Anmeldelse

Sonic Unleashed

Selv om man har opplevd mange tilbakeslag på spillfronten de siste årene, gir ikke Sega opp sin kjære Sonic sånn helt uten videre. De som har gode minner fra de første spillene husker den ville farten og de intrikate banene det blå pinnsvinet suste igjennom. Vel, noe av dette adrenalinrushet er tilbake i plattformeventyret Sonic Unleashed. I tillegg må man snakke med diverse hjelpeløse mennesker og takle en merkelig forandring i Sonics personlighet. Dette er en gryterett som kunne vært svært velsmakende, men utviklerne har oversett at det enkle ofte er det aller beste.

Varpinnsvin i aksjon

Vis større

Trailer: Sonic Unleashed #5


Skurk

Det er selvsagt Dr. Eggman som er roten til det meste av det vonde i dette spillet. Skurken har sørget for at en hel verden går i oppløsning, og du må jobbe hardt for å lappe sammen planeten – samt holde den mørke ånden i planetkjernen i sjakk. Vår eggete fiende vil ikke at dette skal skje, han vil bruke ånden til å skape nye supervåpen. Før du kommer i gang blir du også gjennomstrålet av Dr. Eggman, noe som gir en spektakulær effekt.

I Sonic Unleashed er du nemlig ikke bare blå og rask, du er også stor, stygg og sterk. Strålingen har gjort at Sonic blir et varpinnsvin hver gang sola går ned. Dette er gjort for at brettene skal få en dobbelhet, du kan finne nye veier og løsninger når du styrer to figurer i én. Sol og måne kan du selv styre, så når du er vanlig eller varpinnsvin er helt opp til deg.

Spillet tar utgangspunkt i ulike byer og landsbyer, og her skal du finne innganger til templer. I disse templene kan du aktivere kaossmaragdene dine, slik at planeten lappes sammen igjen. Progresjonen er god i starten, men etter hvert opplever man at at det er klønete å faktisk vite hva du skal gjøre for å avansere til neste tempel. Nøkkelen ligger i å finne sol- og månemedaljonger. Disse åpner nye portaler til nye brett og nye templer. Dette innebærer at du må utforske brettene du har tilgang til skikkelig, både om natten og om dagen. Slik detaljleting kan, ikke overraskende, blir ganske så kjedelig.

Når det gjelder brettene er disse svært varierte i kvalitet. Når du spiller som den vanlige Sonic gir Unleashed en oppsiktsvekkende god opplevelse. Fartsfølelsen er enorm og det hektiske designet legger til rette for en særs morsom jakt etter ringer og ekstraliv. Et eksempel er et arktisk brett der du løper over gigantiske hvaler og sklir ned iskledde bakker på et lite akebrett. Her går det unna, og det er vanskelig å ikke ha det moro på disse brettene. Selv om det er 3D får man litt flashback til de første spillene, og bare det er en aldri så liten sensasjon.

Hei, som det går!
Hei, som det går!

Nattraid

Som et resultat av Dr. Eggmans behandling går halve Sonic Unleashed med til å spille som varpinnsvin, og disse seksjonene er på langt nær like interessante som de ”normale”. Her kontrollerer du en Sonic som liker vold langt bedre enn løping, og fiendene er mange. Slåssingen består stor sett av vill knappetrykking, og om du er flink kan du aktivere en supermodus som gjør knappetrykkingen enda mer effektiv. En sjefskamp i ny og ne trekker opp, men kampsystemet er stort sett av det middelmådige slaget.

Her er det også mer gåteløsning enn når det er dagslys. Mindre gåter gir pluss i boken, samt at akrobatiske oppgaver både gir glede og frustrasjon når du styrer vårt varpinnsvin. En ferd opp innsiden av et klokketårn er ganske spennende når risikoen for å falle så absolutt er tilstede. Her må du hele tiden beregne og vurdere og benytte deg av Sonics spesialegenskaper. Hvis man skal trekke paralleller minner nattsekvensene en god del om Rares Kameo, selv om kvaliteten på spillbarheten ikke er like god her. Til gjengjeld er kontrollene ganske så fine, slik at du sjelden blir frustert over knoting rundt for eksempel ett spesielt hopp.

Om du ikke klarer brasene må du ha i bakhodet at vår helt hele tiden utvikler seg, både som seg selv og når han får lang pels og hoggtenner. Beseirede fiender og fullførte brett gir nemlig erfaringspoeng, som igjen kan brukes til å utvikle dine ferdigheter og egenskaper. Resultatet blir et pinnsvin som er raskere, tåler mer skade og gjerne gjør mer spektakulære ting i mørket.

Kaotiske kamper i natten.
Kaotiske kamper i natten.

Videre er det mulig å få tak i gjenstander som setter deg i stand til å gjøre nye triks – slik som å hoppe fra vegg til vegg. Dette betyr i sin tur at du når frem til nye steder på de ulike brettene. Dette skaper selvsagt en viss variasjon, men du føler aldri at du må jobbe for slike gjenstander. De blir liksom bare utlevert på strategiske steder i spillet, slik at du faktisk skal ha en mulighet til å komme deg videre.

Tynn suppe

For å binde sammen de ulike brettene har man sydd sammen en historie og et persongalleri som nærmest føles overflødig. For min del kunne jeg klart meg uten dialoger med professorer og iskremselgere, samt all reisingen gjennom diverse tettbygde strøk. Dette føles som ren fyllmasse slik at du skal få oppleve mer i Sonics verden, noe som gjør utforskningen i disse partiene uinteressant. Slik sett minner Unleashed litt for mye om Sonic The Hedgehog fra 2006, noe som var et ganske så søvndyssende spill.

Visuelt er det lite å utsette på Sonic Unleashed. Utviklerne får vist frem mye kreativitet gjennom brettdesignet, og forskjellen mellom natt og dag er som, eh, natt og dag. Slik sett er variasjonen god, og det er fint at man kan utnytte miljøet i alle sine tre dimensjoner. Sonic får virkelig nok å henge fingrene i med denne verdenen.

Noen småfeil er det imidlertid. Jeg har opplevde å falle rett gjennom bakken et par ganger, og dermed dø momentant. Videre ødelegger kameraføringen innimellom, det er ikke ideelt å skulle stille på kameraet når du utkjemper en hektisk kamp – fordi kameraet har plassert seg bak en palme.

Gummiarmer kommer godt med.
Gummiarmer kommer godt med.

Selv om jeg ikke er en stor fan av de stadige dialogene skal jeg innrømme at stemmegivningen stort sett er solid her. Variasjonen er fin og din lille hjelper Chip er sikkert morsom for de som har en litt lettbent humor. Det er likevel musikken som tar ørekaka, for den er ganske så flott. Hvert område har sine unike lydspor som virkelig gjør at det rykker i plattformfoten. Det er spesesielt når det går raskt med Sonic at musikken lokker deg med på leken.

Konklusjon

Sonic Unleashed er bokstavelig talt en delt opplevelse. På den ene siden har man det ganske morsomt som Sonic på kjemperaske og varierte brett. Så har vi Sonic som steriodfylt varpinnsvin på den andre flanken, der kjedelige kamper og halvgrei gåteløsning er beholdningen. Bland dette sammen med kjedelige bysekvenser og en historie som burde fått langt mindre oppmerksomhet, så får du et pent men middelmådig sluttprodukt. Sonic er fortsatt langt unna gammel storform.

Sonic Unleashed er i salg for Xbox 360, Playstation 3, Playstation 2 og Wii. Anmeldelsen er kun basert på Xbox 360-utgaven.

Vurdering


Sonic Unleashed X360 X360 5/10 Wii PS3 PS2

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. november 2008
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: SEGA Europe
  • Utvikler: Sega

Kommentarer (17)

Forsiden akkurat nå

Til toppen