Sonic har hittil funnet seg til rette på alle konsoller hvor krabaten har vist fram sine blå pigger. Denne glade, elskede, plattformhelten som har vært med oss i så mange år burde være et perfekt slippspill for enhver konsoll. Men som vi vet har alle regeler et unntak. N-Gage må dessverre sies å være unntaket for denne regelen.
Skjermen ødelegger
Med Sonic N kunne N-Gage vist at den faktisk kan håndtere 2D-grafikk, ikke kun 3D som vi finner i de fleste spillene. Dessverre for Nokia må det sies at forsøket floppet. Skjermen til N-Gage er som kjent en såkalt ”tallscreen”-skjerm, som vil si at den er større vertikalt enn horisontalt. På grunn av dette kan du se spillet på to måter, og begge er ganske ubruklige. Først slik spillet automatisk begynner, ved å la det være store sorte striper øverst og nederst på skjermen. På N-Gage sin allerede lille skjerm blir det nesten uspillbart. Ved å trykke på #-tasten kan du zoome inn og faktisk se hva som foregår, men det gjør også at nesten halve skjermen blir kuttet bort og at du dermed ser mye mindre av spillet. Rett som det er kan det hende at du løper rett inn i fiender.
Rent bortsett fra skjermen er ikke grafikken så aller verst. Som i de fleste Sonic-spill er det livlig, fargerikt og ganske detaljert. Det ser bra ut når du står stille, men det virker som maskinen har litt problemer når det går fort. Til tider har spillet en tendens til å hakke litt.
En dårlig port
Sonic N er en port av Sonic Advance som kom ut på GBA i 2002. Lyden som på GBA hørtes god ut høres ikke like klar ut på N-Gage. Kvaliteten har rett og slett blitt dårligere med konverteringen til N-Gage. I forhold til Sonic Advance er det noen få nyheter. I Sonic N kan du for eksempel spille med Knuckles, Sonic Tailes og Sonics kjæreste Amy. Alle fire er veldig forskjellige å styre og gjør at du må spille på en litt annen måte.
Spillet går ut på det samme som i alle andre Sonic spill: Løp fortest mulig gjennom et brett med mange forskjellige veier til mål, samtidig som du får med deg flest mulig mynter, og dreper onde fiender på veien. Fiendene kan du som oftest drepe ved å hoppe på dem, men det finnes også andre faremomenter slik som pigger i bakken som naturligvis ikke kan drepes. Når du blir tatt av en fiende mister du alle myntene dine som du der etter må prøve å samle inn igjen. Det er først når du ikke har noen mynter igjen at du kan dø.
Varierende kvalitet på banene
Banedesignet i spillet passer veldig godt til et Sonic-spill, og er ofte god. Det finnes områder som bare kan nås av Sonic sin venn Tailes og hans helikopterhale, og store områder hvor Sonic kan oppnå utrolig hastigheter. Men som i flere andre Sonic spill blir det ofte sånn at du kan gjennomføre et brett nesten kun ved å holde inne framoverknappen og hoppe et par ganger innimellom. Når det i tillegg ikke er mer enn 12 verdener i spillet blir det litt skuffende.
N-Gage sin store styrke ovenfor GBA er de mulighetene online (GPRS) og Bluetooth åpner for. Spill som Tony Hawk og Pandemonium har klart å benytte seg av dette med stor suksess. For Sonic N kunne online og Bluetooth ha vært redningen mot ydmykelsen. Et virkelig godt flerspillermodus har reddet spill før, men slik er det ikke for Sonic N som verken har støtte for Bluetooth eller GPRS.
Konklusjon
Jeg blir trist når jeg tenker på at spill som dette helt ukritisk blir sluppet ut på markedet. Sonic N er rett og slett en dårlig port av et greit GBA-spill. Spillet har dårligere grafikk og lyd enn GBA-versjonen, til tross for at N-Gage er langt kraftigere. Det er nesten ikke noe nytt her, og det finnes ingen flerspillerstøtte som tross alt er N-Gage sitt store fortrinn ovenfor GBA. Toppen av kransekaken er skjermen til N-Gage som nesten ikke kunne passet dårligere til et raskt sideveis 2D-plattformspill. Vil du spille Sonic på en håndholdt konsoll bør du holde deg til GBA.
