Anmeldelse

Star Wars: Battlefront II

Mange der ute ville gitt sin venstre hånd for å bli innlemmet i Star Wars-universet. Så hva blir det til? Øks eller sag?

Side 1
Side 2

Dagens helt
Jan Eggum lurte en gang på hvor alle heltene var blitt av. Du trenger ikke lete mer, Jan. Heltene formelig bugner i Battlefront II. På hvert brett byr det seg muligheter for å spille en spesiell karakter. Det kan være alt fra alt fra Mester Yoda, via Darth Vader til Han Solo. Det er spesielt i flerspillerscenarioer dette er interessant, for det sier seg selv at ikke alle kan være helter på en gang. Dermed må det stilles inn ulike parametere for hvem som skal være karakteren til en hver tid. Enten kan det være tilfeldig, eller så kan den beste eller dårligste spilleren få litt ekstra makt.

Uansett er heltebruken et fint krydder, men de er faktisk ikke så mektige som en skulle tro. Faktumet at man kan drepe helter med litt ekstra innsats er nødvendig, hvis ikke ville flerspillerbiten fått et kraftig balanseringsproblem. Uansett er det herlig å kunne bruke kraften som Jedi-ridder igjen. Jeg kjenner det klør litt etter å starte opp gode gamle Knights of the Old Republic.

Enten du spiller alene eller sammen med andre vil datastyrte enheter før eller senere bli et tema. I enspillerdelen vil du selvsagt måtte leve med disse hele tiden, men de kan også innlemmes i flerspillerdelen. I det store og hele fungerer deres rolle greit, de gir en fin illusjon av at du deltar i store og kaotiske slag. Ser du dine datastyrte kolleger og fiender nærmere etter i sømmene blir derimot feilene avdekket. Den kunstige intelligensen er det største problemet. Mange av enhetene liker godt å spinne på stedet hvil. Dette er spesielt synlig når to eller flere gjør dette synkront. Det blir ikke bedre av at venn liker å skyte i vegger og tak mens fiende ofte ignorerer deg totalt. Sine feil til tross, de datastyrte karakterene klarer å fungere som et brukbart kollektiv.

Hvis du pusler med et spill som Battlefield 2 på fast basis vil du se mange likheter i Battlefront II. Alt fra bonuser og utmerkelser til brettløsninger er svært like. Likevel er ikke Star Wars-varianten i nærheten av det smidige lagspillet Battlefield 2 er. Ja, det er morsomt å være på plass i en verden du alltid har ønsket å være en del av, men konkurranseinstinktet får ikke alltid like mye å bryne seg på. Battlefront klarer ikke å tilby lagspill på samme nivå, rommet for individualister er markert. Men da er det også greit at enspillerdelen kommer i en såpass akseptabel form. Man for øvrig spille med opp til 64 spillere på hvert flerspillerbrett, og med litt serverflaks fungerer til alt overmål tilfredstillende med mange deltagere.

Autentisk lyd og bilde
Om det er noe Battlefront II klarer så er det å skape et autentisk Star Wars-miljø. Her føler du deg hjemme fra første sekund, og fryder deg nærmest for hver gang du skal skifte brett. Teknisk er ikke alt like bra, og grafikken fremstår litt utdatert. Dette faktumet bidrar kanskje til at flerspillerdelen flyter bedre, men det er en liten torn i siden når du spill lokalt. Videre har det sneket seg noen feil inn. Blant annet kan du risikere å dette igjennom vegger og gulv. Noe som er en lite hyggelig opplevelse, selv for en Jedi-ridder. Fysikkmotoren er spenstig, og nøler ikke med å sende soldater veggimellom etter en hefitg eksplosjon

Lyden fortjener to stjerneskudd og en nybakt krumkake, her er det kvalitet over hele fjøla. Nå gir dette også seg selv, siden det er lyder fra filmene som er brukt. Kaotiske laserkamper, skrikende stjernekriger og solid stemmegivning - nesten alt stemmer i Battlefront II. Musikken er selvsagt glimrende og passer som hånd i hanske med spillet for øvrig. Må du mot formodning gå med bind foran øynene de neste ukene på grunn av for mye stirring på monitoren din; da er dette et spill du skylder deg selv å kjøpe.

Konklusjon
Liker du Star Wars så er Battlefront II et sikkert kjøp, så enkelt er det. Gjenkjennelsesfaktoren fra filmene er stor, og muligheten til å styre ulike helter (slemme eller gode) fra galaksen er alene verdt en titt. Enspillerdelen er fin, selv om du neppe kjører gjennom historiemodusen mer enn én gang. Romkamper er et kjærkomment krydder, og byr på en fartsfylt spillopplevelse. I konkurranse med Battlefield 2 som et lagbasert flerspillerspill når derimot ikke LucasArts' siste stolthet helt opp. Det tilbyr rett og slett ikke den samme dybden og mulighetsfloraen som Battlefield 2. Vi setter like godt to streker under svaret: Battlefront II går forgjengeren en høy gang, men nyhetene alene er nok ikke tilstrekkelig for å kunne omvende gamle skeptikere.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden