Spillet er delt i to, og hver del tilbyr en unik karakter med unike evner. En mumie og en mer vanlig person. Som mumie er du udødelig, og dette har spillet utnyttet til det ytterste for å skape humor og gode utfordringer. Du kan ikke skade fiendene dine direkte, men må f.eks. tenne på deg selv, for så å sette fyr på fiendene. Det er gjerne plassert en mengde vann mellom fienden og plassen hvor du kan tenne på deg selv. Du må forberede området først ved å flytte rundt på plattformer, slik at du senere kan komme deg over uten å slukke. Er det satt opp et gjerde, eller kanskje en port av gitter er dette heller ikke noe problem for mumien. Du lar deg rett og slett bli klemt flat av en felle, og spaserer rett gjennom gitteret. Andre gjenstander trenger elektrisitet for å fungere, og du må da utsette den stakkars mumien for dette, for så å bringe elektrisiteten bort til gjenstanden. Spillet er fullt av gåter, og du må hele tiden tenke litt for å komme videre. Det er ikke noe spesielt vanskelig, og spillet er ganske klart myntet på de litt mindre av oss. Personlig syns jeg uansett at det hele var fryktelig morsomt, så om du er lei av de litt vanligere spillene kan det være lurt å sjekke ut om du liker Sphinx.
Den andre karakteren har litt andre typer utfordringer, og må i tillegg slåss mot fiender han møter på veien. Blåserør, og sverd er to av våpnene du har i kampen mot det onde. Blåserøret kan selvsagt bruke mange forskjellige typer piler, alt etter hva situasjonen krever. Er målet bak en murvegg eller rundt et hjørne kan du skyte en sprettende pil for å løse problemet. Du må ofte finne delvis skjulte knapper eller løse puslespill for å komme videre med denne karakteren, og underholdningsverdien er her litt lavere enn med mumien. Det er likevel mer action her, så det er vel egentlig smak og behag. Eksplosive biller er et annet hjelpemiddel, og som om ikke det var tøft nok i seg selv er også billene kontrollerbare med din høyre analog. Ditt beste våpen i kampen mot de onde hordene er uansett sverdet. Med dette kan du utføre flere forskjellige angrep. Noen er raske, men svake, og fungerer godt hvis du har mange små fiender mot deg. Andre er veldig trege, men meget kraftige, og fungerer best når du står ansikt til ansikt med svære slanger eller andre store utfordringer. I motsetning til mumien kan du her dø, men dette skal mye til og du finner helse når du tar knekken på fiender.
Enkle kontroller og plattform-tendenser
Kontrollene i spillet er enkle, men funksjonelle. Du merker fort at spillet er laget for de litt mindre, og det trengs ingen bok for å forklare hvordan ting fungerer. Enkelte nyere spill i dag har fått svært så kraftige kontroller, og det behøves ofte flere sider med forklaring og relativt lang tid for å lære seg alle. Sphinx viser at dette ikke nødvendigvis trenger å være tilfelle selv om spillet har mange muligheter. Sphinx utspiller seg stort sett i det gamle Egypt, selv om noen av plassene ikke direkte ser ut til å komme derfra. Om vi kan vente oss baner fra andre epoker eller plasser i verden vil tiden vise. Introen til spillet høres ut som starten på en dårlig film, men om man ser bort fra klisjeen er den faktisk ikke så verst. En liten advarsel bør deles ut, for ikke alle adventure-spill krever plattform-ferdigheter, men dette er noe du kommer til å trenge mye av hvis du vil gjennomføre Sphinx.
Sphinx ser allerede nå meget bra ut grafisk, og her er det lite å klage på. Spillet er full 3D og tilbyr gode modeller. Ingen relasjoner til gamle dager med andre ord, bortsett fra at selve settingen er fra det gamle Egypt. Musikken passer godt til temaet, og høres bra ut. Lydene ellers er heller ikke noe å fnyse av, og gjør jobben sin godt. Både bue og sverd har fått lydene sine, og ikke minst lyden av en mumie som faller 10 meter rett ned i et murgulv høres rett og slett helt latterlig bra ut. Et ekte dunk sammen med en mumie som forfjamset prøver å reise seg og komme til hektene. Hylene fra den stakkars fyren i det han tar fyr og løper bortover trange ganger på jakt etter noen å sette fyr på.
Konklusjon
Det går lang tid mellom hvert puslespill som slippes for tiden, og Sphinx bør derfor ha en god sjanse til å lykkes med sin morsomme og delvis nyskapende ide. Spillet er fylt med humor, og passer best til den yngre garde. Det er dog ikke noe i veien for at selv den mest drevne skytespill-ekspert skal kunne ha det morsomt med dette spillet. Det er hele tiden gåteløsning og noe som skjer, og sammen med enkle kontroller, gode og morsomme lydeffekter, en passende musikk og en pen grafikk kan det virkelig slå gjennom.
