Anmeldelse

The Legend of Zelda: The Wind Waker

Det var en gang et eventyr. Og som så mange andre eventyr, begynte det hele med en liten gutt og hans drømmende øyne. Ut mot havet, ut mot friheten - ut mot legendene. Med gult hår og et hjerte av gull, hadde han funnet seg godt til rette på den lille øya der han bodde sammen med sin gamle, kanskje noe tullete bestemor, og hans lille, søte søster.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Velkjent spillsystem
Historien begynner på en liten øy kalt Outset Island. Her bor vår lille hovedrolleinnhaver sammen med søsteren Aryll og bestemoren sin. Det er et idyllisk sted, som ligger helt sør i det store havområdet kalt the Great Sea. Her finnes det ingen særlige bekymringer, og de to barna har vokst opp i et miljø som tilsynelatende går på å dyrke jorden, utnytte havets ressurser, samt å rett og slett more seg. Din ankomst inn i denne fortryllende verdenen, er faktisk på den samme dagen som den lille gutten har bursdag. Vi blir satt direkte inn i begivenhetene, og alt er så søtt og godt at en uten videre kan glemme alle virkelighetens problemer. Han får en gave av søsteren sin, et teleskop, men hun gjør det klart at han kun får låne det ut dagen. Han går straks i gang med å teste det, og får plutselig øye på en gigantisk fugl som kommer mot øya. I dens skarpe klør skimtes det ei jente. Tett bak fuglen følger et piratskip for fulle seil, og skyter med kraftige kanoner mot det enorme fjærkreet.

Takket være et solid treff midt i tankeboksen, slipper fuglen jenta. Hun får seg en liten luftig tur før hun til slutt lander på toppen av øyas fjell, og søsteren din er ikke sen om å fortelle deg at noen må løpe opp for å finne ut om det gikk bra med henne. Først må du likevel løpe noen ærender, og gjøre deg klar til eventyrer som er i vente. Du har blant annet kommet i den alderen nå, hvor det er tradisjon at alle gutter skal kle seg i uniformen til den kjente helten som reddet verden i det tidligere spillet. Vi snakker naturligvis om Ocarina of Time og Link, som på sett og vis blir forgudet i denne verdenen. Spillet finner nemlig sted flere hundre år etter hendelsene i Ocarina of Time. Det er også sentralt å ta en tur innom forskjellige figurer som forteller deg hvordan spillet skal spilles. Du møter blant annet Orca, øyas selverklærte sverdmester. Han vil lære deg alt du trenger å vite om hvordan du skal kjempe i spillet, og gir deg blant annet ditt første sverd. Kampsystemet fungerer så og si akkurat slik som i Ocarina of Time.

Faktisk er hele kontrollsystemet i Wind Waker identisk med dette spillet. Måten figuren din oppfører seg på, slik som å rulle bortover bakken, hoppingen - mer eller mindre alt er som i Ocarina of Time. Du har også det kjente målsystemet. Du kan låse deg på en figur eller en gjenstand ved å holde inn L-knappen, der etter for å bevege deg i hvilken som helst retning, men likevel hele tiden være fokusert på målet ditt. Det gjør det lettere å treffe ting, for eksempel. Du kan bevege kameraet med C-stikka for et bedre overblikk, og kameraføringen generelt i Wind Waker er svært bra. Av og til låser den seg inn i en spesiell situasjon for å gjøre det enkelt for deg, og dette skjer helt dynamisk i forhold til hvor du befinner deg.

Grensesnittet fungerer også veldig godt. Oppe i høyre hjørne av skjermen ser du et overblikk over knappene på håndkontrollen. Du kan enkelt knytte opp gjenstander mot forskjellige knapper, akkurat slik du selv vil. Du kan eksempelvis gjøre det slik at Z-knappen skal brukes til å dra opp teleskopet, om du ønsker det. Du kan hele tiden flytte rundt på gjenstander og hvilke knapper som de skal aktiveres med, noe som er veldig greit når du trenger ulike midler i ulike situasjoner. Alt dette er faktisk med på å gjøre kontrollsystemet i Wind Waker tilnærmet perfekt - alt fungerer så godt det bare kan, og selv om noen sikkert finner noe å utsette på det, gjør det spillopplevelsen så enkel som overhodet mulig.

Uforglemmelige figurer
Etter mye trening, jubling over å faktisk sitte og spille Wind Waker, er det på tide å redde den stakkas jenta som falt ned på toppen av Outset Islands høytragende fjell. Eventyr ligger rundt hver eneste sving, og her er det bare å suge til seg alle de råflotte opplevelsene som spillet har å by på. Wind Waker er mye mer et ulinært eventyrspill, enn det som kanskje er typisk for denne sjangeren. Du kan stortsett går hvor du vil når som helst, men den røde tråden som historien følger ligger der alltid for deg å følge. Bortsett fra hovedhistorien, er det også en rekke mindre oppdrag å godte seg med i spillet. Mange av spillets figurer har et eller annet du kan gjøre for dem, og som regel er oppgavene relativt underholdende.

Her finner du ikke de søvnfremkallende "lever eplepaien min hos Ole"-oppgavene. De er moderat kreative for det meste, slik som å måtte samle inn griser, for så å kaste dem inn i bingen igjen for å motta din rettferdige belønning. Kom tilbake litt senere i spillet, og grisen er kanskje dobbelt så stor som den var - det er hele tiden noe dynamisk med verdenen i Wind Waker. Når vi først snakker om figurer, ville det vært kriminelt å ikke nevne hvor karakteristiske de alle er. Når du redder jenta på toppen av fjellet, som for øvrig heter Tetra og viser seg å være lederen for de "fryktede" piratene, begynner et eventyr som vil introdusere deg til en hel besetning av uforglemmelige figurer. De har alle sine væremåter, sitt unike utseende og personlighet. Stemmer finnes det ikke i spillet, men stort sett alle har en liten "heisann"-lyd som spilles når du først tar kontakt med dem. Noen av disse er latterlige, kanskje spesielt Tingle (en liten, misforstått alv som vi kommer tilbake til) som har en særdeles morsom stemme. Wind Waker er en oase av sensasjonelt design, velformulerte dialoger og mest av alt - figurer som flytter rett inn i hjertet ditt. Og der vil de bo i flere år fremover - tro meg.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden