Star Wars: Knights of the Old Republic II

Flere enn meg har uten tvil ventet i spenning på denne oppfølgeren. Det første spillet har for lengst blitt en klassiker av et rollespill, basert på George Lucas’ velkjente stjernekrig. Fem år har gått siden hendelsene i det første spillet, og nok en gang har hukommelsen sviktet hovedpersonen; spørsmålene er mange. Svar vil du få om du er vis og tålmodig, men hvilken veivalg vil du ta? Enten du velger den lyse eller mørke sti mot spillets konklusjon, vil hver eneste handlig påvirke spillets fremstilling. Varsomhet med ord, sverd og gjerning er av ytterste konsekvens.

Velkommen tilbake
Som i sin forgjenger har spillet en meget sterk historie, fylt til randen av overraskende vendinger og utfall. Du vil hele tiden sitte på kanten av stolen og bli presentert for sjokk etter sjokk ettersom spillet utvikler seg. Derfor er det viktig at denne omtalen sier så lite som mulig om hendelsesforløpene, og heller fokuserer på spillopplevelsen i sin helhet.

Oppgave nummer èn i Knights of the Old Republic II er å lage ”deg selv”, du har valget mellom tre klasser og to (naturlig nok) kjønn. Også her får dine valg konsekvenser utover i spillet, og som en ekte Jedi ville sagt så er lite overlatt til tilfeldighetene. Deretter følger litt poengfordelig og evnevalg på din karakter, disse bør selvsagt stå til klassen du har valgt. Len deg så tilbake i godstolen, det hele er i gang!

Du er bevisstløs om bord i sykestua til velkjente Ebon Hawk. Skipet er førerløst og farer med store skader gjennom et livsfarlig asteroidefelt. Ditt eneste håp er en kunstig livsform, vedlikeholdsroboten T3-M4. Spillets prolog er frivillig, og fungerer som en god opplæringsdel for nye spillere og en fin forfriskning for veteraner. Du styrer denne lille roboten rundt i Ebon Hawk i et desperat forsøk for å få skipet trygt til nærmeste havn. Gruvestasjonen Peragus viser seg å være dette stedet, og her begynner våre nye eventyr å ta form.

Obsidian Entertainment har tatt over produksjonen av oppfølgeren etter Bioware, og jobben de har gjort er aldeles fortreffelig. De har unngått å falle for den fristelsen det sikkert er å innføre en mengde ”egne” spillelementer, og det er utelukkende positiv. Dette spillet ser ut som, høres ut som og føles som sin forgjenger.

Jo flere vi er sammen
Knights of the Old Republic II er et fullblods rollespill, la det ikke være noen tvil om det. Vi ser tydelig inspirasjon fra tidligere titler produsert av spillets ”opprinnelig” far, Bioware. Du tjener som i de fleste rollespill erfaringspoeng ved blant annet å drepe fiender og fullføre oppdrag. Disse poengene danner grunnlag for nivåhevning hos deg og dine kompanjonger, ja for du reiser slettes ikke alene. Hver gang en nivåhevning inntreffer, må man velge hvilke sider av karakterene som skal forbedres, både personlig egenskaper, spesialegenskaper og Kraften. For rollespillfantaster er det mer enn nok å velge mellom, samtidig som det eksisterer en hendig auto-funksjon for de mer utålmodige.

Om du vil ha med dine ”venner” ut på oppdrag er som regel frivillig, men det er ikke å anbefale at du vandrer rundt på farefulle og ukjente steder alene. Som i forgjengeren er tre stykker det maksimale antall personer i en gruppe. Hvem du velger til hvilke tidspunkt har selvsagt betydning for om du får suksess eller ikke, så studer dine partnere nøye. Kjenner du deres styrker og svakheter godt, vil du også bli bedre kjent med dine egne. Vær varsom, for disse personene har ulike preferanser og utgangspunkt, og de vil forsøke å påvirke deg i avgjørende øyeblikk.

Valg
Skillet mellom den mørke og lyse siden av Kraften er det åpenbare fokuspunktet i spillet, og flere av dine valg vil påvirke hvilken side du styrer mot. For det første har dialog med egne allierte og ikke-spillende karakterer mye å si for din utvikling. Ikke bare kan det gi deg oppdrag, undervisning og viktig informasjon. Du stilles også ovenfor intrikate moralske spørsmål, der dine svar er av sentral rolle for ditt veivalg. Dialogen er såpass viktig at du må forbrede deg på mange timer i rene samtaler med andre karakterer, ikke noe for den rastløse sjel med andre ord.

For det andre har måten du løser problemer på mye å si. Fremviser du takt og tone, varsomhet og omtanke. Ja, da er sjansene store for at du beveger deg mot Kraftens lyse side. Er du derimot hensynsløs og blodtørstig vil det ikke gå alt for lang tid før mørkets fristelser og begjær blir overveldende. Balansegangen er hårfin, men tar du veloverveide avgjørelser vil det skinne igjennom hvor du står i forhold til Kraften.

Å si at selve spillet blir annerledes av dine ulike handlinger blir feil, det bygger på samme grunnmur uansett hva du foretar deg. Spillopplevelsen derimot, kan endres radikalt avhengig av ditt handlingsmønster. Dette trekket er ikke unikt i Knights of the Old Republic II, men jeg vil påstå at ingen andre titler utfører det på en bedre og mer sømløs måte. Dermed får på mange måter to spill i ett, og er du en skikkelig utforskningsspire vil dette alene bety opp mot 100 timer spilling til sammen.

Pass på at du lagrer ofte, og strategisk. Heldigvis baserer ikke spillet seg på faste lagringspunkter, noe som er viktig for å gi spillet en viss flyt. Vær forsiktig med å ikke skrive over samme spillet hver gang du lagrer, ha heller mange lagringsfiler som du lagrer over etter tur. På denne måten blir du mer fleksibel i forhold til å gjøre ting om igjen, spesielt hvis du har fått for mange poeng mot den ”gale” siden av Kraften. For øvrig skal det nevnes at det er noe lastetid mellom ulike brett, noe som enkelte ganger føles litt oppstykkende.

Trekk sverd
Kamper er selvsagt noe du vil involveres i med hyppige mellomrom under ditt store eventyr. Som i spill nummer èn er disse turbaserte, men gir det visuelle uttrykk av å være i sanntid. Dette gjør at kampene ser godt ut for øyet, samtidig som de er lette for deg å holde oversikt over. Når lyssverdene endelig entrer banen både ser og høres det hele ut som selve essensen av Star Wars, nydelig med andre ord.

Små problemer med bildeoppdatering og veivalg i store "slag" vil forekomme enkelte ganger, men dette påvirker ikke spillet i nevneverdig grad. Noe jeg reagerte litt på var hvordan venner, fiender og totalt ukjente ble stående passive under kamp hvis de befant seg et lite stykke unna. Dette hjalp på en måte det ”skriptede” fram i lyset, noe som ikke er spesielt godt. Det er viktig at alle karakterene rundt deg blir preget av kampene, og det var ikke alltid dette skjedde.

For å kunne vinne vanskelige kamper er måten du bruker lyssverdet (former) og hjelpemidler (Kraften, granater, og så videre) helt sentrale. Ulike former læres etter hvert som du møter Jedimestre, og deres nytte varierer sterkt. Du må finsikte hvilke som passer deg og omstendighetene best, og gå heller ikke av veien for å kaste en plasmagranat eller to.

Over hele galaksen er det muligheter for oppgradering av våpen og utstyr og produksjon av viktige komponenter. Et godt våpen kan faktisk bli enda bedre hvis du innehar deler den kan oppgraderes med, og hvem sier vel nei takk til en ekstra førstehjelpspakke? Besøk disse oppgraderingsstasjonene ofte, slik at du er klar over hvilke muligheter du har. I kamp er det små marginer, så hver lille fordel gjør utslag.

