The Incredible Hulk: Ultimate Destruction

Nesten alle omtaler av spill som er basert på filmer begynner med den samme regla: Filmspill har en sterk tendens til å ende opp som middelmådige produkter og spillopplevelser som ikke rettferdiggjør lisensen de er basert på (med mindre lisensen er dårlig). Et godt lisensspill regnes som unntaket som bekrefter regelen, snarere enn noe annet.

I kjølvannet av et slikt stereotypisk filmspill kommer dette spillet som står i en litt annerledes situasjon. Situasjonen jeg i skrivende stund belyser med stirrende øyekast irørt en spiseskje kritisk sans. Et par år etter at spillet basert på filmfiguren Hulken ankom, lanseres nå spillet som er basert på tegneseriefiguren - noe utviklerne påstår er to vidt forskjellige ting. Det smøres på med lovord om hvor mye mer frigjort denne inkarnasjonen av den grønne mastodonten er enn den forrige, og flere journalister går av skaftet i form av høye karakterer. Ikke nødvendigvis på grunn av den dårlige forgjengeren, men det er uansett et annet faktum som slår meg.

Et lisensspill som faktisk er brukbart har en tendens til å bli massivt overvurdert fordi de fleste andre lisensspill er digitalt søppel.

Grønn miljøtrussel
Fra første stund finner vi vår venn Bruce Banner i skikkelsen til sitt alter ego, Hulken. Spillet dreier seg rundt et forsøk på å kurere Bruce, ledet av Doc Samson. Når vi så slenger inn spillets sinnamann Emil Blonsky, som har militæret rundt lillefingeren, formes plottet til The Incredible Hulk. Den grønne utgaven av Bruce Banner må kjempe seg gjennom uttalige hindre og problemer som er undertegnet Herr Blonsky, og spillets navn sier sitt om fremgangsmåten. Hulk skal ødelegge - ødelegge mye, og ødelegge hardt.

Spillet åpner på en noe fiffig måte, hvor en soldat skal delta i et virtuelt treningsprogram som forteller hvordan Hulken tenker og oppfører seg, og dermed også hvordan han skal bekjempes. I dette treningsprogrammet er det du som styrer Hulken, og slik blir du kjent med den grønne gigantens grunnleggende kampteknikker. Når denne startfasen er over, begynner fortellingen om Hulken så smått å brette seg ut i form av filmklipp som utviklerne gjerne kunne ha jobbet mer med. Spesielt i filmsekvensene som ikke er pregenererte skinner det et lavt grafisk nivå i gjennom, og dette svekker historiefortellingen. Men det er strengt tatt uvesentlig - historien er uansett ikke noe mer enn en syltynn tråd som kjemper for å binde oppdragene sammen. Det sløses ikke mye tid på å fortelle om de actionpregede situasjonene du vil oppleve, og godt er det. Når alt kommer til alt er jo ikke Hulken den som stiller spørsmål.

I denne oppstartsfasen er The Incredible Hulk en temmelig kjedelig affære, men ting endrer seg til det positive når spillet kommer skikkelig i gang. Når Hulkegutt forlater basen, en forlatt kirke - som forøvrig er Dr. Samsons bopel og stedet hvor en handler nye triks - og reiser inn til byen, får vi se hvilken moro et utviklerteam kan skape med superkrefter som materiale. Den første halvtimen går med til å utforske hvilke muligheter Hulken har til disposisjon idet du klatrer eller løper opp skyskrapere, utfører kjempehopp fra hustak til hustak og ikke minst sprer frykt hos dine omgivelser ved å ødelegge. For som undertittelen - Ultimate Destruction - hinter så smått om er ødeleggelse en vesentlig del av spillopplevelsen i The Incredible Hulk. Som Hulken kan du plukke opp størsteparten av objektene som finnes på spillområdene og bruke de slik det høver deg. Riv opp en lyktestolpe og spill golf med uskyldige forbipasserende, løft en buss og bruk den som slegge, ta tak i en personbil og knus den til to metallhansker som øker Hulkens slagkraft ytterligere - valget er ditt.

