Super Mario Sunshine

Historien er den samme som det alltid er i spillene om Mario, han må redde prinsesse Peach fra den fæle Bowser. For å gjøre dette må du gå gjennom all verdens forskjellige oppgaver. På veien slår du ut Bowsers tilhengere og en rad "bosser". Det er altså lite nytt under solen når det gjelder historien i spillet. Gameplayet derimot er det mange nye sider ved. Spillet begynner med en liten forhistorie til det som skal skje, Mario og vennene sitter på et fly. De er på vei til Isle Delfino, en vakker sydhavsøy, for å feriere og slappe av en liten stund. Det tar tross alt på å løpe rundt å slåss mot skurker hele tida, spesielt for en liten italiener som egentlig er rørlegger. Vel, de sitter nå på flyet, på vei til en fin ferie, da de får se en liten reklamefilm fra Isle Delfino. Det skrytes av ferske frukter, god sjømat og vakkert vær. Det ser ut til at dette kan bli en koselig pust i bakken for vennene våre. Hadde det bare ikke vært for den skyggen prinsesse Peach ser et lite glimt av i bakgrunnen på filmen. Er det, kan det virkelig være? Mario?

I det flyet går inn for landing begynner problemene, rullebanen er dekket i noe malingslignende søl, og flyet må bråbremse. Hva er dette? Dette ser da ikke ut som noe perfekt paradis. Mario og de andre stavrer av flyet og ser seg om. Det er nå Mario får utlevert en vannkanon til bære på ryggen, og får i oppdrag å spyle vekk griseriet. Etter å ha spylt vekk malingen på flystripen, noe som vel kan regnes som et opplæringsoppdrag, blir Mario arrestert og dømt for å drive hærverk. Det viser seg at Mario, eller i alle fall noen som ligner veldig på ham, har løpt rundt på øya og griset den til med maling. Mario blir dømt til å rydde opp alt griseriet. "Jaja, da var den ferien ødelagt". Dette er grunnhistorien i spillet, Mario blir feilaktig dømt og må rydde opp på Isle Delfino. Selvsagt skjer det flere ting i løpet av spillet, prinsesse Peach blir som vanlig kidnappet, og Mario må redde henne. Veldig originalt er det vel egentlig ikke, men det er vel noe av sjarmen med Mario spillene.

Varierte oppdrag
Oppdragene utføres på noen forskjellige hovedarenaer; hovedstaden på Isle Delfino er startstedet ditt før hvert oppdrag og stedet du kommer til etter utført oppdrag. Videre har vi en strand, en fornøyelsespark, en havn og en innsjø. Hvert av disse stedene har åtte oppdrag som skal gjennomføres og totalt er det 7 verdener å spille i. For å åpne nye verdener samler du Shine Sprites, disse får du ved å klare oppdrag. Oppdragene varierer ganske mye: noen er rene ryddeoppdrag hvor Mario må spyle vekk maling, andre er oppdrag hvor du skal jakte på fienden din: Skygge-Mario. Andre oppdrag har mer puzzle-karakter over seg. Disse er også de mest underholdene av oppdragene, og de desidert vanskeligste. Her skal du bevege deg over alt fra snurrende rubixkuber til sandklosser som renner bort under bena på deg.

Kontrollene i spillet er jevnt over gode, egentlig ganske like kontrollene i Luigis Mansion. Du styrer Mario med venstre analogstikke, hopper med A-knappen og spruter vann med høyre avtrekker. Selve grunnkontrollene er enkle og greie å lære seg. Det som derimot er verre er kamerasystemet i spillet, det er ikke noe fast kamera. Kameraet har en mer flytende karakter, tar du en kjapp sving så tar det litt tid før kameraet fokuserer seg inn bak spilleren igjen. Det er i og for seg greit nok det, det er bare litt vondt å vende seg til. Der problemet kommer til syne, er ved at du må gjøre veldig mye av kamera jobben selv, ved å bruke c-stikka. Greit nok, hadde det ikke vært for at det er så lite presist og vondt å bruke. Det er vanskelig å forklare hvordan problemet egentlig utarter seg, men så fort du har spilt spillet litt så skjønner du hva jeg mener.

Beste GameCube-vann til nå
Enda mer enn tidligere viser Nintendo hva GameCube har å by på av krefter. Grafikken er enda bedre enn den var i Luigis Mansion! Det ser kanskje ikke så fantastisk ut ved første øyekast, men når man ser litt nøyere etter og får med seg alle detaljene, skjønner du at dette krever en del maskinkraft. Teksturene i brettene er pene og godt gjennomførte, modellene i spillet er detaljerte og morsomme, som en ekstra bonus har Nintendo gitt oss noe av den beste vanngrafikken til dags dato. Og vann er det mye av i spillet, det foregår tross alt på ei øy, og Mario løper jo rundt med en vannkanon på ryggen. En annen morsom detalj er hvordan ting speiler seg i vannet som blir liggende på bakken etter at Mario har brukt kanonen sin. Det er altså lite å utsette på grafikken. Skulle jeg sette fingeren på noe må det være at fargene er vel glorete for min smak, men igjen, det er noe av sjarmen med Mario-spillene.

Nintendo har ikke bare gjort en god jobb med grafikken, også lyden har det blitt lagt mye arbeid i. Det er en del lyder fra omgivelsene, selv om litt mer av dem ikke hadde skadet. Lyden når du løper rundt, hopper eller flyr ved hjelp av vannkanonen er morsomme og godt laget. De forskjellige karakterene du møter i spillet snakker et slags tullespråk, Mario derimot snakker engelsk hele veien. Musikken er den samme vi har hørt i alle spillene, så klart i nyere og bedre versjoner. Du kan velge om du vil ha mono, stereo eller surround lyd, så det skulle ikke være noe å klage på der. Jeg har dessverre bare fått prøvd spillet i stereo, jeg tør derfor ikke å uttale meg om surround lyden i spillet. Stereo-lyden derimot kan jeg si at jeg var godt fornøyd med. I det store og det hele er det god og passende lyd til spillet.

Konklusjon
I Super Mario Sunshine har Nintendo garantert fått en vinner, det ser bra ut, høres bra ut og spillbarheten er for det meste veldig god. Spillet har passe varierte oppgaver og baner, selv om det tidvis kan bli noe repetitivt og langdrygt. Spillets absolutte høydepunkter er puzzle-banene, her får man virkelig noe å bryne seg på… vanskelig, men svært så morsomt. Det jeg har mest å utsette på i SMS er kamerasystemet, jeg har så vidt nevnt det før, og etter enda flere timer med spilling må jeg bare si at det tidvis er fullstendig ubrukelig. En siste advarsel sånn på slutten, de som tror dette er et barnespill må tro igjen, spillet er tidvis så vanskelig at jeg har vondt for å se for meg 7-8 åringer skjønne noe særlig av det. SMS er et spill jeg vil anbefale til alle som liker plattformspill, egentlig så burde alle prøve å få tak i et eksemplar av spillet (med unntak av dere som hater plattformspill da).

Forsiden akkurat nå

Til toppen