Det første Call of Juarez falt mellom et par stoler. Spillet hadde potensialet, men jeg synes ikke man lykkes med miksen av sniking og action. Alt gikk liksom litt i rykk og napp. Dessuten ble jeg aldri sugd skikkelig inn i handlingen, man klarte ikke helt å skape et troverdig Western-univers. Nå er Techland snart klar med oppfølgeren Bound in Blood, og det vi har testet tyder på at man har lært en hel del av det første spillet. Nå føles det nemlig som man ferdes i det Ville Vesten, og målet er fortsatt å finne Juarez-gullet.
Atlanta brenner
Starten av Bound in Blood finner sted i siste fase av den amerikanske borgekrigen, og McCall-brødrene er hovedpersonene. Du husker kanskje Ray fra det første Call of Juarez. Vel, nå har vi reist tilbake i tid, og Ray får selskap av bror Thomas. Begge kjemper for Sørstatene, og vi får være med på moroa. De første timene av spillet er i det hele tatt svært interessante for oss som har et småromantisk forhold til denne konflikten, det er en voldelig versjon av TV-serien Nord og Sør.
Krigen varer ikke evig, og brødrene blir forandret til det ugjenkjennelige når den er over. De blir lovløse og hensynsløse, etter hvert er omtrent alle ute etter å ta dem. En tredje bror, presten William, er med på lasset som en moralsk støttespiller – men han blir som regel alltid oversett. Det er Ray og Thomas som er de mest interessante her. Kanskje ikke så rart, siden det er disse som er spillbare.
Før hvert brett kan du nemlig velge hvem av dem du skal styre, for det er ofte de finner ulike veier i terrenget. Dessuten har brødrene ulike egenskaper, noe som øker gjenspillingsverdien og variasjonen. Ray er for eksempel en kraftkar som kan slå inn dører, mens Thomas er mer smidig og kan bruke lassoen til å slenge seg fra tre til tre som en glattbarbert Julius. Brødrene kan også samarbeide, slik at man kommer seg til ellers utilgjengelige steder ved å jobbe som et team.
Bortsett fra litt lett gåteløsning og dialoger er det stort sett bare skyting og action i Bound in Blood, noe jeg hilser velkommen. I det første spillet var delene med Billy, der man ofte skulle snike seg rundt, kjedelige og dårlig løst. Her er det smell og brak over en lav sko. Første del av spillet er overveldende, der du knapt kan se på grunn av risting fra eksplosjoner og kanonkuler som deiser i bakken like ved deg. Adrenalinet pumper der du løper rundt med førstepersons synsvinkel, alt blir så intenst, så «tøft i trynet».
Shopping og krutt
Våpen kan du ta fra døde fiender, det samme gjelder penger. Du kan imidlertid også kjøpe det du trenger fra våpenhandlere rundt omkring i spillet, dermed får du bruk for gryna som ligger strødd på bakken. Arsenalvariasjonen virker større i Bound in Blood enn forrgjengeren, noe som tilfredsstiller stort ute på slagmarken.
Konsentrasjonsmodusen er godt bevart. Her er det mulig å treffe flere mål samtidig i sakte film hvis du har samlet opp nok adrenalin. Modusen er litt ulik for de to brødrene, men ved enkelte punkter kan de samarbeide om å kjøre denne dødelige løsningen samtidig. Herlig!
Selv om brettene er lineære vil jeg si designet er mer vellykket her enn i det forrige spillet. For det første har man laget områder som formelig oser av Vill Vest. Hvis du liker TV-serien Bonanza vil du garantert trives her. Dessuten har Techland øyensynlig lykkes i å skape en illusjon av at du ferdes i enorme og frie områder, selv om du i realiteten følger en ganske klar (dog usynlig) rød trå på samtlige brett. Enkelte områder er da også så store at du kan ri rundt på hesteryggen, da kjenner du virkelig lukten av hest og kruttrøyk rive i neseborene.
I kamp med aggressive motstandere er det selvsagt essensielt å finne seg gode steder å fyre fra, Thomas og Ray tåler nemlig ikke veldig mange kuler. Bruken av dekning gjøres halvautomatisk, det vil si at hovedpersonene klistrer seg til vertikale flater om du går skikkelig inntil dem. Det høres kanskje klønete ut svart på hvitt, men i praksis er effekten overraskende effektiv. Du blir frustrert av umulige vinkler av og til, men små justeringer er alt som skal til for å få bedre sikt.
Øyesnop
Det foreløpige inntrykket av det visuelle er også positivt. Man er ikke banebrytende, men detaljnivået er imponerende og variasjonen god. Dessuten makter Techland å formidle kaos og spenning samtidig i kampene, enten det er snakk om eksplosjoner eller rene dueller i tomme og støvete bygater. Dette kan man blant annet takke en fin fysikkmotor for, den skaper spektakulære situasjoner i ødeleggbare miljøer. Omgivelsene er dessuten flotte. Her får du oppleve solnedganger, regnvær og uvær med sand som hovedingrediens.
Lydmessig klarer jeg ikke helt å forelske meg i musikken, som stort sett er i samme kaliber som i forgjengeren. Jeg synes lydsporet fremstår som rotete og tilfeldig, uten de store høydepunktene. Til gjengjeld er stemmegivningen av en langt bedre kvalitet, og den hjelper med å skape et troverdig persongalleri du faktisk blir knyttet til. Disse supplerer en historie som blir morsom å følge videre.
Testversjonen vi har kost oss med har ingen støtte for flerspiller, men Techland har tidligere lovet mye action også over nett. En samarbeidsmodus rundt kampanjen og diverse mindre moduser blir utvilsomt spennende, og det blir knall å teste mer når anmelderkopien ankommer.
Konklusjon
Det Ville Vesten som historisk periode er svært spennende, hvem ville vel ikke være enten cowboy eller indianer som liten pjokk? Det første Call of Juarez klarte ikke helt å fange tidsperioden og miljøene, men oppfølger Bound in Blood ser ut til å rette opp inntrykket med et høyt smell.
Historien virker interessant, og selv om hevn stort sett er et tema over hele linja slipper spenningen aldri taket. Valget mellom å styre én av brødrene McCall til en hver tid er også flott, spesielt siden duoen har unike egenskaper. Starten i den amerikanske borgerkirgen er forlokkende, og det er bare å håpe at spillet fortsetter å imponere både med innhold og gameplay etter hvert som historien skrider frem.
Call of Juarez: Bound in Blood kommer ut på PlayStation 3, Xbox 360 og PC 2. juli. Anmeldelsen leser du selvsagt her på Gamer.no.