Befriende Hulkemoro
Det er her The Incredible Hulk imponerer. Jeg har aldri før spilt et spill hvor det er såpass underholdende å være superhelt på frifot, uten mål eller mening. Med en illsint Hulk til disposisjon, og en storby for dine føtter, er dette oppriktig talt superkult. Superkult slik superheltspill så godt som aldri er, men slik de alltid burde ha vært. At The Incredible Hulk oppnår denne suksessen er i stor grad takket være sømløsheten mellom spiller og spill - jeg snakker om spillkontrollen. Den er lagt opp slik at man enkelt kan forstå og ta i bruk de ulike mulighetene. Vil du hoppe høyt er det bare å lade hoppet med B-knappen. Vil du løpe opp en skyskraper er det bare å løpe mot veggen ved å holde inne R-knappen - resten ordner seg selv (kun GameCube-versjonen er testet). Men, det er jo ikke dette The Incredible Hulk etter intensjonen egentlig dreier seg om. Vår grønne kjempevenn har en bestemt agenda.

Spillet er bygd opp av historieoppdrag og utfordringsoppdrag. Historieoppdragene er oppdragene du må fullføre for å få en progresjon, mens utfordringsoppdragene er valgfrie. Det virker som om sistnevnte er lagt inn for å variere spillopplevelsen, samt øke varigheten, men dette lykkes de dessverre ikke særlig godt i å gjøre. De fleste utfordringsoppdragene er rett og slett ganske kjedelige, og mange av de dreier seg om det samme. Du skal ikke redde mange jomfruer i nød før du med god samvittighet kan styre unna brorparten av disse oppdragene. Historieoppdragene er delvis av samme sak, men disse evner å fenge mer, selv om alle dreier seg om det Hulken er best til: å lage kaos med sine grønnsprengte muskler. I disse oppdragene kommer det tydelig frem at total ødeleggelse er morsommere i frie rammer og på egne premisser, enn under tidspress og stedsbegrensning. Spillet blir gjennom oppdragene fort monotont, og spenningsnivået synker betraktelig. Heldigvis blir disse i blant avvekslet av mer interessante bosskamper. Rundt disse tider oppdager du dessuten at den umiddelbare tilfredsstillelsen The Incredible Hulk ga de første minuttene, ikke lenger er like tilstedeværende. Selv om spillet fortsatt er underholdende, klarer det ikke å videreføre førsteinntrykket av superkulhet.

Øret nyter, øyet syter
Alt Hulken ødelegger gir en belønning i form av ødeleggelsespoeng. Disse poengene brukes til å handle inn nye triks til Hulkens repertoar, og oppgraderinger som gjør Hulkegutt enda mer fryktinngytende. Blant disse triksene finnes det godbiter som skaper mer underholdning og variasjon, slik som å kunne knuse en buss til et skateboard, og deretter kjøre på det som om du var selveste Tony Hulk. På denne måten får spillet en viss dybde i spillopplevelsen, og noe avveksling fra ensformigheten. På normal vanskelighetsgrad er The Incredible Hulk et rimelig vanskelig spill, og særlig noen av bosskampene kan by på seriøse utfordringer. Holdbarhetsmessig presterer spillet greit med en brukbar lengde på hovedeventyret.

Som allerede nevnt er ikke The Incredible Hulk det peneste spillet i butikkhylla. Kantete modeller, noe hakkete animasjoner og få detaljer er med på å svekke det visuelle inntrykket spillet gir. Effektene ser forholdsvis flotte ut, men har en tendens til å virke todimensjonale. Auditivt er imidlertid The Incredible Hulk en annen sak, for spillet er pent å høre på. Hulkens utagering skildres med flotte lydeffekter, og variasjonen er god. Musikken glir godt inn i spillsituasjonen og forsterker det som foregår på skjermen.

Konklusjon
Som nevnt innledningsvis frykter jeg at et spill som dette har blitt overvurdert av et nærmest samlet spillkorps, nettopp fordi det er en brukbar lisenstittel. The Incredible Hulk er nemlig ikke et dårlig spill. Det er et underholdende og noenlunde kreativt superheltspill, fylt opp av velkontrollert action som også innehar en viss dybde. Dessverre har det en tendens til å bli litt ensformig, men Hulk-fantaster og actionentusiaster vil finne det de leter etter. Men det er forskjell på et godt spill, og et spill som bør prises opp i skyene og berøre karakterene på toppen av karakterstigen. Vår grønne venn Hulken havner definitivt ikke i den siste kategorien, men det betyr ikke at han med The Incredible Hulk: Ultimate Destruction ikke kan tilby en actiontittel mange vil finne glede i.

The Incredible Hulk: Ultimate Destruction

GC
Slippdato: 9. september 2005
Sjanger: Action
Utvikler: Radical Entertainment
Utgiver: Vivendi Universal Games

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen