Anmeldelse

The Hobbit

The Hobbit er et typisk plattformspill i gammel, tradisjonell stil. Med sitt barnslige perspektiv på verden, og sin enkle og fargerike fremstilling vil det utvilsomt få mye motgang fra mange Tolkien-entusiaster. Dette er absolutt uberettiget, da The Hobbit er et kvalitetsbevisst plattformspill som oser enkel, men likevel svært tilfredstillende underholdning.

Side 1
Side 2
Side 3

Vaktmester Bilbo
The Hobbit er delt opp i forskjellige kapitler som hver inneholder ett eller flere brett. Disse kapitelene stemmer godt overens både i handling og tittel med dem du finner i boken. Dette forsikrer et naturlig driv i historien, og fungerer som en slags fortrolig kobling mellom spillet og boken. Mellom hvert av disse kapitlene foregår selve historiefortellingen. En behagelig stemme leser opp ekstrakter eller fritt-fortalte deler av boken, samtidig som statiske og tegneserieaktige bilder dukker frem på skjermen. Det fungerer faktisk veldig godt, og gir deg den solide eventyrfølelsen du forventer fra en slik historie.

Noen vil kanskje finne seg skuffet over mangel på filmsekvenser i The Hobbit, og selv om de en sjelden gang dukker opp under svært kritiske steder i historien, er det fortelleren som gjør mesteparten av arbeidet gjennom spillet. De forskjellige brettene er relativt store, og inneholder vanligvis mange kriker og kroker som eventyrlystne spillere kan utforske. Her må det hoppes og slynges, og du skal klatre i tau og krype opp trær for å komme deg dit du skal.

Mye av spillet er bygd på tenke-situasjoner. Her er det oppgaver som må løses, og ting som skal settes sammen for å komme deg videre til neste kapittel. Disse er heldigvis aldri frustrerende ? faktisk ganske enkle ? noe som videre bedrer The Hobbits posisjon som et veldig godt barnespill. Vanligvis skal du finne nøkler eller deler av omfattende konstruksjoner som må samles for å få en eller annen maskin til å fungere. Spesielt i ?Over hill and under hill?-brettene kommer dette klart frem, hvor du må suse rundt i underjordiske ganger for å få morsomme og komplekse heiser og andre duppeditter til å virke. Det gir spillet det lille ekstra utover det å skulle drepe edderkopper og lumske troll.

Over fjell og under fjell
Ditt eventyr gjennom Tolkiens fantasirike oppleves kanskje som litt stakkato, da overgangen mellom de forskjellige områdene i spillet foregår med klare kutt og fortelling i mellom. Dette er ikke som i eksempelvis The Legend of Zelda: The Wind Waker, hvor du har én eneste stor verden å utforske. Du blir ledet hele veien, og den storslåtte følelsen boken gir deg blir en anelse komprimert i The Hobbit. Likevel vil du få se mange spennende steder, og som oftest er brettene komplekst oppbygd og kreativt skapt. Hobbiton er for eksempel et vakkert sted hvor du enkelt kan gå deg bort en liten stund ? bare for å utforske.

Dette er en mentalitet som går gjennom hele spillet, hvor utviklerne har skapt mange forskjellige veier å gå på hvert brett. Mange av disse veiene fører ikke frem til hvor du skal, men belønninger ligger som oftest og venter på den som har tid og mot nok til å slynge seg dit andre pent går forbi. Bortsett fra den progressive historien i The Hobbit, som naturligvis skal følges, går det også mye ut på å skulle samle inn krystaller og gjenstander. Dette fungerer mer eller mindre som i Zelda ? hvor du samler inn krystaller og til slutt får én ekstra boble med liv å godte deg med.

Overalt på de mange brettene finner du kister som skjuler skatter og farer. Noen av disse åpner seg automatisk, og du får høstet inn godene i form av krystaller, helsedrikker eller andre ting. Noen kister er der i mot låst, men tilfeldigvis er Bilbo svært talentfull når det gjelder å dirke opp låser som nekter å gå opp. Her åpner det seg et slags mini-spill i The Hobbit, noe som trolig vil virke kjent for de fleste da dette stadig blir en mer og mer populær måte å gjøre lås-dirking på, generelt sett.

Det gjelder å gjøre de riktige avgjørelsene så fort som mulig ? et slags reaksjonsspill om du vil, og feiler du blir du skadet. Det er et morsomt aspekt som passer flott inn i The Hobbit, og som gir en viss mening til hele skattekiste-opplegget. Ofte må du også innta snikerollen som Bilbo ofte gjør i bøkene. Etter hvert kan du naturligvis få tilgang til den infamøse ringen, men Bilbo har også en naturlig evne til å gjøre seg ubemerket av sine omgivelser. Dette kommer godt frem når du skal snike deg innpå de tre, og antakeligvis velkjente trollene som til slutt ender opp som hard stein under formiddagssolen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden