KÖLN (Gamer.no): Capcom overrasket og begeistret da de viste frem Remember Me på sin Gamescom-pressekonferanse tidligere denne måneden. Men spillet ble faktisk vist frem allerede året før, og på samme messe. Da het spillet Adrift, og skulle bli konsolleksklusivt til PlayStation 3, utgitt av Sony. Heldigvis for Xbox 360- og PC-eiere droppet Sony dette prosjektet, og Remember Me ser nå ut til å bli noe Sony fort kan angre på å ha latt unnslippe sine konsolleksklusive klør.
Remember Me kan sees på som et ledd i Capcoms uttalte strategi om i større grad å appellere til vestlige markeder. Kanskje er dette en positiv ting, ettersom Capcom nå – slik de gjør med Remember Me – ser ut til å ta til seg prosjekter som andre store utgivere, i dette tilfellet Sony, dropper. Hvem vet, kanskje vi aldri hadde fått se dette spillet om det ikke var for Capcoms nye markedsstrategi.
Minner fra fremtiden
Året er 2084, stedet er Paris, og temaet er minner. Fremtidsvisjoner har vi i spillverdenen fått et smått blasert forhold til opp gjennom årene, men Dotnod Entertainments vri på fremtiden kan raskt vise seg over gjennomsnittlig interessant. I fremtidens Paris er minner solgt og kjøpt på både hvite og sorte markeder. Dette er solid grobunn for en lukrativ bransje der ekspertise på området prissettes høyt.
Nilin er tidligere minnejeger, og har en enestående evne til å hacke, endre, mikse og trikse med folks minner. Hun har derimot selv på en eller annen måte fått sine egne minner slettet, og spillet forteller hennes historie i det hun starter jakten på disse tapte minnene. I denne fremtiden er det mange flere kreative måter å kvitte seg med uønskede personer på enn bare å skyte dem i ryggen på gamlemåten. Det er her Nilin kommer inn.
Avvæpnet minnejeger
Det vil nemlig ikke bli mye hjerte- og hjerneløs dreping i Remember Me. Faktisk ingen i det hele tatt. Våpen er ulovlig i cyberpunk-Paris, og Nilin er dermed nødt til å forsvare seg med to andre ting: En høyteknologisk hanske hun bryter seg inn i minnene til folk med, og en såkalt «spammer». Denne «spammeren» utnytter det faktum at alle innbyggerne i fremtids-Paris er knyttet til hverandre via et slags altomfattende, trådløst sosialt system, og gjennom å hacke dette systemet med spammeren kan Nilin svimeslå folk. Ingen inngående forklaring gis med andre ord, men vi velger å kjøpe det.
I tillegg blir det lagt vekt på en hel del slåssing. Av det vi fikk se er det fra Dotnods side lagt stor vekt på kampsystemet, ettersom det ikke er mye annet å gjøre enn å sparke og slå om du skal slåss uten våpen. Gjennom denne slåssingen får du tilgang på minner og informasjon fra de du måtte gølve, som du igjen kan bruke for å nå ditt mål. Mye mer enn det vil ikke Dotnod si riktig enda
Rundt omkring i Paris beveger du deg med noe vi alle fikk inntrykk av at var et Assassin's Creed-inspirert system. Nilin gjør alle de sedvanlige Assassin's Creed-bevegelsene; hun holder seg fast i gesimser, hopper fra en gesims til en annen, og utnytter i det hele tatt enhver krik og krok i arkitekturen for å komme seg dit hun vil. Det er også en Uncharted-aktig plattformerfølelse man får av all denne klatringen, og det er for tidlig å svare på hvor stor frihet du får i dine bevegelser rundt om i Paris. Remember Me byr nemlig ikke på en totalt åpen verden i Grand Theft Auto-stil, selv om du etter sigende skal få godt av muligheter til å utforske forholdsvis store områder.
Retrograd amnesi
Hovedsakelig handler Remember Me om minnemanipulering, og vi fikk et godt bilde på hvordan et oppdrag kan komme til å se ut. Nilin husker null og niks i det hun våkner opp i et fengsel med flesteparten av sine minner slettet. Gjennom spillet vil hennes historie settes sammen bit for bit, og hun får progressivt en forståelse av hvem hun er ettersom historien skrider frem.
