Sniktitt Hunted: The Demon's Forge

Tilbake til røttene?

Her er actionrollespillet som inXile har jobbet med de siste åra.

SAN FRANCISCO (Gamer.no): Hva får du hvis du kaster Gears of War, God of War og et hvilket som helst actionrollespill inn i en blender og kjører på full guffe? Vel, bortsett fra et pokkers søl kan det hende resultatet blir noe slikt som Hunted: The Demon’s Forge. Det samarbeidsorienterte actionrollespillet utvikles av InXile Entertainment (The Bard's Tale) og det er Bethesda Softworks som står som utgiver. Spillet ble vist frem for første gang bak lukkede dører under Game Developers Conference i San Francisco, og Gamer.no var selvsagt på plass.

Øksen er svært effektiv.
Øksen er svært effektiv.

– Det er ingen som har visst hva vi har drevet med de siste to årene, så nå er det deilig å få vist frem spillet, forteller medgrunnlegger av InXile, Brian Fargo.

Tidsmaskin

Hva slags spill er det snakk om? Vel, Fargo sier at inspirasjonen først og fremst er tatt fra eldre actionrollespill der man som regel utforsket og drepte under jorden (såkalt Dungeon Crawler). Man vil gi oss et nytt Wizardry, Ultima Underworld – eventuelt en miks av denne typen spill. Men innpakningen blir selvsagt helt moderne, og The Demon’s Forge kjører på Unreal-motoren.

– Denne typen spill har liksom forsvunnet litt det siste tiåret. Derfor ville vi gi spillere den unike opplevelsen på ny, med teknologien vi har i 2010, sier InXile-president Matt Findley.

Videre er det veldig viktig for utviklerne at dette blir en fantastisk samarbeidsopplevelse. Spillet har to hovedpersoner: En lekker alvelignende dame (selvsagt lettkledd) som er en ekspert med pil og bue. E’Lana har selskap av Caddick, en gigantisk Marcus Fenix-type (også lettkledd) som liker nærkamper aller best.

Kamp i spektakulære utendørsmiljøer.
Kamp i spektakulære utendørsmiljøer.

– Ja, vårt ønske er at dette skal bli et minneverdig samarbeidsspill. Vi har droppet tradisjonell flerspiller for å ha full fokus på nettopp dette, at to stykker kan slåss mot ondskapen sammen, sier Findley.

Men bare over nett, spillet vil dessverre ikke støtte lokal spilling over delt skjerm.

Blodig drama

Etter åpningstalene var det klart for demonstrasjon, og det hele startet i en særs Van Helsing-aktig landsby der alt av innbyggere var borte. Bortsette fra én, som fikk sitt dunkende hjerte revet ut av brystet rett foran øynene våre. Slemmingen var en slags krysning av en Gears of War-Locust og en ork fra Ringenes Herre. Dette blir voldelig og blodig, folkens!

Det gikk ikke lang tid før duoen havnet under jorden, og i begynnelsen var fokuset fullt og helt på vår kvinnelige helt. Begge har tre angrepsmetoder, avstandsangrep, nærangrep og magi. Vår kjære E’Lana er ekspert på avstandsangrep, og det var en fryd å se hvordan hun behersket buen. Akkurat her er The Demon’s Forge som et tredjepersons skytespill der vår kvinnelige helt meiet ned fiende etter fiende. Hun bruker flanker, dekning og høyden til å hjelpe sin mannlige venn i kniper. Vår lettbente venn kan også tenne på piler og kjøre spesialangrep – slik som frostpiler der fienden blir til is. Da er det bare for muskelbuntkompisen å slå løs, så går utysket i tusen knas.

Er denne drosja ledig?
Er denne drosja ledig?

Caddick er som nevnt best på nært hold, og er en spesialist med sverd/øks og skjold. Siden ulike fiender har ulike styrker og svakheter er det helt sentralt at man har to såpass ulike hovedpersoner – og det er selvsagt like viktig at samarbeidet sitter. InXile kan imidlertid fortelle at man ikke ønsker at duoen klumper seg sammen, her skal man kunne kjempe fra hver sin side av brettet. Dette understrekes ved at helsedrikker kan kastes over lange avstander, slik at en fallen alliert relativt enkelt kan gjenopplives uten at man må løpe rundt som et hodeløst nebbdyr.

I tillegg til nærkamp og avstandskamp har begge figurene tilgang til magi. Slik vi opplevde det er også magien et slags skytevåpen, med is, elektrisitet og ild som naturlige bidragsytere. Man kan også bruke magi til å hjelpe allierte. Eksempler her er angrep som løfter alle fiender opp i luften eller at den allierte får mektige angrep – som blant annet er veldig nyttig i sjefskamper. Disse kampene virker for øvrig ikke veldig spennende, og preges av timet knappetrykking (kjent som «Quick Time Events»). Lite originalt, med andre ord.

Byttelåne

Et innslag som definitivt er unik er at spillerne kan bytte roller ved sjekkpunkter. Dermed slipper man å være låst til én rolle, og slik variasjon kan utvilsomt være velkomment i denne typen spill. Da lærer man seg også to metoder for å løse brasene The Demon’s Forge har å by på.

– Man må hele tiden være strategisk og jobbe som et team. Likevel føler vi at bytte ved sjekkpunkter er unikt og nødvendig når man har to figurer som er såpass forskjellige. Det gir to spillopplevelser i samme pakke, sier Findley.

Hva er det du vil, Prinsesse Ragnhild?
Hva er det du vil, Prinsesse Ragnhild?

Et actionrollespill bør jo også ha et rollespillelement, og The Demon’s Forge har løst dette med krystaller fremfor klassiske erfaringspoeng. Vår duo jobber nemlig for en slags ånd de møter på ved å åpne portaler. Hun gir dem oppdrag, og belønner dem med slike krystaller når de lykkes. Krystallene kan brukes til å oppgradere evner og magi i et slags evnetre. Så vidt vi kunne se hadde hver evne/magievne tre nivåer. På den måten kan du selv velge hvordan du skal spesialisere deg.

Det ligger i sjangerens natur at dette blir en ganske lineær opplevelse. Man har en historie å forholde seg til, en historie som kommer med lovnader av å være mørk, dyp og uforutsigbar. Likevel er det flere muligheter når det kommer til å skape en litt annerledes spillopplevelse for hver enkelt. Man han gåter av ulik vanskelighetsgrad, som kan gi potensielt store belønninger, og man kan bli langt mektigere om tålmodigheten er god.

– Det å løse gåter skal være en belønning, og ikke sette deg fast. Det skal også lønne seg å utforske, og bruke tid på å finne hemmeligheter, forteller Findley.

Valgets kvaler

Dette er med andre ord en bonus, og slett ikke noe du må gjøre for å komme deg videre i spillet. Vi loves også at man kan foreta veivalg i miljøene, både utendørs (ja, det er en del åpne landskap) og under jorda. Selv om moralske valg ikke skal spille en for sentral rolle, vil slike dialogvalg også påvirke den totale spillopplevelsen.

Litt magi er på sin plass.
Litt magi er på sin plass.

– Det er konkrete moralske avgjørelser i spillet som vil endre slutten av spillet på en drastisk måte. Men det handler ikke om å være god eller slem. Det er mer slem eller slemmere, flirer Findley.

For de som ikke har venner, og er redd for fremmede, finnes det selvsagt en enspillerdel. Denne er identisk med samarbeidsmodusen, bortsett fra at den kunstige intelligensen tar over kontrollen til din kollega. Vi lukter et irritasjonmoment allerede, men InXile forsikrer oss om at man har tenkt på dette med hodeløse allierte styrt av Mr. CPU.

– Den kunstige intelligensen vil hele tiden passe på hvilken situasjon du er i og komme hjelpende til hvis det er nødvendig, avslutter Findley.

Dermed skal man kunne få en minst like morsom opplevelse alene som sammen med venner og ukjente over nett. Vi kan i hvert fall leve i det håpet.

Når det gjelder utseende er det vanskelig å si noe definitivt om det, vi kikket tross alt på en ganske tidlig kode. Likevel, dette kjører altså på Unreal-motoren og vi la merke til hvordan lyssettingen var svært vellykket. Man kan også rasere hele brett på spektakulært vis, så grafikkglade mennesker har litt av hvert å se frem til rent effektmessig.

Vår heltinne.
Vår heltinne.

Pratingen mellom hovedpersonen er det litt verre med. De skal hele tiden servere billige vitser og stikk til hverandre. De er som et gammelt ektepar som ikke ligger sammen lenger, og morsomhetene jeg opplevde var bare pinlig. Den såkalte episke rockemusikken klarte heller ikke å fange meg, men det kan jo hende jeg bare er sær.

Konklusjon

Selv om InXile ønsker å gå tilbake til actionrollespillrøttene med sitt Hunted: Demon’s Forge er det ingen tvil om at dette tres over samme lest som mange andre moderne actionspill. Likevel er det spennende å styre en duo som er såpass dynamisk og samtidig forskjellig, og det er fint at man kan kjempe som begge spillet igjennom. Fokuset er utvilsomt på en nettbasert samarbeidsmodus der man kan hoppe inn og ut etter ønske, men det spørs om man ikke skulle hatt med en lokal flerspillerdel også. Med kule kampeffekter og spektakulære miljøer kunne spillet virkelig blitt en liten sofaklassiker.

Hunted: The Demon’s Forge kommer «når det er ferdig», til Xbox 360, PlayStation 3 og PC.

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen