Anmeldelse

Thrustmaster 360 Spider Racing Wheel

Mens Logitech har valgt MOMO som inspirasjon og samarbeidspartner for sine ratt har Thrustmaster skaffet seg retten til å bruke Ferrari som modell. Ikke et dårlig utgangspunkt for noen av dem, men det skal mer enn et kjent navn og en eksklusiv logo til for å gjøre et ratt til en positiv opplevelse.

Likevel brukes Ferrari for alt det er verdt. Esken er full av røde sportsbiler, gule logoer og velkjente tallkombinasjoner, noe som selvfølgelig er med på å skape visse forventninger. Inntrykket de fleste har av Ferrari er en kompromissløs, gjennomført racer, kjemisk fri for billige løsninger og simpel plastikk. Skuffelsen var derfor stor når esken ble åpnet. Under lokket lå et lite, stakkarslig ratt. Ved første øyenkast så det nokså spinkelt ut.

Særlig bedre ble ikke inntrykket da rattet ble løftet ut. Rattet ser ikke bare simpelt ut, det føles simpelt også. Dessuten er det forbausende lett, noe som sjelden tyder på solide materialer og god kvalitet. Riktignok er rattet Ferrari-rødt og har den velkjente logoen plassert i midten, men der stopper også alle assosiasjoner til den italienske sportsbilen. Rattet er lite og tynt bygd, og produsert i 100% hardplast. Følelsen er alt annet enn eksklusiv. Plasten har mattere utseende der hendene skal ligge, men dette er ikke annet enn gummi-imitasjon (tro det den som kan). Rattet er nemlig akkurat like hardt og glatt her som ellers. Videre er mange av knappene rett og slett elendig plassert. Ettersom rattet ikke kommer med pedaler må nødvendigvis gass og brems sitte på selve rattet. Dette har Thrustmaster løst ved hjelp av to analoge hendler bak rattet, akkurat der du ville vente og finne knapper til sekvensielt gir. Disse hendlene har relativt lang vandring og god motstand, så fartstilpassingen går greit, men det er noe prinsipielt feil med å gasse med hendene. Giring må gjøres med knapper i sentrum av rattet. To knapper er plassert ut mot venstre side, og to ut mot høyre, men plasseringen av disse er ikke helt gjennomtenkt. Det er fult mulig å nå de uten å flytte hendene, men ikke uten betydelig fingerakrobatikk. Dårligst plassering har kanskje likevel d-paden som er plassert ned mot venstre av rattets sentrum. Denne sitter slik at normale tomler ikke har den minste sjanse til å nå den fra et vanlig grep. Dette er ikke noe problem i de fleste bilspill, men når du skal navigere i menyer og lignende vil du garantert irritere deg over at det ikke finnes noen logisk plassering for hånden når den skal tas i bruk. Den mest effektive måten å bruke d-paden på er faktisk å trykke på den med strak pekefinger, omtrent som når du taster telefonnumre med en vanlig hustelefon. Ikke føles den spesielt forseggjort heller, men det er i og for seg et mindre problem. Resterende knapper er spredt mer eller mindre tilfeldig rundt på rattet, og har det til felles at de alle virker svært billige og skranglete.

Ubrukelige festeanordninger
Rattet har to mulige festemåter. Den Thrustmaster har fokusert mest på er en medfølgende lårstøtte. Denne støtten monteres enkelt under rattet, og hele makkverket plasseres så i fanget. Støtten har groper til lårene, men disse kan ikke tilpasses individuelt. Gropene er derfor svært store for at alle skal kunne tre de ned på lårene. Resultatet er at de passer de færreste. Rattet blir i praksis liggende løst på fanget. Skal antydning til feste oppnås må lårene hele tiden presses utover for å låse fast rattet. God trening, ja vel, men ikke akkurat en genial konstruksjon. Da er det vel en god ting at rattet også skal kunne festes til et bord? Nei! Rattet har et ·hakk· som er tilpasset en bordkant, og fire gummiføtter under som glisikring. Dette kunne sikkert fungert greit hvis det bare fantes noen måte å skru det fast, rattet ligger nemlig bare løst på bordet. Som om ikke det var ille nok; rattet blir ikke liggende der selv engang. Tyngdepunktet er alt for langt frem, slik at dersom du ikke sitter og presser rattet inn og ned vil det tippe ned på gulvet. Det kan være her den korte ledningen kommer inn i bildet; for å hindre rattet fra å dette i gulvet. Problemet med bordfeste har jeg likevel en kurant løsning på: Ta en dråpe superlim mellom hver av de fire gummiføttene og det nye salongbordet, og press ned noen sekunder. Sitter upåklagelig, men jeg vil anbefale deg å spørre mamma først (forfatter fraskriver seg herved ethvert ansvar for ødelagt inventar og fastlimte fingrer).

Ikke spesielt lovende dette, men rattet skal da testes i spill også før noen konklusjon kan trekkes. Her har Thrustmaster alt å vinne. Etter alle elendige løsninger kan det vanskelig bli særlig verre. Dessverre er det ikke mye å glede seg over her heller. Riktignok er det mer naturlig å kjøre bil med ratt enn med gamepad, men det skulle da bare mangle. I tillegg til at ratte må tviholdes på plass under kjøring, er motstanden i det dårlig. Fjæren som returnerer rattet til nullpunkt er alt for kraftig. Det er riktignok ikke alle biler som har servo, men det burde da ikke være grunn god nok til å lage et ratt som best av alt simulerer en gammel lastebil. Nåja, simulerer og simulerer. Et virkelig ratt spretter ikke tilbake til sentrum på brøkdelen av et sekund når det slippes, det gjør dette. Presisjonen er godkjent, men det retter ikke opp inntrykket i stor grad. En annen flott finesse på rattet er at det har støtte for ·vibration·. Denne light-utgaven av Force Feedback var kort fortalt grusom. Det ristet som en gammel blodtrimma moped i fritt fall, men ikke i rattet, det var basen som rista. Det tok ikke mange minuttene før denne effekten ble deaktivert i spillet. Spill som mot formodning ikke har mulighet til å deaktivere rumble er med andre ord forbeholdt de spesielt interesserte.

Konklusjon
Ferrari er nøye med hva de lisensierer varemerkene sine til, et elendig produkt ville de aldri godkjent. Feil! De gjør tydeligvis det. Dette rattet er ikke annet enn billig hardplast og enkle løsninger fra ende til annen. Jeg kunne inntil nylig tenkt meg en Ferrari, men er dette virkelig en replika (slik Thrustmaster hevder) så er saken helt klar; jeg vil ikke ha en Ferrari 360 Spider om du så kaster den etter meg! Kvalitetsfølelsen er fullstendig fraværende, rattstammen slarkete, og festeordningene elendige. Knappene er svakt plassert, og pedaler mangler. Hva skal vi trekke frem som positivt da? Tja, Ferrari-logoen er utvilsomt stilig, men den sorte hesten på gul bakgrunn kan ikke redde et elendig produkt. Presisjonen er godkjent, men ikke mer, og rattet er lite og hendig å transportere. Det var vel det hele. Sving rundt dette rattet med god klaring (eventuelt kjør over det).

Siste fra forsiden