TimeSplitters: Future Perfect

Et hovedfokus på flerspillerdelen har alltid vært et sikkert kjennetegn ved TimeSplitters-franchisen. I det første spillet var ikke enspillerdelen mer enn et knippe flerspillerbaner på tidspress mot en garnison av fiender. TimeSplitters 2 kom med en noe mer fyldig enspiller hvor en måtte gjennomføre flere oppdrag på ulike brett, men det eksisterte ikke noe mer enn en syltynn rød tråd, rent historiemessig. Utviklingen har vært lineær, og dermed kan det tredje spillet i serien by på en gjennomført og underholdende enspillerdel - samtidig som det ivaretar de feiende flotte spillermulighetene for deg og dine kamerater.

Vin Diesels utfordrer
I "Story Mode" får du muligheten til å bli kjent med den überbarske Cortez, og det hele starter et par hundre år etter det andre millenium. Ditt oppdrag er å sørge for at opphavet til menneskehetens største problem, aldri fant sted eller eksisterte. Menneskene er på randen til undergang, i kamp mot en overflod av udyr med uvisst opphav. Ved hjelp av tidskrystallene får Cortez muligheten til å foreta tidsreiser, og forhindre skapelsen av disse kreaturene. TimeSplitters byr på vidt forskjellige scenarier med disse tidsreisene. I 1969 slår Cortez lag med den kule og avslappede agenten Harry Tipper, mens han i 1994 skallebanker zombiehorder i en forlatt herregård, for å nevne noe. Historien er fullspekket av klisjerte replikker og vendinger, noe som underbygger den banale fornøyelsen. Hovedpersonen Cortez får deg til å strekke på smilebåndet med spillverdenenes barskeste stemme og framtoning, nest etter fengselsfuglen Riddick. Og hvem kan vel motstå en spillhelt av et slikt kaliber?

Disse tidsreisene skaper også historiemodusens tøffeste øyeblikk, i det Cortez møter seg selv i levende live. Alt tullet med tiden har skapt såkalte ormehull, og flere versjoner av spillets protagonist. For å nevne en situasjon: Cortez står foran en låst dør, og aner ikke hvordan han skal komme seg videre. Plutselig hører han en stemme, og i en luke i taket kan han se seg selv, som gir han nøkkelen. Når du nærmer deg slutten av brettet, gjentar situasjonen seg med akkurat de samme replikker og vendinger. Men, denne gangen er det den Cortez-en du styrer som kaster ned nøkkelen. Slike finurlige sekvenser støter man på med jevne mellomrom, og i noen situasjoner må også fortidens og fremtidens Cortez hjelpe hverandre i selve spillet. Dessverre inneholder spillet altfor få øyeblikk av denne sorten. Å se at det som faktisk er interessant med historien forekommer sjeldent, er skuffende. For utenom disse tilfellene er historien rimelig forutsigbar, og uten store overraskelser, eller hendelser som får deg til å fable om mulige teorier.

Historiemodusen kan også spilles kooperativt med en kompis, noe som byr på en hel del moro. Denne muligheten dekker dog ikke over det faktum at Cortez sitt eventyr rett og slett er for kort. På normal vanskelighetsgrad er showet kjørt i gjennom på en fem-seks timer, og selv om historiemodusen evner å underholde hele veien, skulle man kunne forvente et lengre eventyr. Heldigvis er det andre enspillermuligheter som på god vei kompenserer for dette. I arkadeligaen skal man kjempe mot datastyrte spillere i ulike scenarier, i en kamp om et vidt sortiment troféer. Modusen "utfordring" bygger på noe av det samme, men her får man også prøve seg på bisarre aktiviteter som kattekappløp og mursteinskasting. Har du lyst til å skilte med de tøffeste spillkarakterene ovenfor dine venner, er er det bare å stå på. Så godt som alle de 150 ulike spillkarakterene oppnår man nemlig som ensom spiller.

Flerspillervalgets kvaler
Når du etter en stund inviterer et knippe kamerater, får TimeSplitters: Future Perfect mulighet til å skinne i all sin glans. Spillet inneholder nemlig et ganske så heftig utvalg av flerspillermodi, som innholdsmessig holder en god variasjonsbredde. En finner alt fra den velkjente "Capture the Flag" til den noe mer ukjente "Monkey Assistant". I sistnevnte får den som ligger på siste plass, hjelp fra en liten skvadron med tungt armerte aper. Og jeg kan bekrefte: en spiller med apehjelp kan vise seg å bli ganske så dødelig. Andre modi er for eksempel "Vampire" hvor en hele tiden må drepe for å holde seg i live, og "Assault" hvor man enten skal innta en base, eller forsvare den.

Alt dette kan spilles med datastyrte spillere, og en kan selv velge vanskelighetsgraden. Men, treffsikkerheten er nesten det eneste som forandres ved å øke vanskelighetsgraden. I modi hvor lagarbeid er en nødvendighet, er dine datastyrte venner langt ifra de mest pålitelige taktikerene. Forhåpentligvis har du også spillende venner av kjøtt og blod i din omgangskrets, for med sluntrende kunstig intelligens er det det eneste som virkelig duger. TimeSplitters inneholder også en online-modus, hvor man kan spille med opptil 16 spillere fra hele verden, såfremt en har konsollen sin oppkoblet til Internett. Dette tilbudet har Gamer.no dessverre ikke hatt anledning til å teste, men vi kan i det minste fortelle at den ser lovende ut.

I tillegg til det flotte utvalget av muligheter som allerede er beskrevet, inneholder TimeSplitters: Future Perfect et meget stilig verktøy vi sjeldent ser i konsollbaserte skytespill: en brettredigeringsverktøy. Her kan man sette sammen dine egne brett, ved å velge fra en haug med ulike former og fasonger. En kan også velge hvor spillerne skal starte, hvor man finner hjelpemidler, og så videre. Den intuitive utførelsen gjør at man finner forholdsvis fort frem. Nå skal det nevnes at dette ikke er noe mange vil bruke tid på, men det er stilig å se at muligheten er der, og at den er gjennomført. Kreative sjeler vil kunne uttrykke seg, uten å måtte sette seg inn i avanserte dataprogram og andre fiksfakserier.

Godt for øre og øye
Ettersom man i historiemodusen farter rundt til forskjellige tider og steder, får man oppleve en del ulik kultur og arkitektur. Free Radical har ikke gjort en dårlig jobb med skildringen av dette, men den er slettes ikke overveldende god. Noen ganger føler man at hvor man befinner seg er uinteressant, så lenge en kan lage trøbbel med pumphagla. Dette forsterker følelsen av at det hele er forholdsvis meningsløst. Underholdende, men likevel grunt. Ellers stiller TimeSplitters: Future Perfect opp med velmodellerte og animerte karakterer. Begrep som leppesynkronisering og lignende finnes det lite av, men det visuelle er høyst velfungerende.

Der hvor grafikken svikter en smule med å skildre stemningen, gjør lyden en god innsats. De ulike spillkarakterenes replikker er velskrevede, velspilte, og en god hjelp til miljøskildringen. Spillets technomusikk gjør en god jobb i den tempofylte flerspillermodusen, men et noe større musikkrepertoar hadde ikke vært å forakte. Flere av våpnenes lydeffekter er forbausende godt gjennomført, og de gir en ekstra deilig krydderpiff på maten.

Konklusjon
TimeSplitters: Future Perfect er, med et heftig utvalg av muligheter og variasjoner, en flerspillerkaskade som ligger og snuser på toppsjiktet. I tillegg kan det også skilte med en forholdsvis gjennomført enspillerdel, i motsetning til sine forgjengere. Likevel får en den vage følelsen av at man har sett det før, hørt det før og spilt det før. TimeSplitters bringer ikke mye nytt på banen. Er du ute etter en meningsfylt førstepersonsskyter som er noe mer enn tanketom våpenaction, bør du tenke deg noe om før du anskaffer deg denne tittelen. Men om du derimot er på utkikk etter et minimekka av spillmuligheter for deg og dine kamerater, da kan ikke TimeSplitters: Future Perfect slå feil.

Kommentarer (1)

Forsiden akkurat nå

Til toppen