Sniktitt

Winter's Wake

Hvorfor har ikke flere tenkt på dette før?

Det tekstbaserte førstepersonseventyret Winter's Wake er like enkelt som det er genialt.

Cheeseness

MELBOURNE (Gamer.no): – Du ser en stand for et spill. Standens design er uvanlig på en måte som fanger blikket ditt. Skiltet beskriver et spill om en eventyrer som blir fanget på et snødekket fjell. Det står også noe om førstepersonskontroller i et tekstbasert spill. Messegulvets øredøvende bråk angriper sansene dine mens du leser. Du nøler et øyeblikk og vurderer å gå nærmere.

Slik valgte Josh Bush – eller «Cheeseness» som han foretrekker å bli kalt – å presentere sitt spill på årets PAX Australia-messe. Ingen bilder, ingen blinkende lys eller bråkete musikk – bare tekst.

Blant de mange fargerike og oppmerksomhetssyke plakatene i indie-området, var det lett å overse standen for det tekstbaserte eventyret Winter's Wake. Alle som stoppet opp lenge nok til å studere den fikk imidlertid servert en liten smakebit av en spillopplevelse som, i likhet med standen, er like enkel som den er genial.

Les hva som skjer

Omgivelsene i Winter's Wake skildres i flott detalj.
Cheeseness

Handlingen i Winter's Wake åpner på et fjell, i de gjennomfrosne skoene til en eventyrer som nettopp har overlevd et snøskred. Som vanlig i tekstbaserte eventyr settes scenen med en kort beskrivelse av situasjonen, men deretter tar opplevelsen en ny og spennende vri.

Spillet styres nemlig med klassiske førstepersonskontroller, designet for mus og tastatur eller håndkontroller, avhengig av spillerens preferanse. Et kompass øverst på siden forteller hvilken himmelretning du ser mot, mens teksten midt på på skjermen forklarer nøyaktig hva du kan se.

Konseptet krever en evne til å leve seg inn i det man leser. Den som bare ser ord vil nok ikke få like mye ut av Winter's Wake som en som er i stand til å oversette de ordene til lys levende bilder. Med en gang er det dermed klart at spillet neppe er for alle, men jeg var i hvert fall med på notene.

Ut på eventyr

Etter å ha studert omgivelsene mine, både høyt og lavt, får jeg til slutt øye på en passe stor gren på bakken. Den kommer godt med ettersom benet mitt er forstuet – kanskje brukket. Med litt om og men finner jeg en sti ned fra fjellet og tilbake mot det som forhåpentlig kan minne om sivilisasjon.

Stien fører til et kryss, med nye skildringer av hva som er rundt meg. Beskrivelsene er perfekt balansert, og gir et klart og tydelig bilde av omgivelsene uten at det tar en evighet å lese gjennom dem. Å velge en vei videre kunne sikkert bare tatt et øyeblikk, men hånden min flikker automatisk fra sted til sted og tilfredsstiller den delen av underbevisstheten min som er så desperat etter å utforske hver minste krik og krok.

Det er mens jeg står der i krysset at jeg plutselig blir obs på at lydbildet i Winter's Wake er tredimensjonalt. Ordene på skjermen forteller meg at det er en foss mot sør, og jeg kan høre lyden av vannet i det fjerne. I det jeg snur meg mot vest sklir lyden over i det venstre øret mitt, og med ett er det som om verdenen blir enda mer levende i hodet mitt.

Selv om det lusker fiender i nærheten må man ha lov til å kose seg litt.
Cheeseness

Pek og klikk

Les også
Hva skjer når robotstøvsugeren din utvikler følelser?

Trangen etter å utforske lar meg ikke bare se spillets verden, men hjelper meg også å ta meg gjennom den. I flott pek-og-klikk-stil byr Winter's Wake nemlig på gåter og puslespill, som man pent er nødt til å løse hvis man ønsker å komme seg videre.

Ved fossen finner jeg tilfeldigvis noen små steiner, som skal vise seg å være svaret på en gåte jeg enda ikke visste om. Vakten ved nærmeste landsby sover nemlig på sin post, og den eneste måten å vekke ham er å kaste stein på klokketårnet inne på gårdsplassen.

Jeg setter stor pris på spill som lar meg plukke opp nødvendige gjenstander før jeg vet at jeg trenger dem. Da slipper man å gå frem og tilbake så mange ganger, noe jeg er redd kan bli ekstra slitsomt i Winter's Wake.

Det går relativt raskt å farte fra sted til sted, men man møtes alltid bare av de samme ordene og de samme lydene. I stedet for å se seg om blir turen fra landsbyen, til fossen og tilbake igjen derfor bare om å gjøre å trykke vest, sør, nord og øst så fort som mulig.

Fullversjonen vil selvfølgelig ha mer innhold, flere gåter og kanskje større variasjon i det man ser fra gang til gang. Jeg håper i hvert fall på det sistnevnte, for andre gangen gjennom er liksom ikke så spennende når alt man kan se er ramset opp med tre-fire setninger.

Konklusjon

Det er ikke like lurt å se på alt.
Cheeseness

Winter's Wake er uten tvil ett av de mest spennende spillene jeg fikk se på årets PAX Australia-messe. Blandingen mellom tekstbasert eventyr og førstepersonsstyring er vel en tanke snål, men etter min første prøvesmak er det vanskelig å forstå hvorfor ikke flere utviklere har kastet seg på konseptet før.

«Cheeseness» har så langt gjort en flott jobb med både beskrivelsene og det tredimensjonale lydbildet i spillet, som sammen skaper en levende og flott verden. Det er ikke til å legge skjul på at det kreves en aktiv fantasi for å leve seg skikkelig inn i Winter's Wake, men hvis man er villig til å ta steget fullt ut er det mye moro å hente.

Fortsatt er det mye jeg ikke fikk se, med flere områder, nye gåter og til og med en og annen sverdkamp. Jeg er svært spent på hvordan det hele smelter sammen, men er samtidig engstelig for at opplevelsen kan bli kjedelig dersom man må vandre frem og tilbake mange ganger på leting etter veien videre.

Du kan selv prøve en demo for Winter's Wake, som kan lastes ned fra itch.io.

Ute etter eventyr? Da kan vi anbefale The Witcher 3: Wild Hunt. Liker du best å løse gåter og puslespill er kanskje Thimbleweed Park for deg.

Siste fra forsiden