Sniktitt

Prison Architect

Det begynner med en henrettelse. Derfra blir det bare verre.

Det er ikke lett å drive fengsel. Etter tre fullstendig mislykkede forsøk på å bygge en fungerende oppbevaringsboks for kriminelle, klarte jeg endelig å sette sammen noe som så ut til å funke. Helt til de innsatte skulle spise, og det viste seg at kjøkkenet mitt ikke var stort nok til å dekke behovet, sulten gjorde fangene sure og – vel, det endte opp med et slagsmål som nesten drepte en av fangevokterne mine. Jeg hadde selvsagt ikke medisinsk personell, eller noen sykestue for den saks skyld, så han ble dømt til å labbe rundt i halvsvime helt til jeg avsluttet hans miserable tilværelse ved å begynne spillet på nytt. Og på nytt, og på nytt.

Kort sagt: Det tar en stund å bli helt fortrolig med Prison Architect. Øvingsdelen, hvor du får i oppdrag å gjøre alt klart for en henrettelse, gir et lite innblikk i tingene du må kunne for å bygge et velfungerende fengsel. Men når du plutselig står på bar bakke og skal skape noe fra bunnen av skjønner du at den kun skrapte overflaten.

Her havner du om du laster ned en film fra Pirate Bay.

Fengselsversjon av Theme Hospital?

Prison Architect er et spill laget i samme stil som de gode, gamle klassikerne fra Bullfrog. Tenk Theme Park og Theme Hospital, samt en liten dose Dungeon Keeper. Poenget er altså å bygge og drive et velfungerende fengsel. En grunnleggende soningsanstalt må ha celler for de innsatte, samt et sted de kan spise, et sted de kan dusje og et sted de kan surre rundt når de har «fri». Det bør også ha et kjøkken, kontorer for ledelsen, et lager, en sykestue og en utegård.

I de aller fleste byggespill bygger du ved å ploppe ned forhåndsdefinerte bygninger eller rom, men i Prison Architect må alt gjøres fra bunnen av. Du må bygge bygningene selv, sette inn vegger og gi de ulike rommene separate funksjoner. Så må du innrede dem, og ulike typer rom har ulike krav til både størrelse og innhold for at de skal fungere. Det er selvsagt viktig å bygge og innrede anstalten din så effektivt som mulig, for du har begrenset boltreplass på tomten din og siden lovbrudd ikke blir mindre populært med tiden kommer det stadig flere og flere fanger.

En celle trenger strengt tatt bare en seng og et toalett, men du kan godt gi den innsatte noe mer å holde på med – en bokhylle eller en tv, for eksempel. Hvis du er virkelig raus kan du jo gi ham en egen dusj. Kanskje for å være «snill», eller kanskje rett og slett fordi han har en lei tendens til å drepe folk som mister såpa i fellesdusjen. Det går også an å lage store fellesceller der de innsatte må ta til takke med benker å sove på og et toalett i hjørnet – også her kan du putte inn det du vil, men jo flere folk, jo større er sjansene for at noen blir sinte og sparker i stykker TV-apparatet du gav dem for å roe gemyttene.

Ikke se nå, men de er nakne!

Hvordan de ulike rommene bør innredes lærer du mens du spiller. Det vil si, du lærer ved å feile. Ting kommer utvilsomt til å gå galt – enten fordi du plasserer ting feil i forhold til hverandre, eller fordi du rett og slett slipper opp for plass og ender opp med underdimensjonerte rom. Det tar som sagt en stund før ting «klikker», og jeg må innrømme at jeg håper både øvingsdelen og grensesnittet blir litt bedre før Introversion slipper fullversjonen.

Mye å tenke på

Ting bygger seg forresten ikke selv. Du tegner ned planene på bakken, bestemmer hvor ulike gjenstander skal plasseres, og så videre. Så tar arbeiderne dine over, og følger ordrene dine etter beste evne. Det at du trenger folk av kjøtt og blod til å gjøre alt, og at endringer aldri gjennomføres umiddelbart, er noe du bør tenke over. Når passer det best å sende arbeiderne dine for å installere en ny benk i en overfylt celle full av rasende fanger?

Et annet element du må tenke på er elektrisitet og vann. Alt av elektrisk utstyr krever strøm, og som du merker i introduksjonen krever noen ting – elektriske stoler, for eksempel – mer strøm enn andre. Det går an å sette inn brytere langs ledningene, slik at du kan prioritere viktige deler av fengselet om du skulle slite med å dekke behovet. Vannledninger må også legges, men enn så lenge slipper du å tenke på kloakk.

Rørledninger og strøm må også installeres.

Når du først lykkes i å lage et fengsel som ikke er en total katastrofe, er det veldig artig å følge med på livet bak murene. Ideelt sett skal fengselet ditt fungere som et velsmurt maskineri, men det er vel så moro når det ikke gjør det, og du må reagere på situasjonene som oppstår. Prison Architect er kanskje på sitt aller beste når fengselet ditt er på grensen til å bryte sammen og du må tenke lenge og nøye gjennom hvert trekk for å unngå å forverre situasjonen. Heldigvis kan du når som helst pause spillet, og du kan også legge ned byggeplaner mens spillet står på pause.

Les også
Sniktitt:

Prison Architect ser ikke ut som noe typisk Introversion-spill – dette er tross alt studioet som har gitt oss Uplink, Darwinia og Defcon – men presentasjonen er ren og effektiv. Fengselet, fangene og de ansatte presenteres på en veldig enkel og symbolpreget måte, og det er aldri tvil om hva som skjer og hva noe er. En kan til en viss grad kalle presentasjonen litt kald og følelsesløs, men det passer med emnet spillet dreier seg om. Amerikanske fengsler er ikke kjent for å være hjemmekoselige.

Konklusjon

Det er fortsatt en god stund til Prison Architect blir ferdig, og det merkes at spillet har en god porsjon utvikling igjen før det er klart. Grensesnittet føles litt kronglete, øvingsdelen er mangelfull og det er stadig småting som ikke funker helt som forventet. Men det viktigste er at vi allerede nå kan se spiren til noe skikkelig kult her.

Under konstruksjon.

Når du kommer forbi det som for øyeblikket er en litt høyere inngangsterskel enn vi er vant med fra sjangerens beste spill er det lett å la seg fengsle av skapelsesprosessen, og bruke lang tid på å studere hvordan systemene du har laget fungerer i praksis og hva du eventuelt kan gjøre for å forbedre dem. Men ikke bruk for lang tid på å perfeksjonere, for plutselig kommer en fangetransport med åtte nye fanger, og da er det greit å være forberedt.

Jeg synes det er veldig trist at kun et fåtall seriøse spillutviklere har latt seg inspirere av nittitallets klassiske byggespill, fra utviklere som Bullfrog, Chris Sawyer, Maxis og Impressions. Jeg har sagt det før, men å skape kan være minst like moro som å ødelegge – noe alt for få spillutviklere utenfor mobilplattformene ser ut til å forstå. Prison Architect gir deg rikelig med muligheter til å skape intrikate og velfungerende systemer, og det kan være svært tilfredsstillende. Det er ikke lett å drive et fengsel, og det skal det heller ikke være.

Prison Architect kan forhåndsbestilles allerede nå, og i ekte folkefinansieringsstil kommer det i en rekke ulike varianter med ulike bonuser for de som er villige til å betale mer for spillet. Introversion har allerede fått inn over én million dollar på denne måten, så forhåndsbestillingskampanjen må sies å ha vært en suksess. Om du velger å forhåndsbestille må du være klar over at det fortsatt er mye som ikke er helt på plass, så ikke forvent et ferdig finpusset produkt. Det Introversion byr på nå tyder imidlertid på at fullversjonen absolutt blir et spill verd å få med seg.

Les også: Intervju med Introversion Software
Les også: Nå kan du kjøpe Prison Architect

Siste fra forsiden