LOS ANGELES (Gamer.no): Å si at Star Wars: The Force Unleashed var en suksess er nok en underdrivelse. Nå skal jeg ikke påstå at det blir sett på som en flopp, men jeg ble i hvert fall overrasket da jeg hørte at det hadde solgt over syv millioner eksemplarer. Det kom nemlig forholdsvis stille, og selv om det bød på en temmelig stilig spillopplevelse, manglet det nok det lille ekstra for å nå helt til topps.
Dermed var det borte fra leppene til folk like kjapt som det kom, men ikke uten å etterlate seg spor: Æren av å være tidenes raskest selgende Star Wars-spill og en rekke priser for historiefortellingen er noen av stikkordene.
Det er veldig tydelig at utvikler LucasArts tar denne serien på alvor, for oppfølgeren ser ut til å forbedre alt eneren gjorde dårlig og mer til.
Lek Star Wars
Det absolutt mest spennende aspektet ved Star Wars: The Force Unleashed var i mine øyne følelsen av å være en røff satan av en sith. Det er nok ikke rent få der ute som har oppført seg som velkjente «Star Wars Kid» da de var yngre, og det er en grunn til det – universet George Lucas skapte er steintøft.
De mange Star Wars-spillmatiseringene har særlig forsøkt å gjenskape gleden av å fly rundt og skape dårlig stemning med en lyssabel, og det finnes flere som har lyktes med det. Problemet har likevel vært at de har vært rimelig begrenset i forhold til størrelsen på fiendene eller antallet du får slåss mot samtidig.
Det er vel og godt å stå i en hangar og nedkjempe ned en håndfull stormtropper, men det er først når man får kløyve en AT-ST i to eller rive en stjernekrysser ned fra himmelen at ting begynner å bli kule nok.
Det er dét denne serien gjør så bra, og denne følelsen jobber utviklerne hardt for å forsterke i neste utgave. Derfor kan du forvente at The Force Unleashed 2 er større, kjappere, penere og sparker enda mer rumpe enn forgjengeren, og det ser ut til å kunne bli et virkelig solid actionspill.
Heftige ferdigheter
Som i det første spillet styrer du Darth Vaders favoritthåndlanger, Starkiller, og også denne gangen har sjefen forrådt deg. Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse at den største superskurken av dem alle ikke holder sitt ord, men du starter i hvert fall hele kalaset i fengsel. Du utgjør nemlig en for stor trussel for sjefen selv og planene hans, og er ikke det et godt utgangspunkt for å sparke stump så vet ikke jeg.
Vår økt med spillet demonstrerer en del av prosessen med å bryte seg ut fra dette fengselet. Det mest påfallende er kanskje at vår helt starter med en lyssabel i hver hånd denne gangen, kontra enerens puslete enhåndsaffære. Dette sammenfaller bra med et kampsystem som har bedre flyt, og det er en lekker dødsdans som utføres når det virkelig svartner for Starkiller.
Vår hovedperson har også fått et par sexy nye kraftferdigheter som skal gjøre det enklere å ødelegge dagen for motstanderne. Den morsomste av disse er definitivt «mind tricks», eller evnen til å påvirke tankene til fiender på avstand. I likhet med andre kraftferdigheter så har denne teknikken ulik effekt på ulike fiender. I praksis så betyr det at der de hardere karene kun blir litt forvirra så kan du få stormtropper og andre småfolk til å hoppe utenfor stup eller angripe venner.
Den beste av de nye kraftferdighetene er «force fury», som er akkurat hva det høres ut som. Denne er en makteksplosjon av dimensjoner, og kan følgelig brukes rimelig sjelden. Når den aktivieres er det likevel helvete på jord for de foran deg.
Alle angrepene dine blir kjappere og hardere, kraftferdighetene sterkere og fremtidsutsiktene til fiendene dine adskillig dårkigere. I tillegg til å karnøfle ekstreme mengder fiender på kort tid kan denne spesialferdigheten også brukes til å mose digre fiender. Ja, det inkluderer å bokstavelig talt knøvle en AT-ST-robot.
