Anmeldelse

Star Wars: The Clone Wars: Lightsaber Duels

Smågodt for stjernekrigere

Går du rundt med Jediridder i magen? Her er ditt treningsprogram.

Helt siden Wii ble lansert for et par år tilbake har man snakket om hvor bra det hadde vært med et Star Wars-spill med fokus på lyssverdkamper til konsollen. De bevegelsesfølsomme kontrollene bør jo kunne gå hånd i hanske med det å være en Jediridder i pikselform. I Star Wars: The Clone Wars: Lightsaber Duels får du muligheten til å vise hva du kan med dette drømmevåpenet.

Ond mot god

Vis større

Video: Star Wars: The Clone Wars: Lightsaber Duels

Stikkord:
  • action
  • spill
  • wii
  • star wars
  • the clone wars
  • lightsaber duels


Tegnespill

Inspirasjonen i Lightsaber Duels er helt tydelig tatt fra tegnefilmen The Clone Wars, som kom i høst. I enspillerdelen får du blant annet servert en rekke mellomsekvenser som er hentet rett i fra filmen. Dette er først og fremst et slåssespill, også i historiemodusen. Du går fra duell til duell der det rett og slett er best av tre kamper som vinner – enkelt og greit. Spillet er aller best sammen med andre, og det er virkelig moro å bryne seg på kompiser i elleville oppgjør.

Det er godt at du kan kjempe mot andre gjennom diverse utfordringer, fritt spill, kamper og en dedikert flerspillermodus – for historiemodusen er over på et blunk i dette spillet. Du føler nesten ikke at du er i gang før det hele er over. Jeg skjønner at fokuset først og fremst er på å perfeksjonere teknikk og å utfordre andre menneskelige spillere, men en litt større kampanje burde man klart å skvise ut.

Du kan styre både snille og slemme i Lightsaber Duels. Eksempler her er Anakin Skywalker, Obi-Wan Kenobi på de godes side og Grev Dooku og General Grievous er blant de onde som er tilgjengelige. Alle har unike stiler og kombinasjoner når du kjemper med dem, så det kan lønne seg å være trofast om du virkelig vil bli god. Ved hjelp av kontrollen kan du nemlig få til kombinasjoner som gir ekstra skade. Selv om dette må beregnes nøye, kan det lønne seg å lære noen triks før du tar helt av med lyssverdet.

En viss Kenobi i aksjon.

I tillegg til slike kombinasjoner kan du også kjempe ansikt til ansikt mot fienden midt under kampene. Her må du for eksempel bevege kontrollen i visse retninger raskere enn motstanderen, eller bare riste fra side til side så fort som mulig. Hvorfor dette er med forstår jeg ikke. Slike scener stykker opp kamper på en lite flatterende måte. Noe annet som virker oppstykkende er scener der kamphanene lirer av seg kjedelige Star Wars-klisjeer mot hverandre.

Kraften spiller en sentral rolle i Lightsaber Duels, og den kan brukes på flere måter. Du har begrenset tilgang på Kraften, men kan hele tiden tjene inn mer ved å volde motstanderen skade. Du kan aktivere Kraften mens du angriper, og slik sett få til flere angrep. Videre kan du dytte motstandere i bakken, samt løfte objekter og slenge dem mot rivalene dine. Slikt blir det kaotiske kamper av.

Levende brett

Det morsomme er at brettene er minst like kaotiske. De føles i det minste veldig levende. Vi snakker brett der robotsoldater blir spist av en Rancor i Jabbas palass, eller plattformer som vugger fra side til side – og gjenstander flyr gjennom lufta. Alt dette skjer mens du kjemper for livet og æren. Brettvariasjonen er i det hele tatt veldig godt, og det er verdt å merke seg at du risikerer å skade deg på andre ting enn fiendens lyssverd om du ikke er forsiktig.

Slemming mot snilling som snart skal bli slemming.

