Halo: Combat Evolved
Tilbakeblikk
Halo: Combat Evolved (Bilde: Microsoft)

Halo: Combat Evolved

Historien om da Bungie forandret skytespill-sjangeren for alltid

Vi ser tilbake på det første eventyret til Master Chief mens vi venter på Halo Infinite

Halo-serien har lenge vært å regne som flaggskipserien til Xbox. Ved lanseringen av fjorårets nye Xbox-konsoller var det nok en gang den gjenkjennelige grønne rustningen til Master Chief som skulle være trekkplasteret (det var riktignok ikke akkurat sånn det ble). Selv om serien har hatt mange populære innslag gjennom de siste 20 årene, virker det til å være en utbredt oppfatning at serien trenger et friskt pust etter forrige konsollgenerasjon.

Med Halo Infinite lover 343 Industries å gå tilbake til røttene og hente inspirasjon fra de første spillene, som i sin tid ble utviklet av Bungie. Men hva var det egentlig som gjorde Halo så spesielt i utgangspunktet? 

Fra Apple til Microsoft

Historien til den grønne supersoldaten begynner merkelig nok på Mac World i 1999 av alle ting. Steve Jobs sto på scenen og skulle fortelle om alle de nye spillene som var planlagt for Mac i tiden fremover. Bungie, som gjennom 90-tallet hadde vært en profilert spillutvikler for Apple, hadde gjort klar en avdukingstrailer for sitt neste storspill. Traileren viste store, åpne landskap, fargerike aliens og kjøretøy i en utenomjordisk setting.

Lite visste Bungie at dette skulle bli deres største hit så langt. Planen var å slippe Halo året etter til Mac og PC. Traileren vekket stor interesse hos tilskuerne, og spillpressen lagde mye blest ut av det som ble presentert. Spillet så ut som noe helt nytt med både åpne landskap og spennende action, og hva var den musikken?

Samtidig var det mye som foregikk i Xbox sitt hovedkvarter. Microsofts planla sitt første store inntog i konsollbransjen, som siktet på en lansering i 2001. De var godt i gang med utvikling av sin egen konsoll, men en ting manglet fortsatt: de måtte sikre et stort lanseringsspill for å skille seg ut blant de andre konsollene. Tidlig i 2000 annonserte Microsoft at de planla å kjøpe Bungie, og ta over utgivelsen av Halo. I markedsføringen som ledet opp til lanseringen av den originale Xbox-en ble Master Chief fort en slags maskot for maskinen. Selv om spillet fortsatt fikk en PC-lansering til slutt, var det nok en smule bittert for Mac-fansen å få et storspill revet bort etter den originale annonseringen. Visstnok vakte det også en reaksjon fra Steve Jobs personlig.

Mellom de første trailerne og utgivelsesdatoen gikk Halo gjennom store endringer. Bungie eksperimenterte med alt fra kameravinkler til miljødesign, og jobbet med å sette sammen nivåene i spillet.  Ifølge utviklere som jobbet på spillet var det mye usikkerhet om flerspillerdelen i det hele tatt skulle være med i sluttproduktet, men den ble likevel kastet inn mot slutten av utviklingen, mest som en ettertanke.

Halo: Combat Evolved Bilde: Microsoft

Styrespak-sikting gjort riktig

Halo kom ut til lanseringen av Xbox, og var en megahit. Historien var spennende, nivåene var store og varierte. Flerspillerdelen ble også overraskende populær, spesielt med tanke på at Xbox ikke hadde nett-funksjonalitet enda. Men kanskje viktigst av alt hadde de fått til førstepersons-skyting på konsoll. Det høres kanskje ikke så grensesprengende ut nå, men gode konsollskytespill var ikke normen for 20 år siden. Noen gode eksempler hadde man riktignok sett, som Goldeneye på Nintendo 64. Men Halo føles som det neste store steget for sjangeren.

I tillegg til den gode styringen kunne spillet skilte med et variert våpenarsenal og over gjennomsnittet smarte fiender. The Covenant føles som mer tenkende motstandere enn det man var vant til. De kommuniserte seg imellom og kunne fort finne på å flanke deg når du minst ventet det. På de høyere vanskelighetsgradene betød dette at man måtte gå frem forsiktig, og følge med på oppførselen deres for å overleve.

Halo: Combat Evolved Bilde: Microsoft

Historien er kanskje minimalistisk i forhold til moderne historiedrevne spill, men den var stort sett fortalt på en god måte. Det første brettet starter med at Master Chief blir tint opp etter å ha vært nedfryst i X antall år. Du befinner deg på romskipet Pillar of Autumn, som er på vei mot en mystisk ring i verdensrommet. Videre følger en serie oppdrag med mål om å finne ut hva ringen er. Den viser seg å være et intergalaktisk supervåpen, som kalles Halo. Videre går de resterende oppdragene i spillet ut på å avdekke mysteriene som skjuler seg på Halo, og stoppe The Covenant fra å utslette menneskeheten.

Rollegalleriet er ikke det mest originale, og inneholder en science fiction klisje eller to, men det gjøres en god innsats i å hinte om et større univers. Både senere spill og bøker har bygd ut dette universet betraktelig, men mye av grunnarbeidet kan spores tilbake til Combat Evolved. Resultatet er at det føles som man kun utforsker en liten del av gigantisk univers, med en bakgrunnshistorie man så vidt får se overflaten av. Det er fortsatt et av de kulere science fiction universene man kan utforske i spillform. 

Musikken til Marty O' Donnell og Michael Salvatori  er fortsatt i en klasse for seg selv, og inneholder mange musikalske temaer som ble gjengangere i senere spill. Lyd-designet som helhet gjør en utrolig effektiv jobb med å bygge opp under stemningen på en måte som som får Halo-universet til å føles storslått og mystisk ut. Hovedtemaet bruker for eksempel en blanding av synthmusikk, strykeinstrumenter og et gregoriansk munkekor, som gjør det både gjenkjennelig og unikt.

Grafikken var på sin side svært avansert, noe som både kom frem i form av granateksplosjoner og ansiktsdetaljer på menneskene. Bungie dro definitivt sin del av lasset for å vise at Xbox var en seriøs spillmaskin, og på mange måter kraftigere enn konkurrentene. Kanskje mer enn noe annet lanseringsspill, var Halo et spill som gjorde at man hadde lyst til å kjøpe den tilhørende konsollen.

De siste nivåene i kampanjen bærer litt preg av en forhastet utviklingsperiode for å rekke lanseringsvinduet til Xbox, hvor miljøer fra tidligere brett brukes på nytt. Men mye av det reddes inn av en solid kjerne. De fleste av våpnene føles unike og kraftige ut, og kombinert med den solide kunstige intelligensen på fiendene er det også gøy på andre og tredje gjennomspilling. 

Halo: Combat Evolved Bilde: Microsoft

Alle ville ha en «Halo-killer»

Halo landet respektabelt på 97 på Metacritic i sin tid, og fikk flere oppfølgere. Det ble en større del av populærkulturen enn både Bungie og Microsoft kunne forutse, og FPS-tilhengere begynte å spekulere i hva som kunne toppe Halo, eller bli en såkalt «Halo Killer». Bungie fortsatte å bygge videre på formelen i oppfølgerne. Selv om Bungie for lengst har overlatt serien til 343 Industries, er det fortsatt en av de største skytespillseriene på markedet. Det føles allikevel litt som at de nyere spillene har mistet mye av statusen man pleide å forbinde med Halo. Når man snakker om toneangivende skytespill fra de siste årene er det nok få som tenker på Halo 5. 

Men selv 20 år senere, er det mye som imponerer med det første innslaget til Bungie. Nivåene har en lineær progresjon, men du står ofte fritt til å velge hvordan du vil håndtere situasjonene. Vil du kjøre bil eller tanks? Angripe på nært hold eller holde deg på trygg avstand? Nivåene kan deles opp i store lekekasser hvor du selv velger hvordan du går frem. Dette gir en gjenspillingsverdi av de sjeldne i skytespillsjangeren.

Halo: Combat Evolved Bilde: Microsoft

Det originale spillet har blitt gitt ut på nytt flere ganger, og er nå tilgjengelig på Xbox One, Series X/S og PC. Nyversjonene av spillet støtter også flerspiller og samarbeidsspilling over nett. Dette er definitivt den beste versjonen av spillene som har vært tilgjengelig, og absolutt verdt en titt for de som er nysgjerrige. Grafikken fikk også en overhaling i 2011, som er tilgjengelig i alle versjonene siden. Hvis man foretrekker den gamle grafikken er denne også ivaretatt og tilgjengelig med et knappetrykk.

Mye av det som forbindes med identiteten til Halo ble etablert helt i starten, og har blitt med videre i oppfølgerne. Halo ble også en viktig brikke i den originale Xbox-en sin identitet. Konsollen hadde vært betraktelig mindre attraktiv om ikke Bungie hadde blitt kjøpt opp, og man kan spekulere i om konsollene til Microsoft hadde slått an i nærheten av like bra om ikke det hadde vært for Halo.

Veien videre

20 år senere er fortsatt Halo et godt skytespill, selv om det kanskje ikke er helt åpenbart å se hvorfor det var så banebrytende da det kom ut. Det første spillet i serien hadde en frihetsfølelse som serien aldri helt har funnet tilbake til i senere iterasjoner.

Selv om det har kommet mange oppfølgere og sidespill, kan man argumentere for at Halo ikke er det ikonet det en gang var. Kanskje det er nettopp denne frihetsfølelsen 343 må finne tilbake til for å komme seg tilbake til seriens gamle høyder?

Halo-serien er tilgjengelig på Xbox One, Series S/X, Windows Store, og Steam. Samtlige spill er også inkludert i Game Pass på PC og Konsoll.

Kommentarer (25)

Forsiden akkurat nå

Til toppen