Utfordrende kamper
Det blir likevel ikke bare plankekjøring for Starkiller selv om han har blitt adskillig mektigere. Fiendene skal være glupere og vanskeligere denne gangen, og de gangene det ikke hjelper så møter du heller på absurde mengder av dem. Forskjellen på de ordinære bakketroppene er ikke den største, men de er merkbart kløktigere. Mannen som leder presentasjonen vår forklarer at de har valgt å begrense antallet ulike fiender en anelse, og heller vil ha mer selvstendige og utfordrende tropper.
Noe av det heftigste med eneren var likevel kamper mot større fiender, og disse vender selvsagt tilbake. En av de mer interessante fiendene vi fikk se var en diger fysak med et enormt skjold. Dette skjoldet beskyttet direkte mot alle frontangrep, og forsøker du først å komme deg inn i nærkamp for å fjerne det så skyter den ekle skapningen en sky med frostrøyk over deg.
Trikset i denne kampen var å benytte kraftferdigheter fra mellomdistanse for å fjerne skjoldet, for så å kaste lyssabelen i trynet på styggingen da det omsider var borte. Denne kampen så ut til å være adskillig mer utfordrende og givende enn de vi så mot for eksempel AT-ST-er og Rancors i eneren, og jeg gleder meg til å se hvilke andre beist vi får møte.
Noe som er en anelse mer kontroversielt er at utviklerne har valgt å videreføre knappesekvensene fra forgjengeern. For de som ikke er kjent med dette systemet så måtte du utføre en rekke knappekommander i riktig rekkefølge for å drepe alle sluttbosser og omtrent alle småbosser. Vi har enda ikke sett hvordan dette systemet ser ut i sluttbosskampene, men mot de vanlige store fiendene så er det altså noe tilsvarende. De som ikke er bekvemme med dette kan i det minste trøste seg med at de påfølgende sekvensene ser desto bedre ut denne gangen.
Blanda drops
Det første spillet fikk mye skryt for historien sin, og de delene av den vi har blitt fremvist virker veldig lovende. Lite hyler gåsehud så mye som en gjennomført hevnfortelling, og uten å røpe noe av historien så kan jeg fortelle at den tar spennende vendinger over hele fjøla.
Det er likevel slik at Star Wars: The Force Unleashed II i all hovedsak er et actionspill, og er du helt likegyldig til historien så spiller ikke det noen rolle. LucasArts har i tillegg valgt å gjøre noen nye grep for å variere spillflyten en anelse denne gangen.
En av disse tingene er enkelte sekvenser som foregår i fritt fall. Her skytes omgivelsene mot deg i full fart, og du må navigere mellom ulike hinder og sågar slåss mot innkommende fiender til tider. I likhet med resten av spillet så er disse sekvensene svært hektiske, og selv om du er en regelrett mannevond type så må du ha tunga beint i munnen for å komme deg helskinnet til bakkenivå.
Det impliseres også at man etter hvert skal kunne fly Tie Fighter-romskip, uten at vi har fått sett akkurat hvordan det fungerer enda.
Som et siste lille kirsebær i milkshaken har utviklerne også gitt grafikken en solid overhaling, og resultatet er et spill som er tydelig penere enn forgjengerne uten at det går på bekostning av ytelsen. De hissige lyssablene reflekteres i speilblanke overflater med en herlig glød, og det hele ser i det hele tatt langt mer polert ut enn tidligere.
Konklusjon
Jeg følte at noe manglet i Star Wars: The Force Unleashed, og det var begredelig fordi jeg likte deler av spillet veldig godt. I motsetning til det velkjente trikset med å snu alt på hodet så har LucasArts vært rasjonelle denne gangen, og valgt å fokusere på og finpolere de elementene som gjorde eneren bra. Det vil si at vi igjen får en historiedrevet og ekstremt hissig actionopplevelse.
Denne gangen ser fiendene ut til å bli flere og større, kampene heftigere, angrepskombinasjonene smidigere og den generelle innpakningen penere. Dermed tyder mye på at det er duket for en ordentlig reprise av den herligste stormtroppslaktinga per dags dato. Tiden vil vise om de nye grepene kan ta denne serien til et nytt nivå.
