Sniktitt

Brink

Gutta på gølvet gjør opprør

Det kan bli blodig når man står på krava.

PARIS (Gamer.no): Splash Damage er kanskje ikke et husholdningsnavn hva spillutviklere angår, men siden 2001 har de hatt en imponerende tur på vei til de store guttas bord. Det hele begynte med en gjeng dyktige Quake 3-spillere og -brettdesignere som produserte innhold til spillet på hobbybasis.

Etter å ha skapt en rekke svært populære flerspillerbrett til id Softwares Quake 3 og Return to Castle Wolfenstein ble de oppdaget av id Software, som virkelig satte pris på arbeidet deres. Det førte til at de fikk ansvaret for å utvikle de etter hvert svært populære flerspillerskytespillene Wolfenstein: Enemy Territory og Enemy Territory: Quake Wars, i tillegg til alt flerspillerinnholdet til Doom 3.

Det at denne gjengen har massiv erfaring med flerspillerinnhold er dermed ingen hemmelighet. Når de nå står bak sin første helt selvstendige spillutgivelse med tungt fokus på flerspiller, da er det grunn til å glede seg.

Fremtidskaos

Så, vi befinner oss på The Ark, en diger, flytende by. Ment som et utopisk, totalt bærekraftig tilholdssted for 5000 mennesker var dette virkelig en drøm, og som vi vet så slutter alle drømmer omsider. Fallet til The Ark skulle skyldes en eksplosiv folkevekst som tok befolkningen til ti ganger anbefalt nivå. Resultatet er en diger borgerkrig mellom en befolkning som ender opp polarisert mellom total fattigdom og kvalmende rikdom.

Settingen er fremtidsrettet og omgivelsene spenner seg fra digre lagerareal til mer intrikate innendørsområder med alskens kriker og kroker. På samme måte tas vi fra motstandsbevegelsens hjemmebane i den dystre og skitne slummen til de glattpolerte områdene hvor patrisierne oppholder seg. Det hele føles likevel som The Ark til enhver tid, og designerne har gjort en god jobb i å bevare en rød tråd som løper gjennom svært tydelig kontraster.

Oppe i det hele oppstår to veldig forskjellige fraksjoner: den fattige dog idealistiske «Resistance» og rikfolkets sikkerhetsmyndighet «Security». Det er disse sidene spillerne må velge mellom og gjøre til sine egne, og det er disse som er spillbrikkene som skisserer historien som utfolder seg. For selv om Splash Damage gjør det klinkende klart at dette spillet er et flerspillerspill i utgangspunktet, så gjøres alt med en solid historie som bakteppe.

Da er det også ålreit at spillet kan spilles både alene og med opptil åtte andre, hvor hvert nivå er et eget segment av historien. Du kan til enhver tid hoppe fra den nettbaserte delen til enspillerdelen uten problemer, og de to deler erfaringspoeng slik at om du føler at du blir overmannet på Internett så kan du klokke noen timer alene for å stille sterkere til neste gang.

Strukturerte kamper

Brink er et skytespill med et klart særpreg, og det skal en håndfull aspekter ha æren for. Den mest påfallende av de er kanskje det stadige kravet til lagspill og strukturen, som er særdeles delmålorientert. Spillerne velger å styre en av totalt fire klasser: Soldier, Medic, Engineer og Operative, og alle disse har ulike delmål de skal oppfyle på de ulike brettene.

Man kan til enhver tid velge ett av flere delmål fra en smørbrødliste, og disse spenner fra å ha en direkte innflytelse på kampens utfall til å være alternative mål som gjør veien mot seier litt enklere. Et eksempel på førstnevnte kan være å sprenge en diger turbin, hvor et eksempel på sistnevnte kan være å hacke en datamaskin for å låse opp nye veier som lettere tar laget ditt til relevante områder.

Les også
Anmeldelse:

Spillområdene er ofte omfattende og fylt til randen med innhold, og disse målene kan ofte befinne seg på radikalt forskjellige steder, både i høyde- og lengderetning. For å krydre det hele har utviklerne introdusert et system kalt SMART (Smooth Movement Across Random Terrain), som er basert på «freerunning» for de som er kjent med det. Kort fortalt går det ut på at man holder inn en knapp og ser seg ut en sti. Om spillfiguren har evne til det så vil man deretter automatisk bestige alle hinder på veien for å nå stedet man har sett seg ut.

Dette systemet får mer relevanse når man får vite at spillfigurene finnes i tre størrelser, som alle har sine styrker og svakheter. Den spinkleste figuren kan traversere de mest ekstreme hindringene uten problemer, men har færre helsepoeng enn sine fysiske overmenn og kan ikke bruke de aller heftigste våpnene. Deretter øker våpenmulighetene samtidig som stivalgene blir færre etter hvert som man går opp en størrelse.

Skreddersy det meste

Dette med å skreddersy spillfiguren sin er for øvrig en sentral del av dette spillet, og man låser opp nye veier å gå etter hvert som man opparbeider seg en heftig mengde erfaringspoeng. Man kan blant annet disponere en rekke poeng i ulike spesialferdigheter, inndelt i to kategorier: generelle og spesielle. Førstnevnte er ferdigheter alle klassene deler, og de påvirker mer generelle ferdigheter som helsen din.

Sistnevnte er unike for hver klasse, og byr på mer unike fordeler. Et eksempel på en av disse er en ferdighet som gjør at skjermen din blinker når en fiende holder siktet over deg, slik at du rekker å unnslipe eller gjengjelde ild kjappere enn hva du vanligvis hadde. Listen over disse bonusene er for øvrig gigantisk, og det er ingen tvil om at det vil være svært mange veier tilgjengelige når man skal skreddersy figuren sin.

Andre ting man kan fikle med er utseendet til både figuren og våpnene den bærer, og også her låser man opp ting etter hvert som man kommer videre. I denne delen av spillet kan man både foreta overfladiske og faktiske forandringer. Man har for eksempel en diger mengde ulike klær å velge mellom, unike for hver fraksjon, som bærer de snodigste motiv.

Mer spennende er det kanskje å skru litt på våpnene sine. Her kan man nemlig leke rundt med ting som lyddempere, kolber, kikkertsikter og en hel drøss med magasintyper for å skape sitt egne, unike drapsredskap. Både egenskapene ug utseendet til våpenet du knoter med forandres radikalt, og begge fraksjonene har selvsagt sine ulike tolkninger av de ulike forandringene. Er det revolusjon så kan du jo like greit ta deg godt ut!

Tør å satse

Her er det klare politiske undertoner og referanser til et dystopisk mareritt som kanskje ikke er så urealistisk som man skulle tro, og det gir spillet en litt nervepirrende atmosfære. Historien skal selvsagt gjøre sitt for å formidle denne opplevelsen, blant annet gjennom med velgjennomførte mellomsekvenser og alternative måter å fortelle historien på. Faktisk skal bare det å spille gjennom brettene på overfladisk vis spille en viktig rolle i historiefortellingen, og omgivelsene loves å gi historiemessige føringer med jevne mellomrom.

Overflødige kamper er selvsagt også en sentral del av dette spillet, og det er ikke slik at alskens politiske snodigheter skal slås inn i gapet ditt med teskje. Det er fullt mulig å spille dette spillet som et hvilket som helst førstepersonsskytespill – ja, også uten å følge de ulike delmålene – og det ser ut til at det hyperaktive tempoet til spillet kombinert med en sjarmerende arsenal kan gjøre sitt for å la spillet skille seg ut fra mengden kun via grunnelementene også.

Men det er jo likevel forfriskende med de små finurlige særtrekkene dette spillet har, slik som et overraskende livlig fargepalett og en grafisk stil som verken er fugl, fisk, stilisert eller realistisk. Det kan nok være vanskelig å være en utvikler som står foran sitt første genuint egne produkt i forhold til å finne en balanse mellom ambisjoner og trygt beite, men Splash Damage ser ut til å kunne puste lettet ut.

Konklusjon

Dette er Splash Damages første forsøk på en egen merkevare, og det er ikke vanskelig å se at de har øvd seg på andre, solide skytespillserier i et tiår. Førsteinntrykket dette spillet avgir er bunnsolid, og selv om det i bunn og grunn består av et sammensurium av rimelig typiske sjangertrekk så hiver det et par klyper spesialkrydder oppi gryta og gjør det hele til sitt eget.

Brink er fortsatt et stykke unna, men ser allerede på dette punktet polert og flott ut. Mest spennende er kanskje den absurde mengden av muligheter til å skreddersy figuren sin, tett etterfulgt av taktisk og delmålsbaserte brett. Man skal ha både en god dose flaks og et ekstremt gjennomarbeidet fundament for å hamle opp med de store gutta i denne sjangeren, men dette spillet ser mer enn unikt nok ut til å kunne gi bautaene en nesetyver.

Siste fra forsiden