Sniktitt

Just Cause 2

Tropiske eksplosjoner

Hvem trenger realisme når man får gigantiske eksplosjoner?

Just Cause 2 er et perfekt eksempel på hvordan man kan bruke datagenerert innhold i spillutvikling. Øynasjonen spillet foregår på er både gigantisk, realistisk og svært detaljert, og det å lage dette enorme landskapet hadde rett og slett ikke vært mulig uten å bruke moderne teknologi til å «jukse litt». Utviklerne har nemlig lagt et datagenerert som fundament, og bygd byer, landsbyer, veier og andre ting av interesse rundt om på landskapet. Resultatet er faktisk ganske slående, og uansett hvor du drar i de enorme miljøene møtes du av omgivelser som virker troverdige.

Hvorfor skal man lande når man kan hoppe?

Omgivelsene er også det eneste som virker troverdig i dette spillet, uten at det er ment som kritikk. Just Cause 2 er rett og slett en eneste gigantisk lekeplass. Her kan du kapre et jagerfly i en militærflyplass, fly over halve øya (noe som tar lang tid selv med et jagerfly), bombe fienden sønder og sammen før du bykser ut på taket av flyet og lar det glidefly ned mot bakken. Så hopper du av i luften, og løser ut fallskjermen før du sikter deg inn på en politibil som du kaprer ved å lande på taket dens og kvitte deg med føreren derfra.

Den totale mangelen på realisme gjør Just Cause 2 til en herlig opplevelse. Jeg gleder meg vanvittig til Mafia 2, Red Dead Redemption og andre langt mer realistiske åpen verden-spill, men noen ganger har man det best når regler og fornuft skrus av. Just Cause 2 er rett og slett en ti ganger villere versjon av GTA: San Andreas, og ser så langt ut til å være perfekt for deg som driter i mer eller mindre velfortalte historier og bare vil komme deg ut i verden for å sprenge noe i luften så raskt som mulig. Det ekstremt overdrevne gameplayet og den frie lekeplassfølelsen minner faktisk litt om det herlige Crackdown på Xbox 360.

Eksplosiv tropeferie

Handlingen foregår et eller annet sted i Asia, i et land der befolkningen sliter med en diktator av den typen som tror det er tøft å tvinge befolkningen til å bygge store statuer av seg selv. Du spiller Rico Rodriguez, helten fra det forrige spillet, og jobben din er i utgangspunktet å konfrontere din tidligere sjef, Tom Sheldon, som jobber sammen med den stormannsgale diktatoren. Den virkelige oppdragsbeskrivelsen burde selvsagt vært «snu hele landet på hodet», men spillet later i alle fall som om det har en halvseriøs historie.

Vanlig scene.

For å finne denne Sheldon må du starte med å redde en full svenske fra myndighetenes klør. Han har nemlig kontakter i landets underverden, og det er grupperinger i denne du trenger hjelp av for å få informasjon om hvor Sheldon befinner seg. Øynasjonen er som sagt gigantisk, så det nytter tross alt ikke å gå dør til dør for å høre om noen har sett en fyr som heter Tom. Dermed ender du raskt opp med å jobbe for opprørere, kriminelle og galninger, og jobbene involverer stort sett noen tonn med ammunisjon og massevis av eksplosjoner.

Allerede i spillets første halvtime vil du sannsynligvis ødelegge for flere titalls millioner, kapre et kamphelikopter eller to og ekspedert hauger med sinte representanter for landets myndigheter. Og dette er bare begynnelsen.

Frihet i et diktatur

Oppdragene i kampanjen er omfattende og fulle av action, men som i et hvert åpen verden-spill kan du også stikke avsted på egenhånd for å ha det moro utenfor disse oppdragene. Hver gang du kommer over en militærinstallasjon eller lignende kan du gå til angrep. Det å sprenge myndighetenes bygninger resulterer ikke bare i heftig fyrverkeri, men også penger på kontoen. Jo mer kaos du skaper, jo rikere blir du. Pengene kan du blant annet bruke på svartebørsen, for å skaffe tilgang på nye våpen og kjøretøyer.

Jungelkrig.

Utenom det faktum at Rico er utstyrt med en uendelig mengde fallskjermer og en håndvinsj som er så kraftig at han kan bruke den til bokstavlig talt å slenge innkommende kjøretøyer ut av veien, fungerer Just Cause 2 som et relativt normalt tredjepersons skytespill. Du får selvsagt hauger av våpen (som alle kan oppgraderes) å leke deg med, men ellers vet du sånn omtrent hva du har i vente.

Naturligvis er spillet fullstappet av kjøretøyer. Du får kjøre rundt i alt fra små tuk-tuk-busser til stridsvogner, og fly i flere typer helikopter og fly (fra små jagere til store passasjerfly). I tillegg til standardkjøretøyene er det også mengder av mer unike kjøretøy, og det til nå mest minneverdige jeg har sett er en slags gigantisk zeppelin/båtfly-greie som aldri i livet hadde fungert i virkeligheten. Jeg hoppet naturligvis ombord for å ta kontroll, uten å tenke på at det nå førerløse jagerflyet mitt var på kollisjonskurs med den svevende giganten. Resultatet minnet litt om Hindenburg.

Les også
Anmeldelse: Just Cause 2

Er det en ting jeg har å utsette på kjøretøyene i Just Cause 2, er det kjøremodellen til bilene. Jeg er rett og slett ikke helt komfortabel med den, og endre opp med å svinge fra side til side hele tiden fordi jeg ikke helt klarer å stabilisere meg. Spesielt gjelder dette biler med litt futt i. Selv om det ikke er et alvorlig problem håper jeg det blir justert litt i den ferdige versjonen.

Bilkapring er litt barskere her enn i GTA.

Tidlig i spillet stifter du også bekjentskap med et nytt verktøy, nemlig muligheten til å feste ting til hverandre ved hjelp av en sterk vaier. Den tidligere nevnte svensken har kjørt i fylla, og endt opp i grøfta. Men ved hjelp av vaiersystemet kan du enkelt taue bilen ut av skraphaugen den står fast i. Naturligvis er det mulig å gjøre massevis av galskap med dette systemet, og vi kommer utvilsomt til å se mengder av Youtube-filmer laget av kreative spillere som bruker systemet på spennende måter.

Jeg har tidligere skrytt av spillets detaljerte og realistiske miljøer, men det er ikke det eneste som gjør spillet til en fryd for øynene. En flott dag-og-natt-syklus, kombinert med avanserte væreffekter, sørger for varierte og flotte stemninger. I fly har jeg faktisk flere ganger havnet i trøbbel fordi jeg stadig ønsket å posisjonere kameraet basert på hva som ser mest mulig lekkert ut i stedet for hva som er mest nyttig.

Konklusjon

Just Cause 2 later til å bli en eksplosiv lekeplass som passer perfekt som et avbrekk fra de mer realistiske åpen verden-spillene på markedet og i horisonten. Dette spillet bryr seg nemlig fint lite om fysikk og fornuft, og svir av mer krutt i løpet av de første timene enn Jerry Bruckheimer har gjort i hele sin karriere. Men det gjenstår selvsagt fortsatt å se hvor lenge moroa varer; originalspillet kunne skilte med mye av den samme overdrevne og til tider absurde moroa, men det ble nok litt ensformig etter hvert. Vi krysser uansett fingrene, og gleder oss til lansering 25. mars.

Just Cause 2 kommer i salg for PC, Xbox 360 og PlayStation 3.

Siste fra forsiden