SNIKTITT: Splinter Cell: Blacklist
Sniktitt

Splinter Cell: Blacklist

Ubisoft satser på å tekkes både snikeglade og actionfans.

LONDON (Gamer.no): For tre år siden tok Maxime Béland og Ubisoft Splinter Cell-serien i en helt ny retning, med spillet Splinter Cell: Conviction. En del av hovedperson Sam Fishers gamle snikeferdigheter måtte vike for nye, noe som gjorde at det som en gang var et reint snikespill ble et overdimensjonert actionspill med en kanskje litt for skyteglad Fisher ved rattet.

Fans og spilljournalister gav klar beskjed om hva de syntes, og Ubisoft ble møtt med både positive og negative tilbakemeldinger. Med disse friskt i minne har Ubisoft nå forsøkt å utvikle et spill som kan fungere for alle typer spillere.

Fourth Echelon mot terrorister

Blacklists historie starter omkring 6 måneder etter Conviction. En kort video med bilder fra faktiske konflikter, okkupasjoner og terroristangrep viser en grufull virkelighet for mange, og etterlater en med en underliggende uro og avsky for det som skjer. Videoen er laget av en terroristgruppe som kaller seg selv for Ingeniørene – og deres krav er at USA må trekke tilbake de militære styrkene sine fra flere land, ellers vil de rette en rekke terrorangrep mot amerikanske mål. Disse målene er oppført på The Blacklist.

Amerikas president, Patricia Caldwel, svarer på truslene med å opprette en ny organisasjon kalt Fourth Echelon. En liten, mobil, selvfinansierende organisasjon som vil ha mulighet til å jage menneskene bak The Blacklist. Og hvem andre enn Sam Fisher er vel kvalifisert til å lede en slik gruppe?

Bort fra trappa.
Bort fra trappa.

Charlie Cole blir teamets datageni og vil ta seg av det tekniske. Fisher får også ufrivillig med seg Anna «Grim» Grímsdóttir og hun har i tillegg ansatt en ny agent, Isaac Briggs. Briggs vil bli Fishers flerspillerpartner og han vil ha tilgang til det samme utstyret som sjefen sin.

Det hele fungerer som en god instruksjon til historien, og etterlater spilleren med en forståelse for hva som har skjedd og hva ditt oppdrag som Sam Fisher nå vil være.

Anderson Airforce Base, Guam

Den amerikanske flybasen på Guam er Ingeniørenes første mål, og noen tilfeldigheter fører til at Fisher befinner seg der og får oppleve etterdønningene av katastrofen. Dette blir også spillerens første mulighet til å få kjenne på kontrollene og komme seg tilbake i Splinter Cell-modus.

Yep, Sam Fisher!
Yep, Sam Fisher!

Det er mørk og kaotisk rundt oss og jeg kjenner hvordan pulsen gradvis stiger etter hvert som jeg kommer meg unna ulykkesstedet. Ubevæpnet og småskadet må vi komme oss forbi alle fiendene som befinner seg inne på et ganske trangt område i basen, og videre over til noen kontrollpanel. Dette var for meg de mest irriterende minuttene av spillet, ettersom det dessverre frøs flere ganger, noe som betydde at jeg måtte laste på nytt og se den samme filmsnutten flere ganger.

Spennende var det uansett å få kjenne på den gamle Splinter Cell-følelsen igjen. Først forsøkte jeg meg på en høy vanskelighetsgrad, bare for å se forskjellen på den og «lett», og merket kjapt hvor få kuler som skulle til før Sam måtte bøte med livet. Derfor var det utelukket å storme fiendene for så å bruke nevene på dem. Ganske årvåkne og smarte virket disse terroristene også. Jeg ble sett et par ganger, og det var vanskelig å rydde opp i kaoset på et så lite område.

I Blacklist kan vi snike igjen.
I Blacklist kan vi snike igjen.

Et av de bedre elementene fra Conviction var Fishers evne til å gå i dekning, og dette har Ubisoft viderutviklet og gjort enda bedre i Blacklist. Om du sitter skjult kan du med A-knappen sikte mot et annet hjørne og sende ham spurtende over asfalten. Om du skynder deg å presse B-knappen sklir han inn mot veggen så elegant som bare det. I trange områder slik som dette, og under oppdrag i dagslys er dette en viktig funksjon det er vanskelig å klare seg uten.

For de som liker å snike kan jeg gladelig meddele at svart-hvitt-filteret som preget Convictions snikedel er borte. Om du ønsker å komme deg usett gjennom alle oppdragene i Blacklist trenger du ikke spille et svart-hvitt-spill. Den grønne lampen på Sams rygg er tilbake, og viser hvor synlig du er i de skyggebefengte områdene

Ubisofts visjon

Det nylig opprettede Forth Echelon har hovedkvarteret sitt i flyet Paladin. Dette flyet fungerer på en måte som spillets eneste meny. Her må du snakke med folk eller røre ved ting for å bli gitt alternativer.

10, 9, 8 ...
10, 9, 8 ...

