Anmeldelse

Tiger Woods PGA Tour 08

Tiger Woods PGA Tour 08 på Wii er morsomt og ekstra interaktivt.

Golfværet har glimret med sitt fravær i sommer, og flere opplever nok fortsatt at svingen er rusten – selv om vi er godt ute i september. Tiger Woods PGA Tour 08 på Wii er redningen for deg som bare ikke orker å trosse vind og nedbør for å dra på golfbanen. Her får du en nesten like morsom og spennende opplevelse, uten å forlate stua. Du kan gå fra bane til bane og spille mot verdenskjente spillere, eller gå noen hull mot likesinnede venner. Uansett hva du gjør, dette spillet krever plass hvis du skal nyte det fullt ut. En skikkelig sving er nemlig en fare for både personer og møblement.

Skjermbilde fra Wii-utgaven.

Ny dimensjon

Vi har allerede omtalt Tiger 08 på PS3 og Xbox 360, og utgaven på Wii har mye av det grunnleggende til felles med sine brødre på de andre stasjonære konsollene. Likevel skiller Wii-utgaven seg ut, både positivt og negativt. Det mest åpenbare er kontrollmulighetene på Nintendo-konsollen. Bevegelsesfølsomhet gir spillet en ny dimensjon. Fjorårsutgaven var variabelt når det gjaldt kontrolleren. I år har dette aspektet blitt langt bedre på Wii. Da fungerer også spillet skummelt bra, dette er topp underholdning!

Noe av det som gledet meg mest med kontrolleren er hvordan man aktivt kan bruke sideskruene «draw» og «fade». Dette er lagt inn på en glitrende måte når du svinger kølla, og gir umiddelbare resultater. Ved en liten vri den ene eller andre veien får du en flott bue på ballen, i tillegg til at den går noe høyere enn normalt (loft). Den konvensjonelle svingen fremstår mye mer solid enn i utgaven som kom for drøye seks måneder siden. Følelsen av å ha kontroll er i langt større grad et faktum, dette er snasne saker! Hadde jeg hatt en mer romslig stue skulle jeg vurdert å teipe kontrolleren fast til en av golfkøllene mine, da hadde opplevelsen blitt total.

Hvis du føler deg litt lat, kan du alltids kjøre sofaløsningen. Du kan nemlig stille inn den bevegelsesfølsomme kontrolleren slik at svingen kan tas mens du sitter komfortabelt på stumpen. Dette er et fint alternativ, men for undertegnede er det viktig å stå og svinge når man først spiller Wii-versjonen. Du kan også kjøre en klassisk sving med styrespaken på Nunchuck-kontrolleren. Igjen, det er greit å ha alternativet – men jeg ser ikke helt poenget. De uhyre interaktive kontrollmulighetene er jo det som skiller Wii-versjonen fra de andre formatene, hvorfor bruke det klassiske styresystemet da?

Skjermbilde fra Wii-utgaven.

Det eneste negative med den bevegelesfølsomme kontrolleren er at du ikke kan bestemme «loft» i stor grad. Ved nærspillet rundt greenen er det spesielt viktig å kunne bestemme hvilken vinkel ballens bane skal være når den treffe bakken, her er for eksempel Xbox 360-versjonen mye bedre. Jeg forstår at det kan være vanskelig å implementere hvordan kølla treffer ballen når du slår, men det hadde vært moro å sett hvordan resultatet hadde blitt.

Puttingen har også fått en ansiktsløfting i Tiger 08. En ny måler viser mye klarere kraften du bruker i pendelbevegelsen, og det blir dermed lettere å lære seg hvordan man skal prestere på et jevnt høyt nivå. Puttinhjelp er det også å få. På hver green har du en begrenset tidsperiode til å faktisk utføre hele putten, med det resultat at du ser nøyaktig hvor ballen går. Noen vil kanskje si at dette gjør den siste fasen i spillet for lett, men jeg tror en slik løsning er nødvendig for å sikre at frustrasjonen ikke bygger seg opp på greenen. Dessuten er det ikke alltid like lett å lese hvordan underlaget heller, til tross for at greenen er godt merket med helningsgrad og retning.

God tvilling

Med unntak av kontrollmulighetene har Tiger 08 på Wii mye til felles med tilsvarende spill på 360 og PS3. Du kan lage din egen spiller, og utvikle ham til å bli verdens beste. Dette gjør du blant annet gjennom «Tiger Challenge», trening og PGA Touren. Det er likevel verdt å merke seg at Wii-utgaven bruker det gamle ferdighetssystemet, noe som betyr at det ikke settes tak på dine ferdigheter med jevne mellomrom. I tillegg vil selvtilliten til spilleren din hele tiden endre seg, avhengig av slaghistorikk med spesielle køller og på ulike hull. Totalpakken er i det hele tatt meget solid, her kan du nesten drukne deg selv i moduser som har med golf å gjøre.

Skjermbilde fra PS2-utgaven.

Det sier seg selv at Wii ikke kan konkurrere med 360 og PS3 når det gjelder grafikk, det gir også Tiger 08 et tydelig inntrykk av. Likevel synes jeg EA har gjort enn bedre jobb med 08-utgaven enn 07-versjonen. Ja, det visuelle blir fortsatt grøtete på en stor HD-TV, men jeg synes fargene er friskere og mer imøtekommende i Tiger 08. Dessuten flyter det svært godt, og du vil neppe oppleve hakkingen som tidvis skaper problemer i PS3-versjonen. Menyer i spillet er spesialtilpasset pekeren. De er kanskje ikke lekre, men minimalistiske og funksjonelle. Jeg lurer likevel på hvor publikum har tatt veien. Jeg hører at de jubler, men ser ikke en sjel – er jeg i ferd med å bli gal?

Bortsett fra jublende spøkelser er det lite å snakke om når det gjelder lyden. Den er stort sett av samme kvalitet som på de andre formatene, der musikken og kommentatorene har fått seg en ørliten oppdatering. Det er greit for musikken sin del, men kommentatorene trenger snart en skikkelig overhaling. De fleste frasene har vi hørt før, og det irriterer fortsatt like mye hver gang de lirer av seg irriterende feil. Hva med å starte fra bunnen av neste år, EA?

Tiger 08 er et spill som bør deles med andre, akkurat som Smil-sjokoladen. Du kan riktignok ikke spille over nett, men den lokale flerspillerdelen er til gjengjeld fantastisk morsom. Her kan opptil fire spillere kjempe mot hverandre i en haug med ulike kamptyper. Selv om minispillene og de litt obskure måtene å kåre en vinner er kule, er det likevel slagspill som er vinneren i min stue. Her spiller man 18 hull, og den som er flest slag under par vinner. Klassisk, men langt fra kjedelig.

Du kan også forstyrre motspillere ved å plage dem med ulike lyd- og bildeeffekter når de skal slå – slik som å tute med et bråkete horn. Hvorfor dette er med, skjønner jeg ikke. Golf handler om å være sportslig, da passer det seg ikke med slikt tull. Kall meg gjerne grinete, men enkelte ting lefler man ikke med.

Konklusjon

Jeg har sverget til Xbox 360-utgaven av Tiger Woods PGA Tour 07, fordi det var den jeg opplevde som mest solid av de forrige versjonene. Tiger Woods PGA Tour 08 til Wii gjør at oppmerksomheten min må deles mellom to formater det neste året. Kontrollmulighetene er glimrende, og føles mye mer solide enn i Tiger 07. Jeg fryder meg hver gang jeg skal knerte til ballen, og det er en attest om godt og morsomt gameplay. Enda bedre blir det når man samler et par kompiser til kamp i stua. Da blandes golfglede med ekstremt konkurranseinstinkt. Tiger hadde ikke hatt en sjanse, tro meg.

Siste fra forsiden