Anmeldelse

Tao Feng

Derfor var det på høy tid at vi fikk noe saftig å sette tenna i. En av utviklerne som var med å lage Mortal Kombat har nå gitt oss et nytt spill, nemlig Tao Feng: Fist of the Lotus. Her har de fått muligheten til gjennomføre en rekke av de visjonene de tidligere ikke har kunnet gjøre noe ut av. Enten det har vært på grunn at for dårlig hardware eller for kjipe sjefer. Microsoft derimot har gitt dem bortimot frie tøyler. Det vi sitter igjen med er et av de beste slåssespillene til dags dato. Et spill som puster nytt liv inn i en sjanger som har stagnert de siste årene. Det ene spillet etter det andre har vært mer eller mindre likt. Ikke dermed sagt at alle har vært dårlige, bevares, det har vært kommet mange flotte slåssespill. Problemet har bare vært at svært får har hatt det lille ekstra som skal til for å gjøre det til en virkelig overlegen spillopplevelse. Tao Feng har langt på vei klart å oppfylle dette. Som i de fleste andre slåssespill er historien i overkant banal. Det går i hevn for drepte familiemedlemmer og gamle feider. Alt koker sammen til en turnering for å nå det ultimate målet, å bekjempe alle fiendene dine og oppnå evig liv.

I Tao Feng har du 13 karakterer å velge mellom fordelt på to forskjellige grupper. Disse to gruppene har så klart en høne å plukke med hverandre i tillegg til alle de personlige feidene. De to gruppene, Black Mantis og Pale Lotus, slåss mot hverandre i kampen om evig liv. For å oppnå det må du som spiller vinne karrieremodusen ("quest mode") med alle spillerne. Du må spille med alle karakterene fra hver av de to fraksjonene og vinne alle kampene, og vinne mot to bosskarakterer på slutten. Det er altså litt av en oppgave du har framfor deg. Ikke minst med tanke på at dette spillet er et av de vanskeligste slåssespillene som noen gang er laget. Du kan velge mellom fem vanskelighetsgrader, men for normale spillere holder det å spille på nest enkleste innstilling. Allerede på den innstillingen er det et slit å komme forbi fjerde motstanderen. Utover karrieremodusen finner vi de samme modusene som vi normalt finner i andre spill i sjangeren. Du har flerspillermuligheten i "Versus"-modus, her kan du slåss mot en kompis om du vil. Eller enda bedre, banke gørra ut av en eller annen du ikke liker noe særlig. Om du vil kan du også samle flere spillere, fra fire til åtte faktisk, og slåss i en turneringsmodus. Den velkjente overlevelsesmodusen er så klart også med i Tao Feng, her er det om å gjøre å holde seg i live lengst mulig gjennom en rekke kamper mot motstandere styrt av maskinen. I det hele tatt er det nok av godsaker å sette fingrene i.

Banal historie, overlegen slåssing
Som i de fleste andre slåssespill er historien i overkant banal. Det går i hevn for drepte familiemedlemmer og gamle feider. Alt koker sammen til en turnering for å nå det ultimate målet, å bekjempe alle fiendene dine og oppnå evig liv. I Tao Feng har du 13 karakterer å velge mellom fordelt på to forskjellige grupper. Disse to gruppene har så klart en høne å plukke med hverandre i tillegg til alle de personlige feidene. De to gruppene, Black Mantis og Pale Lotus, slåss mot hverandre i kampen om evig liv. For å oppnå det må du som spiller vinne karrieremodusen ("quest mode") med alle spillerne. Du må spille med alle karakterene fra hver av de to fraksjonene og vinne alle kampene, og vinne mot to bosskarakterer på slutten. Det er altså litt av en oppgave du har framfor deg. Ikke minst med tanke på at dette spillet er et av de vanskeligste slåssespillene som noen gang er laget. Du kan velge mellom fem vanskelighetsgrader, men for normale spillere holder det å spille på nest enkleste innstilling. Allerede på den innstillingen er det et slit å komme forbi fjerde motstanderen. Utover karrieremodusen finner vi de samme modusene som vi normalt finner i andre spill i sjangeren. Du har flerspillermuligheten i "Versus"-modus, her kan du slåss mot en kompis om du vil. Eller enda bedre, banke gørra ut av en eller annen du ikke liker noe særlig. Om du vil kan du også samle flere spillere, fra fire til åtte faktisk, og slåss i en turneringsmodus. Den velkjente overlevelsesmodusen er så klart også med i Tao Feng, her er det om å gjøre å holde seg i live lengst mulig gjennom en rekke kamper mot motstandere styrt av maskinen. I det hele tatt er det nok av godsaker å sette fingrene i.

Dette er et spill som har ganske enkle grunnkontroller, og de første to-tre kampene i en "quest" kan selv den mest hjernedøde button-masher komme seg ganske lett gjennom. Etter det kreves det derimot mye mer av spilleren. Vanskelighetsgraden i kampene tar en rask vending mot det bortimot umulige etter noen kamper. Tao Feng er nemlig et spill som fokuserer mye på slag- og sparkkombinasjoner. Fra de enkle kombinasjonene med to til fire treff til de virkelig saftige og kompliserte kombinasjonene som innebærer opp mot 20 treff, noen ganger til og med mer. For å lære de grunnleggende kombinasjonene er det en nødvendighet å gå gjennom opplæringsmodusen. Her lærer du alt fra enkle spark og slag til mer kompliserte grep og kastteknikker. Til slutt kommer de virkelig kompliserte kombinasjonene med et uttall av tastetrykk. Ut i fra alle disse kan du som spiller igjen slenge sammen enda flere varianter ved å sette sammen enorme angrep bestående av drøssevis med komboer.

Desto lenger ut i en "quest" du kommer desto viktigere er det at du tenker taktisk og bruker riktige slag og spark. Dette er altså er spill som er lett å lære, men svært vanskelig å mestre. Et annet viktig element i taktikken er å benytte seg av omgivelsene. Det er nemlig slik i dette spillet at du som spillet kan slenge deg rundt stolper og stenger, eller sparke fra mot vegger for å sette i gang dødelig effektive angrep. Skulle du være fanget mot en vegg slipper du å oppleve det som skjer i alle andre slåssespill, at motstanderen din banker løs på deg til du er tom for liv. Her kan du nemlig bruke tastekombinasjoner for å benytte deg av veggen som et redskap for å angripe og slå ut motstanderen din og for å komme deg fri fra en fæl knipe. Desto mer aggressivt du spiller, desto mer "chi" vil du samle opp. "Chi" er en kraft du oppnår ved å være aggressiv og ved å banke motstanderen raskest og verst mulig. Med den kan du sette i gang såkalte "chi"-angrep. Disse er typiske overnaturlige angrep, det kan være ildkuler, flygende spøkelser eller andre lignende ting som slår ut motstanderen din. Den kan også brukes til å hele evt. skadde kroppsdeler du måtte ha.

Forsiden akkurat nå

Til toppen