Phenomic vet hva folk satte pris på i SpellForce, og dette har de brukt de siste par årene på å bygge videre på. SpellForce II både ser og føles ut som en videreføring av originalspillet, og representerer ikke noe spesielt radikalt avvik fra oppskriften vi kjenner fra før. I stedet fokuseres det på å levere en så finpusset og velfungerende spillopplevelse som overhodet mulig, og er sikre på at denne vil appellere til både tilhengere av originalen og de som er nye til denne herlige blandingen av strategi og rollespill. Det er de ikke alene om å tro; SpellForce II ser allerede veldig bra ut.
Eo etter runekrigene
Historien i SpellForce II starter en håndfull år etter at hendelsene i originaltrilogien (SpellForce og ekspansjonspakkene) ble avsluttet. Etter at de siste restene av magikersirkelen ble ødelagt og runekrigen overstått, mistet de magiske runene sin kraft, sammen med runekrigerne. I tiden som har gått, har de lyse rikene nytt gode tider, men på den mørke siden har det gått dårligere.
De mørke alvenes samfunn har alltid vært preget av splid mellom ulike kaster, og nå har det hele kokt over i en borgerkrig, hvor den ene siden har alliert seg med en skyggefull rase fra en fremmed verden. Disse er nå i ferd med å vinne, dessverre for resten av verden ser det ikke ut som skyggene har tenkt å nøye seg med denne ene krigen. Den vakre prinsessen Nightsong lykkes imidlertid i å rømme fra skyggenes klør, og nå ønsker hun å advare de andre rasene i Eo om den snikende trusselen.
Flukten hennes bringer henne til en festning kontrollert av Shaikan - en gruppe mennesker med drageblod og overnaturlige krefter. Du spiller en modig Shaikan-kriger, som sammen med Nightsong må prøve å gjenopprette tapte allianser for å overvinne skyggene. Dermed bærer det ut på nok et eventyr i den istykkerrevne verdenen Eo, hvor mennesker, dverger og orker lever side om side med eventyrlige monstre, mektige ånder og magiske vesener. Dette er kanskje rimelig generisk fantasy, men vi loves i alle fall en kampanje som er mye mer kompleks enn originalen, i forhold til hvem som er gode og hvem som er onde.
Rollespill og sanntidsstrategi
Som før kontrollerer du en eller flere helter, som må kjempe mot ondskapens horder ved hjelp av magi, spesialegenskaper og våpen. Heltene kan utrustes med våpen og annet utstyr som du finner rundt om i de vakre landskapene eller kjøper fra handelsmenn i byene, og etter hvert som de får erfaring, kan du oppgradere evnene og egenskapene deres. Ved å snakke med folk får de oppdrag, som kan løses for ekstra erfaring og belønninger i form av klingende mynt og eksotiske våpen. Akkurat som i et hvilket som helst rollespill, med andre ord.
Dette er imidlertid ikke alt. I tillegg til å være et fullverdig actionrollespill, er nemlig SpellForce II også et fullverdig strategispill, akkurat som forgjengeren. Her må du bygge baser, sanke inn ressurser, produsere enheter og sende dem i kamp mot fienden. Du kan også forske deg frem til ulike "teknologier" som gjør enhetene dine bedre utrustet - SpellForce II inkluderer de aller fleste elementene fra vanlige sanntidsstrategispill, og kombinasjonen av sanntidsstrategi og rollespill gjør opplevelsen dypere.
Nydelig utsikt
Om du kjøpte SpellForce omtrent i den tiden det ble lansert, er sjansene store for at det første du la merke til var den nydelige grafikken. Sjansene er minst like store for at dette blir det første du legger merke til når du prøver SpellForce II også. I tiden som har gått siden originalen kom ut, har grafikkteknologien beveget seg et langt steg fremover, og SpellForce II er et av de spillene som beviser dette. Faktisk er det et av de lekreste spillene i sitt slag, med massevis av nymotens shadereffekter og et svært høyt detaljnivå på enhetene (og da spesielt heltekarakterene) og omgivelsene.
Dessuten er det fortsatt like fargerikt og vakkert som originalen var, og de nydelige solnedgangene er enda flottere. Skyggene har også blitt kraftig forbedret - ikke bare er de myke og ekstremt nøyaktige, men de har i tillegg lagt av seg den magiske evnen til å gå gjennom fjell og slikt som forgjengeren ble litt plaget av. På lydsiden er situasjonen like hyggelig, med fantastisk musikk i samme majestetiske stil som før. Et område hvor SpellForce II fortsatt trenger litt forbedring er stemmeskuespillet, som dessverre ikke er noe bedre enn det var i originalen. Forhåpentligvis blir disse forbedret innen lanseringen.
Intelligent brukergrensesnitt
Brukergrensesnittet har fått flere forbedringer siden sist, og er nå mye mer strømlinjeformet og elegant enn tidligere. En av de nye funksjonene er muligheten til å bestemme hva slags ressurs arbeiderne dine skal sanke inn i det øyeblikket du bygger dem. I stedet for en enkelt "arbeider-knapp", får du nå flere, og hvis du for eksempel trykker på knappen for steinarbeider, vil arbeideren gå rett til steinbruddet når han er ferdigtrent.
Selvfølgelig kan du når som helst gi ham en annen oppgave etterpå, det eneste denne funksjonen gjør er å korte ned den ofte lange og kjedsommelige prosessen det er å trene en haug av arbeidere, vente på at de skal bli klare, og så sende de avsted til gruvene, trærne eller hva det nå er de skal arbeide med. Dette er en av flere "hvorfor har ingen tenkt på dette før"-funksjoner som gjør spillingen til en drøm. Disse gjør også at gameplayet generelt flyter litt kjappere enn tidligere.
I forhold til gameplaymessige endringer, er nok den viktigste at fienden nå bygger egne baser, noe de ikke gjorde i det første spillet i serien. Dessuten er den kunstige intelligensen forbedret, slik at enhetene oppfører seg mer fornuftig (og da spesielt de enhetene som har magiske egenskaper). Ellers er det også slutt på at ressursene rundt om på kartet regenereres, så nå må du gjøre det beste ut av det du har, samtidig som du tvinges fremover for å erobre nye ressurser. Phenomic forteller også at de har inkludert flere minispill og logiske nøtter, som gjør rollespilldelen dypere og mer variert.
Fortsatt god varighet
Et av de områdene hvor forgjengeren stilte sterkest var i forhold til varigheten, og Phenomic ser ikke ut til å skuffe denne gangen heller. I tillegg til en kampanje med 20 kart, får vi en kooperativ kampanje, mulighet for spiller-mot-spiller kamp (som i vanlige sanntidsstrategispill) og et sterkt forbedret kartredigeringsverktøy, som tillater folk å lage sine egne kart med oppdrag og skjulte skatter. Dessuten kan du spille spillet flere ganger - tingene du gjør påvirker nemlig spillets gang, og selv om det kun er en mulig avslutning, loves vi relativt stor gjenspillingsverdi. Spillopplevelsen endres også basert på hvordan du spesialiserer hovedpersonen din, slik som i alle gode rollespill.
Det å spesialisere hovedpersonen fungerer forøvrig litt annerledes enn i originalen. Mens du tidligere kunne velge mellom flere spesialiseringskategorier, får du nå tilgang til et egenskapskart (formet som et tre) med tolv lag, hvor ulike egenskaper leder til hverandre. Kampegenskaper og magi er spillets to hovedegenskaper, og jo mer du spesialiserer deg innenfor disse kategoriene, jo farligere blir du. Samtidig kan det lønne seg å ha litt trening i begge kategoriene - det er alltid bra å ha mer enn én mulighet i vanskelige situasjoner.
Konklusjon
Jeg blir overrasket hvis ikke SpellForce II blir et veldig godt spill. Selvsagt kan det være ting sniktittversjonen av spillet ikke viser, og det kan jo tenkes at Phenomic klarer å rote ett eller annet kritisk til før lansering, men alt tyder egentlig på at dette blir et virkelig kvalitetsspill og en verdig etterfølger til den fabelaktige originalen. Phenomic bygger videre på det vi likte med eneren, og selv om SpellForce II ikke byr på noen spesielle gameplaymessige overraskelser, ser det så langt ut til å kunne levere en svært finpolert spillopplevelse, med stor dybde og mye variasjon. Jeg gleder meg.
