Anmeldelse

Split Second: Velocity

Eksplosiv fartsfest

Dette spillet viser at det er ingen grunn til at bilspill-sjangeren ikke kan utvikle seg.

1: First page
2: New page

For uansett hvor underholdende disse er, det hadde ikke vært heldig om power plays var det eneste som gjorde Split Second verdt å spille. Heldigvis ligger det et meget kapabelt bilspill gjemt under de brennende hangarskipene og betongblokkene, selv om nevnte eksplosjoner og lignende er en stor del av spillets appell.

Spillet er et renspikket arkade-bilspill, noe som innebærer tidvis sprettballfysikk og lite omfattende skademodellering. Men de ulike typene biler føles distinkte nok til at det virker troverdig, og selve følelsen det gir å kjøre disse fiksjonelle sportsbilene er svært tilfredsstillende.

Bilene er akkurat passelig lette på rattet for min smak, og det er rett og slett dritmoro å kutte hjørner med perfekt utførte sladder, samtidig som man unngår brennende busser og krutt-tønner underveis. Pickup-bilene er unntaket her, disse er noe trege og vanskelige å drifte rundt hjørner med, men tåler til gjengjeld mye misbruk.

Overraskende ferdighetsbasert

Det er gjort en god jobb med å minimere tilfeldige faktorers betydning i spillet. Timing er av avgjørende betydning når man skal forsøke å sprenge andre sjåfører i lufta, og selv de aller kraftigste fellene kan unngås. Dermed vil den beste sjåføren alltid stille sterkest, uansett hvor mange bygninger som raser over vedkommende.

Er man for kjapp eller treg på avtrekkeren skal man heller ikke ikke se bort i fra at ens egen bil får en eksplosiv fart i retning skrotbil-himmelen. Trikset med disse våpnene er kort sagt å beregne det slik at flest mulig av ens motstandere blir satt ut av spill, mens en selv kommer gjennom infernoet uskadd.

Spillet kommer med en nokså lang og omfattende kampanjedel, hvor man låser opp nye biler og baner. I tillegg til vanlige kappløp har man i Split Second en rekke nesten enda morsommere ekstramodi. Survival er kanskje den aller morsomste. Her er det rett og slett om å gjøre å overleve lengst mulig, ved å passe seg for de eksplosive tønnene lastebilene foran kaster ut på veien. Desto flere lastebiler du forserer, desto flere poeng får du.

En annen morsom modus går ut på at man skal nedkjempe et helikopter. Helikopteret skyter raketter på deg, og ved å unngå disse samtidig som du drifter og fyller opp kraftmåleren din kan du sende disse rakettene i retur, og forhåpentligvis bli kvitt helikopteret før tiden går ut.

Konklusjon

Se for deg den mest intense biljakten du har sett i en Hollywood-actionfilm. Multipliser størrelsen på og graden av eksplosjoner med fire, og forestill deg at det er du som sitter bak rattet. Dette er Split Second: Velocity i et nøtteskall. Alt i fra den fantastiske grafikken til den drivende, Hans Zimmer-aktige musikken gjør at blodet pumper når man spiller dette spillet.

Spillet kan skilte med en fartsfølelse som er nesten uhørt på denne siden av Wipeout, i tillegg til at såkalte «power plays» er en av de få virkelig kreative ideene bilspillene har fått de siste årene. Split Second er rett og slett umiddelbart moro, og et spill som ikke krever noen stor tidsinvestering.

Når man først har opplevd alle de ulike eksplosjonene kan kanskje wow-faktoren avta litt for noen. Likevel har spillet nok å tilby, også i det lange løp, at bare fanatiske bilentusiaster som teller antallet bildeler som flyr gjennom luften etter ethvert kræsj trenger å styre unna.

Les også
Monkey Island-skaperne sammen igjen
1: First page
2: New page

Siste fra forsiden