I tillegg til den episke hovedhistorien er det også litt ”smågodt” å finne i Knights of the Old Republic II. Du kan koble av med litt gambling ved enten å spille et slags kortspill kalt Pazaak eller å delta i fartsfylt podracing. Begge er fornøyelige fritidsaktiviteter, men aldri noe mer enn det. De innfører et lite møte med hverdagen i galaksen, noe som gir et bredere helhetsbilde.

George Lucas gråter
Knights of the Old Republic II innehar utrolige verdener og miljøer som blir glimrende fremstilt gjennom audiovisuell kreativitet. Grafikken er riktignok ikke siste skrik, men fungerer likevel meget godt. Det må dessverre trekkes for noen mindre problemer med enkelte animasjoner, bildeoppdatering under kamp, usynlige vegger og små grafikkhull. Videre skal det også rettes kritikk mot det begrensede ansiktsgalleriet, et faktum som gjør at man innimellom har følelsen av at utrolig mange tvillinger har blitt skilt ved fødselen i galaksen.

Filmsekvensene er av himmelhøy kvalitet, da ikke primært teknisk men uttrykksmessig. Som meg, vil nok herr Lucas få en småfuktig øyekrok hver gang han ser Ebon Hawks eskapader rundt ulike planeter. Ser du bort fra den utveksten rundt din hjerne som kalles kroppen, så vil hele deg blir opplukt av denne stemningsskapende rammen.

Om det øyet får servert er godt, så er ørets rett av gourmetkvalitet. Musikken er prima vare og du må leve lengre enn Yoda for å bli det minste lei av den. Siden et av spillets kjerneområder er dialog, er det av ytterste viktighet at denne i det minste holder mål. Igjen tar Knights of the Old Republic kaka, og gir deg timevis med meningsvekslinger som er troverdige og ikke minst engasjerende. Enkelte hevder at det er ikke kvantitet men kvalitet som teller, men her demonstrerer dialogene begge deler til den store gullmedaljen. En bitteliten skrape i denne medaljen er at man av og til havner i en slags ”dialogloop”, selv om du passer på å ikke repetere de samme spørsmålene.

Spillet kommer uten støtte for flerspiller, og det synes jeg egentlig er like greit. Når man innser hvor stor og mektig enspillerdelen er, ville en arkadeinspirert flerspiller satt en stygg ripe i speederlakken. Noe som kunne vært en ide hadde vært lokal samarbeidsmodus, men mye av spillet handler jo nettopp om din ensomhet. Så alt i alt er dette det nær perfekte enspillerspill med en enorm varighet, og er det noen vits å kludre med det?

Et lite minus er spillets åpenbare likheter med sin forgjenger. Dette gjelder ikke bare lokasjoner og dialoger, men også oppdrag og problemstillinger. På en måte virker dette som et hyggelig gjensyn, men på en annen kan det synes litt repeterende. Som du sikkert vet er det å repetere sjelden gøy, men det finnes unntak. I fare for å tråkke på en liten tå eller to vil jeg si at Knights of the Old Republic II er historiens største unntak, i hvert fall på denne siden av Melkeveien.

Konklusjon
Gled dere, min Jedimenighet! Knights of the Old Republic II innfrir på samtlige punkter. Likheten til forgjengeren blir kanskje til tider litt i overkant, og tar noe av glansen fra spillet. Ellers er det kun små pirkefeil å peke på. Spillet er ren opium, så hvis du går til anskaffelse av dette så kast avtaleboken din og ta ut egenmelding. Er du glad i rollespill, og ikke minst i Star Wars, så er dette ”ditt” spill. Dere andre burde også vurdere en titt, for dette er fortsettelsen på et lite stykke spillhistorie. Du bør forresten ha spilt det første spillet helt igjennom for å få 100 % utbytte av denne smaragden av en oppfølger.

- Always in motion is the future. -- Yoda

Kommentarer (40)

Forsiden akkurat nå

Til toppen