Anmeldelse

Taz: Wanted

Ekte plattform-spill har vært en mangelvare på Xbox i lang tid nå. På mange måter har ikke Xbox kunne stått opp mot GameCubes titler slik som Mario Sunshine. Men etter å ha spilt Taz: Wanted, eller Taz som de fleste bare kaller det, kan jeg uten noen videre tvil konstatere at Xbox endelig har fått en skikkelig god plattformer.

Side 1
Side 2
Side 3

I'll have your hides vermit!
Det er ikke bare figurenes utseende som fullstendig matcher de virkelige tegnefilm-figurene. Stemmene har de passet på å få helt troverdige, og det er umulig å høre forskjell på dem. Jeg kan ikke gjøre annet enn å konstatere med at de må være de virkelige stemmene til de i tegnefilmene. S åpass likt er det. Pipp kommer med sine vanlige og alltid så søte kommentarer. I begynnelsen av hver bane vil Pipp fortelle deg et hint om hvert enkelt "Wanted"-symbol på banen slik at du får en forsmak på hvor de er. Og det er jo umulig å ikke synes denne lille kanarifuglen er søtere enn sukker i det den sier; "Mirror, mirror on the wall, who is the furriest Taz of all? That ain't no reflection of you puddy Taz!".

Med andre ord er det absolutt ingenting å utsette på stemmene i spillet, ei heller kommentarene fra Pipp som er forskjellig fra hvert symbol på hver bane. Det som derfor irriterer meg grenseløst er at utviklerne har vært heller late med kommentarene fra de andre karakterne i spillet. Spesielt irriterende er det med Sams kommentarer, mannen som har satt deg i fangenskap, din erke-fiende om du vil. Nesten hver gang du ødelegger en ting på banen, noe som sikkert skjer to-tre hundre ganger på hver bane, kommer det en kommentar fra Sam. Da er det ikke spesielt moro når det virker som det kun finnes to-tre forskjellige kommentarer slik som; "I'll have your hides vermit!". Dette blir du fort lei av, og de burde derfor ha spilt inn en god del flere Sam-kommentarer.

Musikken likte jeg svært godt. Hver eneste bane i spillet har sin egen låt. Denne låten finnes i noen par forskjellige versjoner, og forandres etter hva som skjer på skjerme. For eksempel hvis du spinner, vil låten bli litt mer "rockete" og rask. Når du stopper vil musikken gå tilbake til den vanlige versjonen. Etter en rask titt på credits-lista ser jeg at en god del musikk-produsenter utenfra har vært med på spillet. Jeg likte spesielt musikken på spøkelseshus-banen i den tredje verdenen. Musikken ligger også i bakgrunnen, og blir aldri irriterende for gameplayet. Det var likevel en låt på en av banene som hadde et irriterende element i seg. Det kunne høres ut som en mobiltelefon-lyd, og dermer spisset jeg ørene titt og ofte for å høre om det var noe annet i huset som kimte.

Likevel, dette er ikke noe å kritisere i det hele tatt, og jeg vil gjøre det klinkende klart at musikken og de kommentarene som er i Taz: Wanted, utentvil er av samme nydelige kvalitet som grafikken. Taz får også en ny kommentar for hver forkledning på hver bane. Går du for eksempel inn i en av telefonboksene på kjøpesenter-banen, og du kommer ut igjen som en rapper, vil han si noe slik som "Word!" - noe jeg synes var ultra-vittig! Taz har, som alle de andre karakterene i spillet, en umotståelig sjarm over seg. Hver forkledning får deg til å rykke litt på smilebåndet. Går du fra kontrollen og Taz bare står der, vil han til slutt gjespe litt, og så legge seg ned for å sove til du føler deg klar til å spille igjen! Det er disse småtingene som får spillet til å bli moro. Med andre ord; spillet oser av sjarm.

Konklusjon
Taz: Wanted er på mange måter perfekt, og det er uten tvil et forrykende godt plattform-spill. Spillet er et glimrende eksempel på den kreativiteten visse spill-utviklere sitter inne med. Banene er virkelig dynamiske; alt lever, alt kan manipuleres og det er aldri et minutt kjedsomhet. Spillet er således pietistisk - her finner du ikke blod eller vold. Der verste du kan gjøre mot dine fiender er å slå dem med noe, eller for eksempel kaste snøball på dem så de forsvinner fra banen. Dine hovedmotstandere, de infame "Taz Catchers" er kun ute etter deg med håv, og skulle du bli tatt blir du bare satt i et bur du straks kan bryte deg ut av for å fortsette banen. Du kan ikke dø og du har evig liv. Blir du innesperret bryter du deg løs, og faller du ned fra umenneskelige høyder blir du ikke annet en flat for en liten stund.

Rundt på banene finner du også såkalte "Whack-In-A-Box", og hvis du kommer for nære dem bokser de deg tilbake litt. Disse kan du lett fjerne ved å spinne på en liten plattform, da vil de ikke bokse deg når du kommer for nære. Men dette holder bare for en liten stund, men lenge nok til at du kan ødelegge dem - eller spise dem! Kameraet i Taz: Wanted fungerer relativt bra, men kan bli litt frustrerende til tider ettersom det kan henge seg litt fast bak ting. Den eneste utsettelsen jeg har på lyden er at Sams kommentarer er for gjentakende. Ellers er Taz: Wanted et av de beste plattform-spillene jeg har spilt i nyere tid, og selv om det dessverre er litt kort, er det likevel nok av underholdning å finne! Et spill for store og små - og absolutt verdt pengene. Og en ting til; skjermbildene viser absolutt ikke Taz: Wanted sitt rette ansikt, og er langt penere "in action".

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden