SNIKTITT: Age of Conan: Rise of the Godslayer
Sniktitt

Age of Conan: Rise of the Godslayer

Storslått Conan-utvidelse

Er dette den reddende engelen vi har ventet på?

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Det begynte fantastisk, med forhåndsbestillinger i stor skala, men dovnet etter hvert til. Spillerne begynte å merke en forholdsvis åpenbar mangel på innhold, og Age of Conan fikk i likhet med Funcoms første MMO-satsning Anarchy Online en turbulent start med stort frafall av spillere. Det er i ettertid gjort mange forsøk på å sprute nytt liv inn i et flott spill som ikke tilfredsstilte spillernes høye krav, men lite tyder på at de har fungert.

Dette ser jo ikke helt ueffent ut.
Dette ser jo ikke helt ueffent ut.

Det foreløpig største og siste forsøket på å fyre startkabler i den brutale bautaen er nå under utvikling, og å påstå at mye hviler på denne utvidelsen er nok en underdrivelse. Det er en solid innholdspakke som er på vei, og en ny vår er kanskje ikke så langt unna som man lenge trodde.

Mystisk og vakkert

I motsetning til de skitne og ofte dystre landskapene som preger resten av spillet, er det tilsynelatende en mer idyllisk verden man får tilgang til med Rise of The Godslayer. Denne utvidelsen åpner nemlig opp Khitai, et mytisk rike i det fjerne Østen. Klippene vi ble vist av de nye områdene stod som en solid kontrast i forhold til den erkevestlige, mørke verdenen vi er vant med fra tidligere av. Og det gjør det vanskelig å ikke bli en anelse nysgjerrig på hvilket mangfold som lurer seg bak bambuskratt og fuglekvitter.

Totalt loves vi fem nye spillområder i denne utvidelsen, alle i den massive stilen vi har lært å forvente av spill i denne sjangeren. Det som kanskje er mest spennende hva selve utformingen angår, utover de flotte omgivelsene, er at Funcom denne gangen kommer med svar på kritkken om linære, trange spillområder og flesker til med digre og vidåpne paletter du kan utfolde deg på.

Selv var jeg for det meste godt fornøyd med størrelsen på spillområdene i Age of Conan, men mindre fornøyd med hva de faktisk inneholdt. Det ser det heldigvis ut som om det er flere som har syntes, for de svippturene vi fikk innom de ulike delene av utvidelsen ser jevnt over adskillig mer interessante ut.

... ei heller dette.
... ei heller dette.

Omgivelsene som preger det hele er nødvendigvis asiatiske, og spenner fra nydelige, golde landskap til klassiske, halvveis overgrodde tempelkomplekser. De ulike omgivelsene inneholder også en god porsjon mystikk, noe som inkarneres gjennom en rekke mer dystre områder som like fullt yter den gjennomgående røde tråden av eksotisk, østlig magi rettferdighet.

Det er kanskje en aldri så liten utfordring å se for seg sin skruppelløse barbar kløyve skaller og mishandle villdyr blant lotusblomster, bambusstaker og disse ikoniske japanske husene med papirvegger, men mye tyder heldigvis på at det er nok av eklinger som kommer med insentiver til å oppføre seg utagerende.

Ny rase

Denne utvidelsen introduserer også en spillbar ny rase kalt Khitai-ene. Men i motsetning til hvordan man tradisjonelt oppfatter asiater, kan det virke som om disse folkene er av den høyreiste, grovbygde sorten. Figurmodellene ser også svært bra ut, i den grad vi kan forsvare de mange ulike monstrositetene vi vet det er mulig å snekre sammen. Spillprodusent Craig Morrison gav oss heldigvis en heisatur gjennom skapelsesverktøyet, og det vi fikk se var slettes ikke dumt.

Folk skal dø.
Folk skal dø.

Khitai-ene er tilsynelatende et folk som setter pris på ansiktstatoveringer noe mer enn mannen i gata, og det omfattende skapelsesverktøyet tillater mye leking med kroppskunst. I tillegg er figurmodellene selvsagt formfagre og/eller i overkant muskuløse, i henhold til hva vi har lært å forvente av dette spillet. Mest imponerende var kanskje de ansiktene som ikke bærer størst preg av å ha vært en tur gjennom kjøttkverna, og som representerte den mer estetisk heldige delen av befolkningen.

