Steel Battalion

Hvem sa størrelsen ikke teller?
Det som gjør dette spillet unikt er uten tvil den massive kontrollen som følger med spillet. Du må ha denne for å kunne spille Steel Battalion og spillet og kontrollen selges sammen som en pakke. Den øverste delen, kontrollpanelet, er nesten en meter lang og vil ruve skikkelig i stue-bildet. Kontrollpanelet består av tre deler som må kobles sammen med hverandre. Lengst til venstre vil du finne girspaken hvor du kan velge mellom 7 gir, 1-5 i tillegg til nøytral og revers. Videre finner du 5 små metall-spaker som du slå på før du starter VT-en din og en joystick. Du kan kun bevege joysticken til sidene, ikke fram og tilbake. Sammen med pedalene og girspaken bruker du joysticken til å styre VT-en din nesten på samme måten som du kjører en bil. På toppen av joysticken vil du finne en liten stikke som ligner på den på den vanlige kontrollen som brukes til å styre den øverste delen av VT-en og dermed også hvor du ser, men ikke hvor du går. I midten finner du et helt virvar av knapper. Øverst er det et stort hjul og 5 knapper som brukes til å kommunisere over radio.

Med hjulet velger du mellom de forskjellige frekvensene og dermed også mellom for eksempel basen og en robot som er med deg inn i kampens hete. De 5 knappene betyr alle forskjellige ting, men litt skuffende betyr de det samme på alle frekvensene. Knapp 3 betyr altså at du trenger forsterkninger både når du snakker med de som faktisk kan skaffe deg forsterkninger, eller om du snakker med de andre VT-ene som er med ut i felten. Hvis knappene hadde betydd forskjellige ting på forkjellige frekvenser hadde åpnet opp for en mer komplisert kommunikasjon, noe som hadde stått i stil med resten av spillet som er ganske komplisert. Det er også et mylder av andre knapper på den midterste delen av kontrollpanelet. Her finner du knappene for alt mulig rart du kan tenkte deg. Du har en knapp for å slukke eventuelle branner som kan dukke opp, og en for å pusse vinduet ditt når det blir skittent. Det er tydelig at de ikke lenger har vindusvask, for noen ganger får du noen virkelig sure flekker på skjermen som må gjennom flere omganger før de forsvinner. Andre viktige knapper er night vision (natt syn) som er veldig viktig i noen oppdrag hvor det er vanskelig se med det vanlige synet, og ikke minst "overdrive". Med overdrive-knappen presser du roboten din til grensen og litt over. Når du har knappen inne vil roboten prestere bedre på alle måter, men også sluke bensin.

Helt til høyre vil du finne en ny joystick som brukes til å styre siktet ditt. Du finner også 3 knapper; øverst er det en liten lock-on knapp som du bruker til å låse siktet fast til en fiende. Rett til høyre for den er en knapp som fyrer av hovedvåpenet (som som oftest er raketter), mens du foran på stikka finner en avfyringsknappen for sekundærvåpenet. Det ligner veldig på en joystick vi kjenner fra filmer som Top Gun. Denne joysticken midtstiller seg ikke av seg selv, men etter hvert når du kommer deg skikkelig inn i spillet føles det helt naturlig ut. Begge joystickene er helt like i formen, bortsett fra at de er beregnet på forskjellige hender, og sitter som støpt i hendene. Det finnes også en del knapper på venstre siden, for det meste ting som har med de to monitorene å gjøre.

Den kuleste, og en av de viktigste, er udiskutabelt utskytningsknappen som har et lite lokk du må løfte opp før du trykker på den og skyter deg ut. Alle knappene på det massive kontrollpanelet, til sammen over 40 stykker, er enten grønne eller røde. Når du skrur på maskinen lyser alle knappene etter hverandre og så alle samtidig. Når du spiller lyser også knappene du bør trykke på opp for å gjøre det lettere for oss. Med andre ord blir den allerede sinnsykt kule kontrollen enda kulere hvis du spiller når det er mørkt. Pedalene har en overfalte av stål, mens resten er lagd av sort plast. Den høyere og midterste brukes henholdsvis til gass og brems, mens den venstre brukes sammen med den venstre joysticken til å sidesteppe bort fra raketter og annet snusk. Skal jeg si noe negativt om pedalene er det at du må tråkke deg nesten gjennom gulvet helt til pedalene ligger vannrett for å oppnå toppfart. Det hadde vært mye mer behaglig, og lettere, hvis de hadde stoppet opp litt før.

Mangler startknapp
En veldig stor mangel med kontrollen er noe som hadde fungert som en ordinær startknapp. Siden det ikke er noen startknapp i spillet kan du ikke ta på pause, noe som er fryktelig irriterende innimellom. Heldigvis finnes det en løsning som gjør at venner og familiemedlemmer ikke trenger å ringe på døren i 10 minutter før du endelig er ferdig med oppdraget og får åpnet opp. Det er bare å dra ut kontakten til kontrollen! Da vil spillet stoppe helt opp og ikke starte igjen før du setter inn kontakten og trykker på knappen som lyser. Savnet etter en startknapp er her likevel. Skuffende nok finnes det ingen Force Feedback eller vibrering i joystickene.

Det kunne ha gjort spillet enda mer spennende og realistisk enn det allerede er. Alene er ikke spillet noe toppspill og ville hatt en hard konkurranse med spill som Mech Assault, men satt sammen med den påkrevde kontrollen skaper det virkelig en opplevelse utenom det vanlige. Holdbarheten i spillet er litt vanskelig å bedømme. For et vanlig spill ville den være akseptert, men ikke noe mer. For et spill til 2000 kroner forventer jeg riktignok litt mer enn et vanlig spill. I Steel Battalion vil du finne 25 oppdrag, mange av dem ganske lange. Etter at du er ferdig har du sikkert spilt en del av disse oppdragene nok ganger allerede. Å gå igjennom hele spillet en gang til vil nok ikke være veldig fristende med det første, men heldigvis kan du velge å spille kun et og et oppdrag, og dermed bare spille de beste om igjen. Hadde spillet vært kompatibel med Xbox Live, slik som det går rykter om at oppfølgeren vil være, hadde det trukket det opp holdbarheten veldig.

Forsiden akkurat nå

Til toppen