivelsene man befinner seg i, og tross noen vanvittig stive ansiktsanimasjoner er Shadow of the Tomb Raider veldig pent å se på.

Historien utenom Laras egen reise er også spennende å følge med på, og Crystal Dynamics har gjort en god jobb med å bygge opp verdenen. I landsbyen finner man for eksempel et rikt mangfold av kulturer, og beboerne snakker ofte sammen på språk som er lokale for ulike deler av Sør-Amerika.

I likhet med Lara interne kamp er verdenen i Shadow of the Tomb Raider mørkere enn tidligere i serien. Bilde: Square Enix

Tomb Raider-serien har alltid gitt blanke i å være realistisk, men blandingen av virkelighet og fiksjon gir i det minste følelsen av at verdenen i dette spillet faktisk kunne ha eksistert. Og det skal Crystal Dynamics ha ros for.

Konklusjon

Allerede før Shadow of the Tomb Raider ble avduket hadde Square Enix forspilt alle sjansene til å overraske med spillet. Sånn sett var det veldig lite uventet vi fikk se på årets E3-konferanse, men det som er der er stort sett skrudd godt sammen. 

Klatringen og gåtene kunne med fordel bydd på større utfordringer, men den som savner slikt kan alltids bryne seg på spillets Challenge Tombs. Muligheten til å skru av visuelle hint om hvor man kan klatre er også en positiv utvikling, men til hvilken grad det faktisk utgjør noen forskjell gjenstår å se.

Actionsekvensene bryter opp innholdet fint – skytingen sitter som den skal og snikingen har fått opptil flere forbedringer. Sistnevnte passer ypperlig med spillets mørkere verden, som igjen reflekterer et langt dystrere eventyr for Lara. Dette er spillet som skal definere hvilken person hun ønsker å være, men basert på det jeg har sett fremstår hun dessverre bare som ekstra grinete.

Shadow of the Tomb Raider virker å fri til seriens eksisterende fans, med mer av det som gjorde forgjengerne gode, samt noen spennende nyvinninger. Samtidig tviler jeg på at det vil bringe nye tilhengere til Lara Croft-universet. 

Les mer fra årets E3-messe på vår samleside »

Shadow of the Tomb Raider kommer til PC, PlayStation 4 og Xbox One den 14. september i år. Vi fikk teste spillet på E3 i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.

Likte du artikkelen? Vil du ha mer norsk spilljournalistikk?
Støtt Gamer.no med 39 kroner i måneden slik at vi kan fortsette å lage mer unikt gratisinnhold

Shadow of the Tomb Raider

Shadow of the Tomb Raider

Shadow of the Tomb Raider

Shadow of the Tomb Raider   Les mer »

Beste priser

På lager 549,-
Ukjent lagerstatus 549,-
Ikke på lager 598,-
Ukjent lagerstatus 599,-

Shadow of the Tomb Raider   Les mer »

Beste priser

Nedlasting 424,-

Shadow of the Tomb Raider   Les mer »

Beste priser

På lager 549,-
Ukjent lagerstatus 549,-
Ikke på lager 598,-
Ukjent lagerstatus 599,-

Kommentarer (14)

Forsiden akkurat nå

Til toppen