Sniktitt

Sudeki

Hva får du hvis du kombinerer japansk grafikkstil med indonesisk dukketeater og en heroisk middelalder-fortelling? Et lovende action-rollespill ved navn Sudeki, antakeligvis.

Side 1
Side 2
Side 3

Egentlig skulle det hete Suteki, etter det japanske ordet for ”stort” eller ”storslått”, men takket være skrive-/leseferdighetene til en av sjefene i utviklingsselskapet Climax ble det ved et uhell omgjort til Sudeki, og slik har det vært siden. Vi fikk sjansen til å besøke Microsoft i Stockholm, hvor designeren Tuomas Pirinen fra det engelske spillselskapet presenterte spillet og lot oss få et par ord med ham. Sudeki er et slags Final Fantasy-spill, spesielt da med tanke på det grafiske utrykket som følger en klart japansk stil, og føyer seg inn i rekken av lagbaserte rollespill med sterk vekt på historie og actionsekvenser. Sudeki bygger på mange veletablerte prinsipper i sjangeren, men ser også ut til å kunne by på en del spennende nyvinninger når det etter planen lanseres i juni.

Venstre bilde: Designer Tuomas Pirinen, ved vårt besøk hos Microsoft.

En vidunderlig, variert og vidstrakt verden
Sudeki følger derimot ikke den typiske fantasy-settingen de fleste rollespill gjør, men i stedet har utviklerne skapt sin egen, tildels unike verden komplett med fargefullt flora og fauna. Spillverdenen er vibrant og fantasifull, fargerik og storslått. Gigantiske slott regjerer over fjellene, og majestetiske fugler flyr under den varmende solen. Under jorden holder utysket til, i sine vemmelige huler hvor de venter på at en uskyldig eventyrer skal komme forbi. Områdenes navn er dynket i en stor bøtte fantasi og eventyr, og kommer i varianter slik som ”Shadow World”, ”Transentia City” og ”Illumina Castle”. Utviklerne har med Sudeki skapt en enorm og vakker verden, og alt er laget for hånd. Pirinen kunne fortelle at størrelsen på verdenen er så stor at det tar en hel halvtime å gå fra den ene enden til den andre, i rett linje uten avbrytelser. Og det hele er fullstendig sømløst – spillet er ikke bygd opp i nivåer eller baner.

Det første som slår deg når du ser Sudeki er hvor Zelda-aktig det hele føles. Det hele er fargefullt og lystig, og stemningen mellom de vennlige figurene er hyggelig og morsom. Spillet tar for seg livet til den unge krigeren Tal, og etter en fin introduksjonsfilm som tar i bruk spillmotoren blir du sendt ut i en travel gate med handelsmenn og hester, samt små barn som løper rundt knærne dine, mens de hyler og skriker. Og når du kombinerer denne settingen med den japanske grafikkstilen er det umulig å ikke kategorisere Sudeki som halvt Zelda og halvt Final Fantasy. Produsent Pirinen forteller om inspirasjonene:

- Jeg mener at Sudeki i stor grad er inspirert av Secret of Mana, Devil May Cry og Zelda. Spillet inneholder mange typiske fantasy-elementer, slik som trollmenn og krigere, men vi ønsker likevel å starte vår egen franchise, sier Pirinen.

Historien i spillet er en forholdsvis tradisjonell heltesaga hvor en ung kriger må redde verden. Sudeki har også en rimelig original måte å fortelle det hele på, utover de vanlige dialogene. Titt og ofte gjennom spillet vil du møte på dukkemestere, og disse vil låse opp dramatiske videosekvenser hvor stjenerne er nettopp dukker. Pirinen kunne fortelle at dette var inspirert av indonesisk dukketeater, og det ser i bunn og grunn ut som sorte papirfigurer som styres av pinner og tråder. Det høres kanskje skrekkelig primitivt ut, men det hele ser faktisk veldig godt ut. Sekvensene var velproduserte og spennende, fortellerstemmen er uhyre stemningsfull, og måten dukketeateret er fremført på var absolutt kaptiverende. Det kan faktisk minne litt om introduksjonsfilmen til The Legend of Zelda: The Wind Waker, for dem som har sett den, bortsett fra at her er figurene i bevegelse. Dette er en ny og frisk måte å avsløre historien i et spill bit for bit.

Hjelpsomme kompanjonger
Historien strider frem på en veldig linær måte, og tillater kun små avstikkere som ikke har noen effekt på hovedhistorien. Dette kan være alt fra å samle sammen gårdsdyr og sette dem tilbake i innhengningen, eller ringe et visst antall husbjeller i en by innen en viss tid. Det å leke gjemsel skal også være noe av det du støter på hvis du tør å utforske litt. Mange av områdene du vil besøke kommer til å stikke kjepper i hjulene for deg i kjent Zelda-stil, og du må flytte på bokser eller sortere beholdere i visse farger for å åpne dører, kister og så videre. Pirinen gjør det klart at ingen av puslespillene vil være særlig krevende, men at de ulike figurene kan støte på forskjellige utfordringer som de må løse med sine spesielle talenter. For underveis på sitt strabasiøse eventyr møter Tal på en rekke figurer han vil gjøre til sine kompanjonger, hver med sine unike kvaliteter og egenskaper.

- Tal er en offiser med mye krefter og er armert med sverd og kunnskapen til å bruke dem, og han kan også bevege tunge objekter. Ailish er en mektig magiker som blant annet kan gjøre det slik at usynlige gjenstander kommer frem i lyset. Buki er en kriger med veldig mye sjarm, som også kan klatre opp vegger og andre overflater. Sist har vi Elco som er en vitenskapsmann, armert med pistol og forskjellige gjenstander slik som en ”rocket pack”, forklarer Pirinen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden