SNIKTITT: Mass Effect 2
Sniktitt

Mass Effect 2

Imponert, nok en gang

Snakker vi det største rollespillet i 2010?

Fortsatt et rollespill også

De mer grunnleggende rollespillelementene er selvsagt fortsatt til stede, og figurutviklingsystemet er jo en sentral del av alle rollespill. I dette spillet er systemet tilnærmet identisk det man fant i forgjengeren, men det har fått en ekstra piff i forhold til ytterligere spesialisering.

Noen fiender er større enn andre, blant annet denne minibossen som virkelig kan gi deg en støvel i trynet.
Noen fiender er større enn andre, blant annet denne minibossen som virkelig kan gi deg en støvel i trynet.

Når man når enden av en kategori nå, får man nemlig mulighet til å gå to veier. Denne spesialiseringen er ikke så dyptgående at den fullstendig forandrer spillstilen din, men det å vite at det finnes flere måter å gjøre ting på er jo alltid morsomt. Dessuten kan forskjellen på å for eksempel være en mer robust eller mer skademessig hissig soldat gjøre en andre gjennomspilling med samme karakter mer attraktiv enn tidligere.

Noe forgjengeren fikk veldig mye ros for var dialogsystemet, og dette har det selvsagt ikke blitt fiklet altfor mye med. Det ser minst like bra ut, dialogvalgene er glupe og om noe har det kanskje blitt vanskeligere å «gå den rette stien» i forhold til å tjene flest mulig paragon/renegade-poeng, som bestemmer «karmaen» din. Dette er en god ting i mine øyne, da det åpner for mer varierte og tvetydige dialoger enn om man bevisst jakter på nok poeng til å bli pur-ond.

I forhold til paragon/renegade-systemet har det også skjedd en veldig stilig forandring. Nå kan man nemlig gjøre inngripener i mellomsekvenser basert på hvor mange slike poeng man har. Under en samtale med en skrulling som hacket seg inn i systemet vårt fikk jeg, som selverklært superslemming, mulighet til å trykke på høyre avtrekkerknapp for å skyte i veggen i stedet for å vente på at han skulle forklare seg ferdig. Dette er ingen gigantisk revolusjon, men det gjør mye for å forsterke følelsen av at man faktisk styrer figuren ned sin egen vei. Det vi har sett er uansett kun en brøkdel av spillet, og BioWare lover mye spennende snacks relatert til den funksjonen fremover.

Mye snadder

Mass Effect 2 oppleves jevnt over som en forbedring på samtlige punkter fra eneren, og jeg vet egentlig ikke om jeg kunne ha ønsket meg mer.

Mye tyder på at det også i dette spillet blir sengevals, og nå står Sinead O'Connor for tur.
Mye tyder på at det også i dette spillet blir sengevals, og nå står Sinead O'Connor for tur.

Som i det forrige spillet er det for eksempel rekke minispill koblet til ulike oppgaver her. Noen ganger må du hacke ulike grensesnitt, og da introduseres du for et noe snodig system. Du blir først vist et bilde av et kretskort, før tre rader med en rekke slike bilder fyker nedover skjermen i forholdsvis høy hastighet. Deretter må du matche bildet med et du ser på skjermen, samtidig som det gjelder å hoppe unna ondsinnede røde kretskort. Finn rett bilde tre ganger og voilá – innholdet i beholderen er ditt.

Et annet minispill brukes når man skal dirke dører. Da må man spille noe tilsvarende brettspillet Memory, hvor det gjelder å koble sammen lignende punkter på et kretskort innenfor tidsbegrensningen. Dette er mye mindre utfordrendre enn det forrige eksempelet, men så møter man nok på det langt oftere også.

Oppå disse eksemplene har man selvsagt også en rekke andre nye tilskudd. Det er over tre ganger så mange våpenklasser nå, blant annet en veldig heftig en som omfatter tunge våpen. Fiendene er også mer varierte og spennende, og det kribler litt i magen når jeg tenker på alt som kan oppleves etter hvert som det digre universet åpner seg opp.

For de som har tatt en tur gjennom eneren vil det også være mulig å importere ens egne Kommandør Shepard til dette spillet. Alle andre får et gjensyn med det ålreite skapelsesverktøyet, denne gangen med unnskyldningen om mappen til vår kjære Shepard er strengt kryptert som en del av han/huns hemmelige rolle som «Spectre».

Rent teknisk har spillet definitivt tatt et steg videre, og det ser svært lekkert ut. Dette betyr mye når også mellomsekvensene er basert på den ordinære grafikkmotoren, og det er ingen tvil om at Mass Effect 2 brøyter seg inn blant de peneste rollespillene der ute.

Dette er jaggu et sexy spill.
Dette er jaggu et sexy spill.

Drømmen nå er egentlig bare at de greier å ta et oppgjør med den hersens Mako-bilen fra eneren og gi oss noe litt mer manøvrerbart å farte rundt i

Konklusjon

Som en kjempefan av eneren og alt annet BioWare har gjort så har jeg sittet i helspenn siden dette ble annonsert, og det å få muligheten til å ta en titt på oppfølgeren til et av mine favorittspill ved flere anledninger har vært fantastisk. Det jeg har spilt så langt har vist alle mulige forutsetninger for å kunne ta magien fra eneren til et helt nytt nivå, og alle som har en viss interesse for rollespill har all grunn til å glede seg.

Mass Effect 2 har forbedret det meste, inkludert dialogsystemet, kampsystemet, figurutviklingsystemet, grafikken og de moralske veivalgene. Dette er forbedringer av innhold som allerede har vært supersolid, og mye skal gå galt for at jeg sitter og gnager på hatten min i slutten av januar.

Det gjenstår fortsatt å se om dette spillet greier å tilby mer genuint spennende innhold hva sideoppdrag angår, ettersom det var et av de svakeste punktene til eneren, men det hadde vært fryktelig rart om utviklerne ikke hadde lagt merke til de mange tusen sukkene om det der ute.

Jeg tror vi alle gjør rett i å glede oss halvveis ihjel til dette kommer, og det er ikke lengre unna enn at vi kan begynne å telle dager. Mye tyder på at dette kan bli 2010s største rollespillutgivelse.

Mass Effect 2 kommer i salg 28. januar 2010, for Xbox 360 og PC.

Kommentarer (33)

Forsiden akkurat nå

Til toppen