Sniktitt

Dead Island

En meget lovende start har blitt en usikker fremtid.

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Det var mange som sperret opp øynene da Techland slapp en fantastisk teasertrailer for Dead Island for et par uker siden. Selv om volden var grusom, var filmen også full av følelser og huket garantert mange spillere umiddelbart. Ja, det er til og med snakk om at Hollywood tok kontakt, med tanke på en filmatisering. Det var før den polske utvikleren hadde vist frem spillet.

Endelig smakebit

Klarer ikke laste video

Under Game Developers Conference i San Francisco fikk imidlertid Gamer.no sjansen til å se Dead Island i aksjon. Da virker det nesten som om Techland og utgiver Deep Silver ville distansere seg fra den flotte filmsmakebiten.

– Traileren handlet i grove trekk om det som skjer før selve spillet begynner. Du er en av de heldige overlevende fra hotellet etter at zombiene angrep. Familien vi ser på traileren hadde ikke fullt så mye flaks, sier Vincent Kummer, merkevaresjef for Dead Island, til Gamer.no.

Og han fortsetter:

– Det er et historiedrevent actionspill som handler mer om å finne ut hva som har skjedd, enn at man spiller en familie som dør på slutten. Vi prøver jo å få med et visst følelsesaspekt i noen oppdrag, men det er ikke hovedmotivasjonen.

I den smakebiten vi fikk se felles det nemlig ikke mange tårer. Nei, her flyter og spruter blodet fra de vandøde veggimellom. Vi startet i skoene til en avdanket rapper som drakk seg dritings før helvete brøt løs. Han våkner opp i et strandhus rett nedenfor hotellet, sammen med flere andre overlevende. Ingen aner hva som har skjedd på den fiktive ferieøya Banoi, men det ser ikke bra ut. Vår figur er imidlertid immun mot selv å bli zombie, og det er i hvert fall noe å ta med seg videre.

Hm, hva er de det glor på?
Hm, hva er de det glor på?

Myk start

Første oppdrag er å gå ut av strandhuset og drepe en haug med slemminger for å redde en badevakt som visstnok drassa deg ut av hotellet i siste liten. Såpass skylder vi ham vel, så da er det bare å kjøre på. Da får vi også det den første kikken på kampsystemet, som virker ganske simpelt i sin grunnoppbygging – av enkle grunner.

– Dette er ikke et skrekkspill i samme gate som det første Resident Evil eller Dead Space. Dette er aggressiv action og ultravoldelig, sier Kummer.

Dermed er det bare å mose løs, med årer, slegger og baseballkøller. Hva enn du kan finne slengende rundt deg. Jeg kan love deg at dette blir blodig, kunstig blodig, det føles nesten litt billig og tilgjort når fiender drepes. Dette hadde kanskje fungert om det hele ble støttet opp av litt passende humor – men den virker å glimre helt med sitt fravær. Da blir selve knappetrykkingen kanskje det mest interessante i kampene, og når vi loves 20-30 timer med spilletid kan mosing av sløvinger muligens bli litt ensformig i lengden.

Nærkontakt.
Nærkontakt.

Men man utvikler i hvert fall flere muligheter i kampene ganske raskt. Her åpnes det både for å lage sine egne våpen og å utvikle sine egne evner. Dette er tross alt et actionrollespill/zombiemoser, som utvikleren selv kaller det. Rundt omkring i verdenen finnes det nemlig arbeidsbenker, der du kan bruke våpenoppskrifter du finner til å lage unike, offensive kombinasjoner – så lenge du har delene.

Vi fikk se et par eksempler. En machete, et par batterier og noen ledninger, og vips: Du har en elektrisk machete. Med litt eksplosiver og en machete kan du lage en klisterbombe, som er dødelig effektiv når den detoneres. Dette aspektet av spillet virker interessant, og det blir spennende å se hvor dypt dette systemet er.

Rollespillelementer

Nå har det seg som nevnt slik at du også kan utvikle figuren du styrer. Erfaringspoengene du tjener på å kvitte deg med fiender kommer til nytte i et eget ferdighetstre. Her har man tre ulike grener å fordele poeng på. Det er Fury, Combat og Survival. Vi fikk se et eksempel på de to første. Under Combat låste man opp Skullcrusher, som rett og slett gir deg muligheten til å knuse hoder til falne zombier som ligger nede med støvelhælen. En kjapp henrettelsesmetode når du angripes fra alle kanter.

Heftige kamper.
Heftige kamper.

Vi fikk også se et Fury-angrep i aksjon. Da blir skjermen blodrød og fyren vi styrer helt rabiat. Angrepene gjør større skade, og du kan kvitte deg med massevis av fiender på kort tid. Hendig, men man må selvsagt velge øyeblikket med omhu.

Våpenene i seg selv har tre målbare egenskaper, som naturligvis endrer seg ved de nevnte modifiseringsmulighetene. Dette er skade, kraft og rekkevidde. Egenskapene sier seg vel mer eller mindre selv, men det er verdt å nevne at jo høyere kraft et våpen har, jo større sjanse er det for at offeret øyeblikkelig faller i bakken – og dermed blir et lettere offer. Det er for øvrig viktig å huske at alle våpen ødelegges over ganske kort tids bruk. Da må du enten reparere eller bytte dem ut for ikke å bli et lett zombiebytte.

Det blir tidlig klart at dette er et spill med et skarpt fokus på intense nærkamper, selv om det er mulig å kaste alle våpen fra avstand. Noen skytevåpen dukker også opp. Man finner for eksempel en død politimann litt ut i spillet, med en pistol og 12 skudd. Slikt bør selvsagt brukes smart, for dette blir aldri en ellevill skytefest. Stort sett kjemper du helt oppe i trynet på fienden.

Meget vakker verden.
Meget vakker verden.

Det er tydelig at Techland har brukt mye tid på å gjøre fienden så parteringsvennlig som mulig også, slik at du skal oppleve det slik at det faktisk har noe å si hva du angriper med og hvordan du gjør det. Med eksempelvis stumpe våpen brekker du armer og ben, mens med et våpen som en machete kan du kutte av hele lemmer. Det er også en stor variasjon i fiender. Fra de som bare går rundt og sløver, til zombier i samme gate som de infiserte i 28 Days Later og selvmordszombier som sprenger seg selv i ditt nærvær.

Fire helter

Utvikleren kunne også fortelle at vi får muligheten til å spille fire ulike figurer, som igjen har unike egenskaper og spesialangrep. Man ville ikke ut med så mye om andre en rapperen, men de fikk i hvert fall merkelapper på seg: ”Tank”, snikmorder, leder og allrounder. Dette blir nok aller mest interessant i flerspillerdelen, det vil si en samarbeidsmodus over nett for opptil fire spillere.

Actionaspektet er dermed ganske godt ivaretatt, men mitt inntrykk etter en halvtimes spilletid er at Dead Island fremstår som en salig blanding av Left 4 Dead og Dead Rising. Derfor spurte vi hva som skulle får akkurat dette spillet til å stå ut i fra mengden.

Ikke en ripe i lakken!
Ikke en ripe i lakken!

– Left 4 Dead var kun fokusert på samarbeid. Med Dead Island tilfører vi større variasjon til spillopplevelsen og legger også vekt på en sterk historie. Vi blander flere elementer enn spill i denne sjangeren har gjort tidligere. Det er vanskelig å sammenligne oss med andre på grunn av alle elementene vi har med, sier Kummer.

Historien fortelles først og fremst gjennom lydopptak du finner og i aviser. Gudene må vite hvordan historien rakk å komme i avis, men vi får tro at Banoi har meget effektive journalister og et trykkeri på høygir.

Grafikkens kvalitet er det imidlertid ingenting å utsette på. Miljøene er meget pene og detaljerte, og det er innbyende i et spill som tilbyr en hel ferieøy som en åpen verden. Du får nok se mye av den, for fremgangen virker å basere seg på turer fra tilfluktssted til tilfluktssted, men på disse stedene får man da også muligheten til å skaffe seg ferske oppdrag fra nye overlevende. Vi loves også sekvenser med kjøretøyer på øya, noe som kan bli spennende og fartsfylt.

Selvmordszombie, da er det bare å kaste øksa.
Selvmordszombie, da er det bare å kaste øksa.

Konklusjon

Det ble skapt høye forventinger til Dead Island etter at den vakre og sterke traileren ble lagt ut på nettet for et par uker tilbake. Kanskje for høye forventninger, skal vi tro den demonstrasjonen vi fikk på GDC i San Francisco. Techland vet liksom ikke helt hvor man vil når man blander elementer fra Left 4 Dead, Dead Rising og det lett kaotiske (men interessante) Boiling Point. Det er likevel viktig å understreke at vi bare har sett en flik av totalproduktet.

Fokuset er på intense nærkamper, som både er stilige og på grensen til det parodisk latterlige – avhengig av din figurs evner og hvilke våpen du har tilgjengelig. Miljøene er imidlertid interessante, og det er ingen tvil om at grafikken blir bunnsolid i en helt åpen (og stor) verden. Spørsmålet er om det holder, selv med en firespillers samarbeidsmodus over nett. Vi krysser i hvert fall fingrene, og ser frem til å teste enda mer av Dead Island.

Dead Island kommer til Xbox 360, PlayStation 3 og PC i siste halvdel av 2011.

Kommentarer (21)

Forsiden akkurat nå

Til toppen