Det første man gjør i et vanlig Remember Me-oppdrag, er å samle data på hvor målet ditt befinner seg, hvilken rute du bør ta og liknende. Det ser derimot ut til å være et par ting man som minnejeger i fremtids-Paris skal passe seg for. Det er en del lumskt robotvakthold rundt i gatene, og uten at det ble utdypet noe rundt akkurat dette, er det ikke uholdbart å indusere at disse robotene er noe Nilin helst bør holde seg unna.
Hele oppdraget leder opp mot det øyeblikket der du på en eller annen måte må få tilgang til målet ditt, og enten remikse eller slette minnene til denne stakkars og forhåpentligvis uvitende vedkommende. Det er når minnene til dine mål skal manipuleres at Remember Me tar et godt skritt til siden for sine spillkolleger, og virkelig begynner å vise seg som en interessant tittel.
Sommerfugleffekt
Når du entrer minnet til din utvalgte, får du det aktuelle minnet spilt for deg som en scene fra en film. Inne i minnet ser du etter elementer som tillater deg å forandre omstendighetene scenen utspiller seg i, og dermed forandrer du også utfallet av hele minnet. Det kan være minutiøse detaljer som om hvorvidt lyset var skrudd av eller på da minnet ble registrert, om skolissen til den enkelte var knyttet eller åpen, og andre liknende småtteri som tilsammen har store konsekvenser for hva personen du manipulerer husker at foregikk. Dermed skjer det en såkalt «butterfly-effekt», og personen husker noe helt annet enn det som faktisk skjedde, kun fordi du forandret et par småting inne i minnet.
Med venstre stikke kan du spole fritt frem og tilbake, og lete etter ting du kan forandre på. Det er mange forskjellige detaljer, store og små, som kan forandres, og tilsammen skaper disse tingene mange forskjellige kombinasjoner som gir mange forskjellige utfall. Det er opp til deg hvordan du setter sammen kombinasjonen av omstendigheter. Noen kombinasjoner fører deg bare til rare og morsomme utfall, og du blir da nødt til å starte på nytt ved å spole minnet tilbake og prøve deg frem med nye kombinasjoner. Til slutt finner du den riktige kombinasjonen, og utfallet du var på jakt etter lagres i personen som om det hadde skjedd.
Etikk
En nylig utgitt video illustrerer godt rommet Dotnod har skapt for å implementere etiske dilemmaer. Nilin remikser minnet til en intetanende stakkar, og får ham til feilaktig å huske at han ved et uhell drepte sin egen kone. I den tro at politiet leter etter ham, tar han sitt eget liv.
Kona hans, som selvfølgelig ikke er død, kommer inn og ser ham ligge blodig utover kontorpulten sin, og det hele er veldig trist og etisk uforsvarlig og alt det der. Så får vi vente å se hvor godt akkurat denne moralske tematikken behandles når spillet kommer ut. Det som i hvert fall er sikkert er at Nilin vil bli en person full av indre stridigheter og moralske kvaler.
Konklusjon
Remember Me ser unektelig ut som noe nytt. Spillet er fortsatt på et punkt der Dotnod og Capcom ikke vil røpe for mange detaljer, men av det vi har blitt servert av stoff, er det mer enn godt nok grunnlag å glede seg på. Avgjørelsen om å helhetlig utelate skytevåpen – Nilin kommer nemlig ikke til å ta i så mye som en vannpistol – er både modig og interessant tatt i betraktning at dette tross alt er et action/eventyr-spill. Sammen med et delvis lånt, men likevel spennende system for å komme seg rundt i Paris, kan det raskt være duket for en hel del innovativ action.
For de der ute som har øyne for detaljer er det også mye som kan sette i gang videre spekulasjoner. For eksempel kan det av den syv minutter lange videoen spekuleres i mulighet for uttak av penger i minibank, og dermed kan det være duket for en form for spilløkonomi, muligens også basert på salg av stjålne minner. Dette blir selvfølgelig kun spekulasjon, men det er utvilsomt mange detaljer Dotnod av åpenbare årsaker ikke vil ut med enda.
Det mest spennende elementet vi har fått se så langt i Remember Me er definitivt remiksingen av minner, og dette er noe som nok står høyt på Dotnods fokusliste. Om de klarer å sette slike idéer ut i live på en god og gjennomført måte, kan Remember Me raskt bli en av neste års mest interessante titler.
Remember Me kommer i mai 2013 for Xbox 360, Playstation 3, og PC.