Morrison kunne forklare at Funcoms involvering med den ledende koreanske utgiveren Neowiz Games ikke bare har dreid seg om lokalisering og ting relatert til en asiatisk utgivelse. De har også fått mye hjelp med å perfeksjonere den asiatiske stilen de har higet etter, noe som også innebefatter figurmodellene, og det ser ut til å ha vært et lukrativt samarbeid. Age of Conan har alltid vært et vakkert spill, og ser funklende nytt ut fortsatt, men denne utvidelsen virker å ta det visuelle enda et skritt lenger.

Flere ferdigheter

Produsenten kunne også vise frem et nytt ferdighetssystem, og på dette punktet begynner inspirasjon fra andre massve online-rollespill å skinne gjennom. Dette systemet, som legger seg på toppen av det eksisterende, skal krydre mange aspekter av figuren din, og fremme en dypere spillopplevelse. Rent praktisk ser det nye systemet ut til å fungere som det gamle, i det at det åpner opp nye aktive og passive ferdigheter, angrep og egenskaper. Forskjellen ligger i bruken av de ulike ferdighetene, samt hvordan man trener de.

En huskeregel i denne sjangeren er at de styggeste fiendene som regel er de vanskeligste.
En huskeregel i denne sjangeren er at de styggeste fiendene som regel er de vanskeligste.

Opplåsingen skjer ved hjelp av poeng som anskaffes ved å drepe fiender, gjøre oppdrag og slå ihjel andre spillere. Deretter disponerer man de utover det nye ferdighetstreet, og drar de ned på ny hurtiglinje som lar en aktivere de i tillegg til de eksisterende egenskapene. Denne nye hurtiglinjen tillater dog bare seks egenskaper samtidig, og de kraftigste triksene kan sågar ta opp to plasser hver. I en kjapp referanse til Guild Wars forklarer Morrison at dette skal tilby en nødvendig balanse, samtidig som det tvinger en til å prioritere riktig til enhver tid.

I tillegg til å opptjene seg disse poengene kan man også trene ferdighetene når man ikke spiller, i samme stil som i Eve Online. Det betyr at man velger en ferdighet å trene, så vil den utvikles uavhengig om du er pålogget eller ikke. Dette er ikke ment for å låse opp nye ferdigheter, som er adskillig raskere å gjøre ved hjelp av dreping. I stedet skal det være en effektiv måte å oppgradere de ferdighetene man allerede har låst opp, slik at man kan føle seg ekstra mektig neste gang man skyller gørra ut av øyekroken en tidlig morgen og setter seg i PC-stolen.

De eksemplene vi ble vist på dette nye alternative figurutviklingssystemet så svært omfattende ut, og kommer utvilsomt til å by på en rekke nye lekne utfordringer i forhold til hvordan man velger å ta spillfiguren sin videre. Minst like sikkert er det at det kommer til å bli tidkrevende, og da er det greit at de har inkludert en hel drøss med nye godbiter man kan opptjene seg verdifulle poeng via.

Fraksjoner i fleng

Khitai er besatt av en hel drøss med nye fraksjoner, hvorav ti skal være tilgjengelige fra starten av og noen andre skal være skjulte. Disse byr på snertne belønninger om du spiller kortene dine riktig, men det forutsetter også at du er villig til å legge inn en innsats for å verne om deres interesser. Og vi loves at disse fraksjonene kan by på store mengder historieinnhold, spennende oppdrag og store mengder med substans som skal gi deg et tidsfordriv der du pløyer gjennom de nye spillområdene.

Nye ridedyr er ett av mange tilskudd i denne utvidelsen.
Nye ridedyr er ett av mange tilskudd i denne utvidelsen.

Noe av det mest sentrale disse fraksjonene kan by på er rustningesett, faktisk hele åtte stykker hver. Disse er delt inn i to primærsett, som igjen har fire ulike nivåer som man låser opp etter hvert som man opptjener lojalitet. Ikke bare er disse rustningene sannsynligvis blant de bedre man kan få tak i, de ser også sabla stilige ut. Vi fikk en liten gjennomgang av en rekke av de, og selv om det tilsynelatende var en hovedtyngde av tydelig samurai- og ninjainspirerte bekledninger så var de alle stilige som fy.

Gjennom andre oppdrag kan du også låse opp to helt nye dyrekompanjonger, henholdsvis ulver og tigre. Ved å utføre lange oppdragskjeder vil du omsider få deg et stadig mektigere kampdyr, og på ett tidspunkt blir du tvunget til å velge mellom å ha denne kruttønna som din følgesvenn eller å omskolere den etter hvert digre saken til et ridedyr. Disse to variantene av de fryktinngytende skapningene vil angivelig hver ha sine fordeler, og det er et fornøyelig trekk av Funcom å la spilleren ta et standpunkt selv, i tråd med hva som gagner figuren sin mest.

Kreative huler

Som de fleste med en viss erfaring med sjangeren vet, er det til syvende og sist det såkalte «end game» man ender opp med å investere mest tid i. Funcom, som veteraner i sjangeren, har selvsagt ikke oversett dette. Rise of The Godslayer byr på en mengde nye utfordrende huler og medfølgende sluttbosser, og vi fikk særlig et dypdykk i en av de, kalt Celestial Necropolis.

Noen skikkelige kjipinger finner du også.
Noen skikkelige kjipinger finner du også.

Her har utviklerne bestemt seg for å skyte andre utfordringer mot spilleren enn kun de tradisjonelle fiendene. Man møter nemlig på klynger med trykkbrytere med jevne mellomrom. Disse har billedlige inskripsjoner på overflaten, som refererer til ulike bevegelser og aktiviteter som spillfigurene kan utføre. Dette betyr for eksempel at tre gruppemedlemmer kan måtte danse, le en kaklende latter, sitte eller gjøre fornærmende håndgesturer samtidig.

Når man endelig knekker koden så aktiviteres ulike ting, for eksempel en bro over til neste del av spillområdet. Utfordringen ligger i at halve gruppen må stå på disse trykkbryterne og holde de aktivert for at de resterende medlemmene skal komme seg over. På den andre siden vanker selvsagt en rekke fiender sammen med tre nye brytere, som gjør at de første kan komme seg over. Dermed må man ikke bare finne ut hvordan man aktiverer bryterne, man må også gjøre en vurdering av hvilke gruppemedlemmer som kan klare de kampmessige brasene som venter.

Dette systemet videreføres også til sluttbosskampen vi får se, og dermed fungerer brorparten av hulen som et slags frampek og en introduksjon til hva man har i vente. Her må man utføre disse kommandoene i større skala og låse opp ulike faser av kampen.

Dette er knapt noen revolusjonering av hvordan slike huler som regel fungerer i disse spillene, men det ser virkelig ut til å være en frisk vinkling av den typiske varianten. Mange utviklere har en tendens til å gjøre disse hulene til rene maktkamper i form av at man alltid må drasse rundt på det beste utstyret eller til enhver tid optimalisere ferdighetsutvalget sitt slik at man kan stille rustet mot stadig større utfordringer. At Funcom har valgt å gi det hele en mer taktisk og kalkulert vri fortjener all honnør.

Konklusjon

Av erfaring vet jeg at det er vanskelig å gi noen god vurdering av tilleggsinnhold til massive onlinespill uten å selv investere et ikke ubetydelig antall timer i det, men her må man jobbe med det man har. Det jeg savnet mest med Age of Conan var innhold, innhold og atter innhold. Kampsystemet er fortsatt det beste i et slikt spill i mine øyne, oppdragene og historien holder jevnt over høy kvalitet og grafikken er førsteklasses.

For all del ikke spør meg hva dette er.
For all del ikke spør meg hva dette er.

Med denne utvidelsen har Funcom tydelig tatt til seg kritikk fra en rekke spillere som deler de samme tankene som meg, og resultatet er kanskje akkurat hva dette spillet trenger. Med en stort tilskudd av nye fraksjoner, spillområder og huler, samt en ny spillbar rase, er det egentlig en veldig tradisjonell MMO-utvidelse vi ser her. I så måte kan vel Age of Conans historie sies å være omvendt av andre spill i sjangeren, som gjerne begynner med et mangfold av disse elementene og ender opp med å implementere et mer effektivt kampsystem eller en ny grafikkmotor noen år etter utgivelse.

Jeg får tydelige World of Warcraft-vibber av Rise of The Godslayer, men det er på ingen som helst måte ment som en av disse banale, forutsigbare sammenligningene. Det ser bare ut som om Age of Conan endelig kan bli konkurransedyktig på innholdssiden, og det med en utvidelse som later til å by på taktiske utfordringer såvel som en nydelig og gjennomført asiatisk stil som ikke går på bekostning av Conan-essensen.

Age of Conan: Rise of The Godslayer kommer i salg i løpet av andre kvartal.

Kommentarer (18)

Forsiden akkurat nå

Til toppen