Sniktitt

Titanfall 2

Kaotisk og tilfredsstillende robotkamp

Titanfall 2 er mer av det samme, og mer trenger det egentlig ikke være.

Electronic Arts

Jeg, som så mange andre, lot meg kraftig begeistre for det originale Titanfall da det ble lansert for det som snart nærmer seg tre år siden. Spillet var øyeblikkelig nytt, friskt og spennende, med heseblesende flerspillerkamper, massive roboter og en unik (men mangelfull) vri på historieformidling i dataspill.

Den unge spillromansen var utrolig underholdende, og varte da i et par dusin timer. Etter disse åpningstimene døde likevel spillopplevelsen brått – det var liksom ikke nok å gjøre i lengden, og entusiasmen dalte etter hvert. Spillet hadde for få oppgraderinger å hige etter, mangelfulle utfordringer, og langt fra mange nok roboter å leke seg med.

Rammen rundt skuddvekslingene er det lite å si på.
Espen Jansen/Gamer.no

Dette innså nok også utviklerne i Respawn Entertainment. Når Titanfall 2 tropper opp på Xbox One, Windows og PlayStation 4 senere i år, er det derfor med en rekke nye og spennende duppeditter på slep.

Menneske mot maskin

På overflaten er opplevelsen imidlertid mye den samme som den gang da: Som sin forgjenger foregår Titanfall 2 i en fjern og uhyggelig fremtid. I det ytre rom har forskning og framgang løpt løpsk, og resultatet er et verdensbilde hvor mennesker og roboter stadig ryker i tottene på hverandre.

Krigssituasjonen fra originalspillet lever altså videre, hvor det er snakk om bataljer mellom futuristiske soldater, kampkledde roboter, og de titulære titanene. Man får tidlig velge side i konflikten, før man bardust kastes ut i kamphandlingene.

Rent praktisk fungerer dette på omtrent samme vis som tidligere, hvor klassiske skytespillelementer sprites opp med vertikal frihet og stor manøvrerbarhet. Hver soldat – eller pilot om du vil – har mulighet til å dobbelthoppe og løpe langs vegger, mens enda noen spesialtriks kan velges fra spillets klassesystem.

Man står fortsatt fritt til å snekre sin egen klasse nøyaktig slik man måtte ønske, og det er kanskje først og fremst her de største nyhetene ligger i Titanfall 2.

Ett kart byr på gresskledde sletter, underjordiske tunneler og et digert tårn midt oppi det hele.
Espen Jansen/Gamer.no

Mer å gjøre, mer å føre

Titanfall 2 har nemlig mer av alt: Spillet har flere våpen, en bråte nye våpenoppgraderinger, nye ferdigheter og egenskaper, og enda litt til. Potensialet for å sette sammen en pilot som kan løpe usynlig rundt med pumpehagle er dermed like stor som muligheten til å lage en kar med snikskytterrifle og gripekrok.

Den sistnevnte kroken lar deg for øvrig fly gjennom luften og gripe tak i fiendtlige spillere – å karatesparke en motstander i ansiktet har nok aldri vært like tilfredsstillende.

Et utvalg av de egenskapene man kan velge mellom.
Espen Jansen/Gamer.no
Les også
Anmeldelse: Titanfall 2

Tilsvarende gledelig er det også å utforske de nye titanene Respawn har kokt ihop. Det er jo tross alt disse spillet egentlig handler om. På samme måte som med piloten, snekrer man også sammen sin egen titan denne gangen, og hver av de massive robotene kan utrustes med mange forskjellige egenskaper.

De tre originale arketypene har nå blitt oppgradert til seks langt mer unike robottyper: fra den staute strømtypen Ion, til flammekastende Scorch. Disse er merkbart ulike hverandre, og der Ion stiller med laserstråler og diskré lysfeller, har Scorch muligheten til å dekke hele områder av spillbrettet i brutale flammehav.

Hver titan har også forskjellige superangrep – disse lader man opp ved å tjene poeng og drepe fiender, og hvert av superangrepene har stor påvirkning på kampens gang. Også ser de ganske så stilige ut også.

Krigen har forandret seg – i hvert fall litt

I aksjon er skuddvekslingene i Titanfall 2 innom mange forskjellige faser. Man løper først rundt som pilot, så kaller man inn sin egen titan, hvorpå man enten kan hoppe inn i denne, eller la den traske rundt på egenhånd. Et nytt rodeosystem lar deg nå stjele andre titaners batterier og gi de til en vennlig titan for å hjelpe en lagkamerat, og videre har utviklerne sløyfet engangsbrukte «burn cards», til fordel for mer pålitelige hjelpemidler.

Det lønner seg å holde en viss avstand til titanene som tramper rundt omkring.
Espen Jansen/Gamer.no

Nyhetene er med andre ord mange, og strekker seg også videre til flere av spillets moduser. I den nye modusen «Bounty Hunt» må man for eksempel veksle mellom å drepe datastyrte fiender, samle opp poeng, sette nevnte poeng i lagets «bank», samtidig som man må hamle opp med motstanderlaget. Blir man drept, mister man halvparten av poengene man har på seg akkurat da.

Dette er en riktig så spennende modus, hvor lunken forsiktighet og kaotiske sjansespill går hånd i hånd.

I det ene øyeblikket løper man alene over et dunkelt skogslandskap, mens man i det neste tumler over en halsbrekkende kamp på liv og død. På sitt mest intense er Titanfall 2 et heidundrende drønn av et skytespill: Her løper datastyrte «creeps», spillerkontrollerte piloter, og enda et par gigantiske titaner rundt om hverandre, og til tider lot jeg meg rive fullstendig med av det besynderlige, vakre kaoset.

Litt mindre spektakulære var de to andre modusene vi fikk prøve, hvor man forholdvis spiller varianter av «Domination» og «Team Deathmatch». Dette er helt streit moduser, men de når altså ikke de smått fantastiske krigsopplevelsene fra «Bounty Hunt» til knærne.

Hva resten av Titanfall 2 angår, så er det bare noe vi får vente og se med.

Nå, som sist, må taperlaget ta beina på nakken og forsøke å nå fluktskipet før tiden renner ut.
Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Titanfall 2 er på mange måter mer av det samme vi fikk i 2014, men dette er i og for seg ingen dårlig ting. Tvert imot virker det som om utviklerne har tatt til seg den spredte kritikken som dukket opp i kjølvannet av forgjengeren.

Nå virker det øyeblikkelig som om det er mer å se, samle og gjøre, og forhåpentligvis vil spillets levetid preges positivt av de mange nyhetene.

Litt mindre spennende med «Domination», men det duger.
Espen Jansen/Gamer.no

Spesielt utvalget av titaner, og de egenskapene de besitter, er svært interessant. De tre typene vi har sett til nå virker alle veldig unike og spennende. Inkluderingen av kraftige spesialangrep, som låses opp etter hvert som man gjør nytte for seg i kamp, fungerer også godt, og bidrar til å gjøre kampene enda litt mer eksplosive.

Og på sitt mest spektakulære er det virkelig festlig å spille Titanfall 2. Spesielt når datastyrte fiender, piloter og de tidligere nevnte titanene barker sammen i fargesterke og intense dødskamper – da rister det godt i spilladrenalinet.

Nå gjenstår det bare å se hvorvidt Respawn kommer til å lykkes med de gjenværende titanene, modusene, og ikke minst den nye enspillerkampanjen. Skal vi gjette, basert på dette førsteinntrykket, virker det som om de har ganske god kontroll på det de driver med.

Titanfall 2 lanseres den 28. oktober. Vil du ha solid skytespillmoro innen den tid, anbefaler vi mer enn gjerne Overwatch. Eller hva med et slag Call of Duty: Black Ops 3?

Siste fra forsiden