Som nevnt er det best av tre som gjelder i Lightsaber Duels, slik det er i veldig mange slåssespill. Jeg er imidlertid skuffet over hvordan man har løst avslutningen av kamper når du suser rundt alene. Istedenfor å kunne «drepe» fienden med et skikkelig sisteangrep er alt som skjer på slutten skriptet. Kanskje man vil spare sarte sjeler? Heltene og skurkene kan jo ikke vise at de dør i et tegnefilminspirert spill, eller hva?

Når det kommer til denne typen spill er det ett spørsmål som alltid dukker opp. Lønner det seg å spille rafinert, eller er det bare å svinge vilt med kontrollen for å vinne? Parering handler nemlig om kald beregning her, og da er det ikke alltid like lett å takle veivespillere. Sammen med hopping og unnarulling legges det likevel til rette for at den som kan kombinasjonene og bevegelsesmønstrene skal vinne. Sammen med riktig bruk av Kraften vil man oppleve at en rutinert spiller vinner de fleste kampene.

For nybegynnere er det forresten godt å vite at spillet har fire vanskelighetsgrader. Det gjelder først og fremst når man spiller alene, med kompiser på besøk er det ingen kjære mor for amatører. Opplæringsbiten med Anakin er likevel såpass god at de aller fleste kan lære seg Jedi-kunster på noen minutter.

Kontrollene er selvsagt veldig viktige i Lightsaber Duels. Du bruker både Wii-moten og Nunchucken når du kjemper. Førstnevnte styrer sverdbevegelsene, mens Nunchucken brukes til begevelse og det som har med Kraften å gjøre. Å si at kontrollene er presise ville vært å overdrive. Både reaksjonstid og presisjon burde vært bedre, og det er tidvis frustrerende å oppleve uforståelige reaksjoner fra din helt på bevegelsene du foretar deg. En eventuell oppfølger vil nok støtte applikasjonen Wii Motionplus, som kan oppfatte komplekse bevegelser, da vil nok dette sitte mye bedre.

Flere brett er svært så spektakulære.

Visuelt kommer Lightsaber Duels veldig heldig ut av å bruke sin tegneseriegrafikk. Den kler spillet utmerket, selv om det kanskje ufarliggjør det litt i samme slengen – det blir småparodisk og karikert. Brettvariasjonen er god, og det er som nevnt alltid noe som skjer rundt deg. Du kan også ødelegge mye av miljøet på brettene, og knusing er jo noe av det aller morsomste som finnes. Bonuspoeng utdeles for de flotte effektene som serveres når lyssverdene smeller mot hverandre – herlig!

Animasjonene er litt mer variable. Noen er løst godt, og høyner actionopplevelsen. Andre igjen er litt vel krøkkete og mangler flyt. Det er synd, for det trekker ned det visuelle helhetsinntrykket.

Når det gjelder lydbildet er det lett å kjenne seg igjen i dette spillet. Sverdslag, laserskudd og den dramatiske musikken fra filmene er på plass – og øret ditt vil ikke være i tvil om at vi snakker Star Wars her. Stemmegivningen er litt mer ujevn. Overdramatisering av dialoger ender i de fleste tilfeller bare opp i å fremstå som flåste og lite morsomt – og klisjeene hagler.

Konklusjon

Hvis du har noen å spille sammen med er Star Wars: The Clone Wars: Lightsaber Duels en fin opplevelse. Spillet belønner som regel spillere som bruker alle triks i boka, gjerne i en rekkefølge som passer til hvordan motstanderen oppfører seg. Selv om brettene ikke er mange, er de varierte og ekstremt fulle av liv. Enspillerdelen er imidlertid en vits i sin lengde, og det er slitsomt at kamper avbrytes av teit dialog og minispill med jevne mellomrom. Alt i alt er Kraften passe sterk i dette spillet, men det er usikkert om det holder til opptak på Jedi-akademiet.

Spillet er i salg fra fredag 14. november.

Siste fra forsiden