– Vårt mål er å skape var det største Splinter Cell noen sinne. Den store idéen vi hadde for Blacklist var egentlig å gjøre skillene mellom de ulike modifikasjonene mer utydelige. Vi ønsket ikke en hovedmeny med enspiller og flerspiller, forklarer Maxime Béland som er kreativitetsansvarlig på Splinter Cell: Blacklist.

– Når du spiller solo får du en kvikk intro, og plutselig er du lederen for denne gruppen og prater med dem i flyet. De gir deg sideoppdrag, og flyets senter er det vi kaller SMI – Strategic Mission Interface. Idéen bak dette er at det viser Sam statusen til The Blacklist. Samtidig viser systemet de ulike oppdragene, og de vennene deres når de er pålogget.

Spøkelse, panter eller fullt frontalangrep?

Det Ubisoft først og fremst ønsket med Blacklist var å få Sam Fisher tilbake til felten igjen, i ops-dressen sin og med de grønne brillene, men samtidig i en form som fansen ikke hadde sett tidligere. Sam, som nå er yngre enn før, har fått en ny stemme i Eric Johnson, som ble valgt på bekostning Michael Ironside. Han er også lederen for en organisasjon nå, ikke den smågretne ensomme ulven fansen kjenner ham som.

I begynnelsen av spillserien var Sam Fisher den hemmelige agenten som måtte infiltrere målene sine uten å bli sett. I Conviction ble alle regler kastet ut av vinduet, og en mer skyteglad og actionorientert Sam måtte handle på en helt annen måte for å få det som han ville. I Blacklist har Ubisoft valgt å ta steget tilbake og vekket til live noen av Fishers snikeferdigheter igjen.

SMI-action.
SMI-action.

Hvordan du har lyst til å spille er noe du burde tenke over før du starter oppdraget ditt. Før du begynner må du velge hvilke våpen og dingser du vil ha med, hvordan Sams dress skal være og så videre. Om det er et ørkeoppdrag kan det for eksempel være en idé å slenge på litt kamuflasje. Alt dette kan du gjøre kjøpe gjennom SMI-en.

SMI-en gir også en oversikt over hvor mye penger du har tjent i løpet av oppdragene dine. Summene blir lagt sammen og alt er ditt til å bruke på det du ønsker. Utstyr du kjøper til Sam er tilgjengelig i enspiller- og flerspillerkampanjen. Dressen hans, dingsene, brillene og våpnene har alle mange oppgraderingsmuligheter. Også flyet kan oppgraderes, og dette hjelper for eksempel til med å høyne kvaliteten på radaren og gjøre helseregenerasjonen enda kjappere.

Benghazi, Libya

Sam Fishers første oppdrag tar ham til Libya. Målet er å få tak i en våpenhandler som skal ha bånd til Ingeniørene. Morsomt nok skal han ha overgitt seg til CIA, og navnet hans er Andriy Kobin, en mann du vil kjenne igjen om du spilte Conviction. Forth Echelon er helt nødt til å få klørne i denne mannen før CIA legger beslag på ham – uansett hvor rasende Sam blir når han får høre at det er Kobin det er snakk om.

Fisher ankommer Libya i sivil og vi kan bruke gatene et lite stykke mot målet sitt, som en helt vanlig mann. Men det tar ikke lang tid før vi skjønner at noe har gått galt. Vi finner CIA-agenter døde og Kobin er borte. Ferske spor peker mot et nytt mål, og jakten er i gang.

Vær vaktsom.
Vær vaktsom.

Som i Conviction får du oppdragsteksten din opp på veggen i store bokstaver. Slik slipper du å gå inn i en meny for å se hva som er neste steg på dagsorden. Derifra bærer det opp på taket på leit etter fiendenes base. Solen steker varmt fra blå himmel, og lyder fra gatene blander seg med stemmene fra fiendene jeg lytter etter gjennom de åpne vinduene. Det er absolutt ikke noe å si på grafikken og stemningen her. Omgivelsene er klare og skarpe, og det første som fascinerer meg er hvor åpen Sam Fishers verden plutselig er. Snikespill har en tendens til enten å tvinge deg, eller i det minste dytte deg hardt, i en viss retning, men disse takene i Benghazi ligger helt åpne for deg.

Et øyeblikk blir jeg sterkt minnet om en annen av Ubisofts bestselgende spillserier – Assassin’s Creed. Sams bevegelser har blitt mye mykere og mer naturlige. Han klatrer med glidende bevegelser og virker til å kunne bruke alle strukturelle ujevnheter til sin fordel. Likhetstrekkene med Assassin’s Creed stoppet heller ikke da jeg forsøkte Sams «free-running»-evne. Om du bare holder løpeknappen inne, hopper og beveger Sam seg nærmest flytende gjennom omgivelsene.

På vei mot fiendens gjemmested måtte jeg snike meg gjennom det som tidligere har vært leiligheter, men som nå er fylt av folk som ønsker meg vondt. Veien jeg finner føles spennende og naturlig der jeg beveger meg ut og inn av vinduer og hopper over på balkonger – alt for å unngå å bli sett. Når jeg først har kommet meg opp på taket er det bare å sno seg på en zipline ned mot en lavere plass – og uføre en «takedown» på nærmeste fiende samtidig. Heldigvis er også Briggs ute i felten, og med rifla si er han klar til å støtte oss.

You're going down!
You're going down!

I Blacklist kan en igjen gjemme besvimte eller drepte fiender, og etter at jeg fikk sett meg litt rundt dumpet jeg den besvimte mannen i en svær kasse som stod i skyggen ved et av byggene. I sann Metal Gear-stil kan fiendene vekke til live besvimte kammerater, og det vil vi jo unngå. Å gjemme akkurat denne kroppen kunne jeg mest sannsynlig ha latt være, for ikke lenge etter blir jeg sett og får på den måten mulighet til å prøve Blacklists mer actiontunge del.

I Splinter Cell: Conviction måtte du gjøre deg fortjent til en «marker-og-henrett»-egenskap ved å bruke nevene og uskadeliggjøre en fiende på den måten. Da ble måleren nederst på skjermen full og du kunne slå deg løs. Nå er denne måleren delt inn i fire deler. Om du bruker nevene fylles alle fire delene med en gang og du kan bruke «marker-og-henrett», men om du for eksempel skyter en fiende fylles en fjerdedel av lademeteret. Slik kan du bruke egenskapen oftere, og funksjonen appellerer til andre enn de som liker å bruke såkalte «takedowns».

Død fra oven.
Død fra oven.

For å belønne spillere som ønsker å spille på ulike vis har Ubisoft tenkt å dele ut poeng basert på spillestil.

– Etter Conviction tok vi til oss alle tilbakemeldingene, og la fort merke til at det i bunn og grunn er tre typer spillere. Dette har vi inkludert i Blacklist, hvor vi har spillestiler; spøkelsesstilen, panterstilen og angrepsstilen. Spøkelsesstilen handler om aldri å bli oppdaget og om ikke å være dødelig. Panterstilen handler om å drepe usett, og fans av angrepsstilen vil sparke ned dører og skyte hodene av folk, forklarer Béland.

Poengene du får i løpet av de ulike oppdragene utgjør penger du kan bruke til oppgraderinger. Visstnok får du flere penger for spøkelsespoeng, ettersom det er vanskeligere å forbli usett – og Ubisoft har noen overraskelser som kan utfordre selv den beste snik. Fiendenes plasseringer og vaktruter skifter om du restarter, og noen av vakter har med seg hunder. Hundene er et utfordrende element i spillet, ettersom de er nesten umulige å bli kvitt. De fanger lukten av deg og vil ikke slippe den for alt i verden. De må enten tas ut, eller så må du komme deg opp eller ned til et område hvor de ikke kan følge. I mitt tilfelle fant jeg et gjerde jeg kunne klatre over, og på den måten slippe å ta stilling til hundene i det hele tatt.

Fisher og Briggs in action.
Fisher og Briggs in action.

Konklusjon

Det Ubisoft vist av Splinter Cell: Blacklist så langt har helt klart imponert meg. Noen småhumper på veien var det dog. Spillet mitt frøs flere ganger, men det kan være fordi det var såpass mange konsoller linket sammen. Enkelte bildeoppdaterings-problemer var det også å spore, og de hadde Ubisoft ingen forklaring på da jeg spurte. Det blir spennende å se om dette er rettet på til august.

Dekningssystemet led av at det er litt for enkelt å gå ut av det, og under «takedowns» endte jeg opp med å trykke mange ganger på knappen fordi jeg ikke følte at spillet responderte fort nok.

Mange ser frem til å spille fan-favoritten Spies vs. Mercs.
Mange ser frem til å spille fan-favoritten Spies vs. Mercs.

Det gleder meg stort at snikedelen er tilbake i Splinter Cell. Den var totalt fraværende fra Conviction, og det kjentes godt å kunne gjemme kropper og kaste «sticky»-kameraer rundt meg igjen. Actiondelen fungerte også veldig bra, og det kan virke som om Ubisoft har gjort noen gode valg med de ulike spillestilene og poengene du kan tjene.

Splinter Cell: Blacklist gir et inntrykk av å være et meget stort spill, og Ubisoft har hatt tre av deres avdelinger; Toronto, Montreal og Shanghai, med på utviklingen. Det skinner som en åpen-verden, og jeg liker Sams oppgraderte bevegelser og spillets navigasjonssystem.

Den nye Sam Fisher kommer dog med en liten bismak. Som Splinter Cell-fan føler jeg ikke at jeg spiller som den faktisk Sam Fisher. Med den nye stemmen og det mye yngre utseende kan det hende Ubisoft kunne gjort det likeså bra med å introdusere en ny agent, og kanskje latt Sam være en del av flerspiller delen. Men hva fansen tenker og syns om Fourth Echelon-lederen og super-duper-agenten Sam Fisher får vi vite om ikke lenge.

Alle disse inntrykkene er basert på Xbox 360-versjonen, da PlayStation 3-utgaven ikke var tilgjengelig.

Splinter Cell: Blacklist kommer i salg i slutten av august, til Xbox 360, PlayStation 3, Windows og Wii U. Reisen ble betalt av Ubisoft.

Splinter Cell Blacklist Trailer.

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen