Sniktitt

Carrier Command: Gaea Mission

ArmA III-studioet byr på kamp til vanns, til lands, og i lufta med.

KÖLN (Gamer.no): Det er faktisk hele fire år siden Bohemia Interactive først annonserte at de skulle lage en splitter nytt Carrier Command-spill. Sterkt inspirert av det klassiske spillet fra 1988, og svært opptatt av å holde på det som gjorde det opprinnelige spillet eget.

Åttitallets Carrier Command var nemlig en særegen blanding av taktiske elementer og kjøretøybasert førstepersons skyting, vakkert fremstilt i 3D-grafikkens barndom med såkalt vektorgrafikk. Den nye utgaven, som har fått undertittelen Gaea Mission, har holdt på denne blandingen, men har sløyfet vektorgrafikken til fordel for mer robuste, høyoppløselige polygoner.

Da jeg svippet innom Bohemia-båsen under årets Gamescom-messe for å ta en titt på spillet var det et nært ferdig produkt jeg fikk prøve, med få grafiske eller tekniske problemer. Likevel, det å få surret hodet rundt et såpass komplisert spill som Carrier Command: Gaea Mission på en knapp halvtime lar seg ikke gjøre helt og holdent, men det lille inntrykket jeg kunne ta inn virket lovende.

Blander strategi og førstepersonaction

Det hele dreier seg om to fraksjoner som kjemper mot hverandre om å ha kontroll over høyteknologiske baser strødd rundt på flere øyer. Hver fraksjon har hvert sitt hangarskip, og det endelige målet er å sørge for at fiendens båt ikke holder seg flytende.

Det går hardt for seg.
Det går hardt for seg.

Det velutstyrte hangarskipet skal flyttes mellom øyene på et oversiktskart. Herifra slenger du ut flyvende fartøy og amfibiebiler som skal gjøre bakkearbeidet. I tillegg har du rekogniseringsdroner som kan sendes ut for å ta en titt på hvordan fiendens forsvarsstyrker ligger an. Disse styres av den kunstige intelligensen, men du kan når som helst hoppe inn og ta direkte kontroll over situasjonen. Da kan du selv styre det flyvende fartøyet, eller amfibiebilen, fra et førstepersonperspektiv. Du kan når som helst sende disse tilbake til hangarskipet for å oppgradere eller reparere de.

Selve hangarskipet kan også skyte fra seg med store kanoner som kan knuse fiendtlige skip og installasjoner. Jeg fikk dessverre ikke prøvd denne delen av spillet så mye, men det var tydelig at man kan styre skipet manuelt slik man selv vil fra øy til øy.

Øyhopping

Du kan alltid zoome helt ut til et oversiktskart som viser hvilke øyer du har kontroll over, og hva fienden har greid å snappe opp. Etter hvert som du kaprer øyer kan du bestemme hvilken funksjon disse skal spille i kampen. Her kan du velge om øya skal fungere som forsvarsbastion, om du vil grave ut øya etter ressurser, eller om den skal brukes til produksjon av nye enheter.

Man kan når som helst hoppe inn i enhetene.
Man kan når som helst hoppe inn i enhetene.

Skulle du miste noen av enhetene i kampene kan du bestille nye fra hangarskipet. Disse sendes så fra produksjonsøyene direkte til hangarskipet, slik at du kan fokusere på hva som skjer på den øya du befinner deg på i øyeblikket. Det var vanskelig å få noe grep om hvor begrensede ressursene er, men det virket ikke som om jeg led noen nød i en situasjon der over halvparten av områdets øyer var under min kontroll.

Det er imponerende hvor massivt spillet føles der du sitter med et oversiktskart på 33 øyer. Hver øy byr på store åpne landskap som du selv kan utforske i kampens hete, med trær, fjell, og vanskelig terreng. Spillet skilter visst nok med seks forskjellige klima som skal gjøre kampene mer varierte, men vi fikk bare sett på de skogkledte områdene i vår spillsesjon.

Enspiller fremfor flerspiller

Vi fikk også et lite glimt av historiemodusen, der du skal kjempe deg gjennom flere oppdrag på planeten Taurus. Jorden har for lengst gått tom for vannressurser, under en langvarig krig mellom de to fraksjonene United Earth Coalition og Asian Pacific Alliance. Derfor har man lagt ut på en jakt etter vann på andre planeter i håp om å kunne ta med seg en god vannslump tilbake til Jorden. På denne reisen styrer spilleren løytnant Miric – visst nok fra zero til hero.

Hangarskipet kan også slå fra seg når det gjelder.
Hangarskipet kan også slå fra seg når det gjelder.

Her har Bohemia også slengt inn noen førstepersons skytesekvenser, angivelig for å sy det hele sammen, og for å gjøre at spilleren får et mer personlig forhold til sin aspirerende løytnant. Det jeg fikk prøve av en slik sekvens var ikke særlig spesielt, og det hele føltes litt overflødig.

Carrier Command: Gaea Mission ser heller ikke så aller verst ut, og Bohemia drar tydelig nytte av ArmA III-motoren. De store åpne øyene virker naturlige massive, og selv om enhetsspekteret er begrenset kan det virke som om slagene kan bli ganske så kompliserte.

Kontrollmessig er det hele også ganske så greit. Man kan bruke mus og tastatur, men spillet er også laget for å kunne spilles med en håndkontroller. For slike som meg som liker å gjøre strategibiten med PC-verktøyet, men kjøretøy- og skytedelene med en håndspake, fungerer dette ganske så greit. Grensesnittet virker overraskende enkelt, men jeg rakk ikke å grave så dypt i menyene.

Noe merkelig er mangelen på en flerspillermodus. Spillet virker som skapt for lange, intense økter, mano-a-mano, men den gang ei. Bohemia hevder de ønsker å fokusere på enspilleropplevelsen først og fremst, men har sagt at det er mulig at en flerspillerdel legges til i etterkant som nedlastbart innhold eller i en oppdatering.

Konklusjon

Carrier Command: Gaea Mission var en av Gamescoms positive overraskelser for min del, selv om jeg fremdeles er litt usikker på om sluttproduktet kommer til å fange meg etter at førsteinntrykket har gått over. Jeg elsker måten Bohemia har revitalisert det klassiske konseptet, og tror jeg kan tilbringe mange sene høstkvelder med hangarskipet mitt i harde lange tevlinger mot maskinen.

Det loves varierte terreng.
Det loves varierte terreng.

Litt mer usikker er jeg på den historiedrevne enspillerdelen. Jeg håper Bohemia har greid å snekre sammen noe givende, men det lille jeg fikk se av kampanjen. Mye står og faller på om historiedelen greier å imponere og engasjere, og selv om konseptets grunnlag er på plass er det ikke gitt at selve kampanjen blir noe å skryte av. Selve systemet med øykampene virker uansett, og det blir spennende å se om historien er verdt å spille.

Mangelen på en flerspillerdel og muligheten til å jobbe med modifiseringer kan også bli litt problematisk. Selv om Bohemia ønsker å plotte inn noe av dette i etterkant om de får tid, virker det litt skralt fra en utgiver som nettopp har nytt stor suksess på PC-markedet som en følge av DayZ-modifikajonen basert på ArmA II.

Når spillet plopper ut i butikkene om få uker har det derfor en del arbeid foran seg med å overbevise både Bohemia-fansen og anmelderkorpset. Grunnkonseptet med intense øykamper og hangarskipstyring er heldigvis klart på plass, så får vi se om resten av pakken også holder mål.

Les også: Bohemia benekter spionasjeanklager
Les også: Sniktitt på XCOM: Enemy Territory

Carrier Command: Gaea Mission kommer i salg 28. september, for PC og Xbox 360.

Kommentarer (7)

Forsiden akkurat nå

Til toppen